Filmanmeldelse «Caught Stealing»: Shit happens

1 week ago 5

«Caught Stealing»

Med: Austin Butler, Regina King, Zoë Kravtiz, Matt Smith, Liev Schreiber, Action Bronson, Bad Bunny

Regi: Darre Aronofsky

Premiere på kino fredag 29. august

Action/krim/komedie. USA. 15 år. 1 time og 47 minutter

Etter eksessene i «Mother!» (2017) var den høyspente Darren Aronofsky i sårt behov av en hit. Han fikk den med tårepersen «The Whale».

Nå vil han ha én til. Og kommer til å få det, tror jeg, med en film som ikke bare er forgjengerens diametrale motsetning, men også ulik det meste – vel, alt – han har foretatt seg tidligere. Mine damer og herrer, møt Darren Aronofsky (56) – mørk gangsterkomedie-auteur.

Hanks (Austin Butler) lovende baseball-karriere tok slutt da han i stor fart kjørte inn i en stolpe. Kua han svingte unna for å redde, overlevde, Hank selv fikk beinet ødelagt, kompisen som satt i passasjersetet døde.

10-15 år senere, i 1998, bor han på den andre siden av landet, i et New York som inntil videre har noen få ikke-gentrifiserte enklaver, deriblant Lower East Side på Manhattan. Han jobber som bartender i et høl i veggen.

Hank er ikke ikke bitter for det som skjedde. Men han kan i alle fall trøste seg med en usedvanlig smart og attraktiv kjæreste: akutt-medisineren Yvonne (Zoë Kravitz). Det fysiske forholdet er hot, og hjelper Hank å holde selvmedlidenheten under kontroll.

Skal du se «Caught Stealing»?aJa, den virker kul.bNei, ikke min greie. cKanskje.

En dag banker naboen Russ (Matt Smith) på døren. Russ er en britisk søppel-punker, med mohikanersveis og alt, og nå lurer han på om Hank kan passe katten hans mens han er en tur i gamlelandet?

Hank bedyrer at han ikke er noe flink med katter. Men han er også, som vi vet fra den fatale bilkrasjen, glad i dyr, og dessuten et fundamentalt sett vennligsinnet, hjelpsomt menneske med gode småby-manerer. (Han ringer sin kjære mor i California hver eneste dag). Han sier motvillig «ja».

Det skulle’n ikke gjort, gitt. Snart er det to russiske bulldogg-gangstere i oppgangen. De leter etter noe Russ skal besitte. (En nøkkel, skal det vise seg, ikke noe mer originalt enn det). De etterfølges av politiet, ved en strålende opplagt Regina King, og ikke minst to svært utrivelige hasidiske jøder (Liev Schreiber og Vincent D’Onofrio – kostelige). Men ikke før Hank har fått en ordentlig omgang juling av de to førstnevnte.

Hank skjønner ingen ting. Hva vil de ham alle sammen? Da han våkner opp på sykehuset, sterkt forslått, er tragedien tilsynelatende komplett: Legene har fjernet en nyre, og Hank må slutte å drikke – for godt. Kan det bli verre? Ja.

Herfra og ut byr «Caught Stealing» på mange overraskelser og sjokk, et par av dem direkte vonde. Jeg tenker ikke bare på all den fysiske overlasten som finner sted (Hank er allerede i utgangspunktet god til å falle og slå seg i fylla), og de mange «impulsive» drapene. Men også på et par plott-tvister som er så triste at «Caught Stealing» blir en smule utfordrende å le av og med.

Husker du da Austin Butler fikk røde kinn under VGs intervju?

Komedien er med andre ord mørk, virkelig tragediens nabo. Livet er hardt og urettferdig i denne orgien av korrupte politifolk, meningsløs død, stump vold og narko-langende ortodokse.

Den kjekkas-aktige gangsterkomedien, med sin kalde og likegyldig omgang med død og smerte, er ikke undertegnedes favorittsjanger. Men Aronfoskys amerikanske variant har i alle fall en ganske annen bravur og schwung enn for eksempel den britiske regissøren Guy Richties mange, altfor mange øvelser i disiplinen.

«Caught Stealing» minnet meg noe innmari om Martin Scorseses kvasi-komedier fra epoken da hjernen hans var på sitt mest paranoide: Klassikeren «The King of Comedy» (1982) og semi-klassikeren «After Hours» (1985). Det kan umulig være tilfeldig at Griffin Dunne, som spilte hovedrollen i sistnevnte, har en liten rolle også her.

Alle tre er skikkelige New York-filmer. Rettere sagt filmer fra et New York som muligens ikke finnes lenger. Om den byen er noe å lengte tilbake til, kan saktens diskuteres. Om vi skal legge all den forferdelige volden i «Caught Stealing» til grunn: Absolutt ikke.

Men gjør seg på film da! «Caught Stealing» er ikke filmen Aronofsky kommer til å bli husket for. Sannelig ikke Oscar-åte heller. Men en vellykket sjangerfilm for «de som liker sånt» er det jammen. Austin Butler har ikke vært bedre siden han var Elvis. Det er også et salgsargument.

«Caught Stealing»-stjerna Matt Smith kom med en pussig historie da VG møtte han i 2024:

Read Entire Article