Filmanmeldelse «A Big Bold Beautiful Journey»: Skuffende skjønnhet

4 days ago 5

Pene mennesker, tilsatt sukker.

Morten Ståle Nilsen (film- og TV-anmelder)

Oppdatert fredag 3. oktober kl. 13:45

«A Big Bold Beautiful Journey»

Med: Margot Robbie, Colin Farrell, Kevin Kline, Phoebe Waller-Bridge

Regi: Kogonada

Premiere på kino fredag 3. oktober

Romantisk drama. USA. Tillatt for alle. 1 time og 49 minutter

Regissøren som bare kaller seg Kogonada, er en estet.

Du trenger ikke se lenge på den tredje kino-spillefilmen hans for å merke det. På den lekre scenografien, de mettede fargene, hvordan regnet pøser pittoresk ned og paraplyene er farge-koordinerte i Jacques Demy-stil (svarte, hvite, brune, gjennomsiktige).

Du merker det ikke minst på hvordan han dveler ved de ualminnelig vakre filmstjerne-ansiktene til hovedrolle-innehaverne: Irske Colin Farrell og australske Margot Robbie. Kameraet går tett på dem, drikker dem inn. Farrells ravnsvarte hår og tredagerskjegg, Robbies nesten animé-aktig store øyne og munn.

Hvem kan klandre ham. Film har alltid handlet om estetikk og skjønnhet – også. Det er Farrell og Robbies kamera-forheksende skjønnhet som gjør «A Big Bold Beautiful Journey» mulig å se. Den hadde ikke vært til å holde ut uten dem.

Da David (Farrell) oppdager at bilen hans er blitt låst av en parkeringsvakt, og det begynner å pøse, ringer han et mystisk bilutleiefirma som har hengt opp en provisorisk stensil like ved der bilen hans står fast.

Hos dem ønskes han velkommen av to raringer, spilt av Kevin Kline og Phoebe Waller-Bridge, som synes å ville ha ham til å gjennomføre en slags audition, og insisterer på at han betaler ekstra for en GPS.

David skal i et bryllup. Der møter han Sarah (Robbie), som også er der alene. Senere på kvelden, under festen, skal Sarah si til David at hun er «redd for å såre ham», og deretter stille spørsmålet «vil du gifte deg med meg?». Alt i løpet av tre minutter i den første samtalen de noen gang har hatt. Så går de hver til sitt.

De møtes igjen på hjemveien dagen derpå. GPS-en som bilutleiefirmaet insisterte på, har nemlig magiske egenskaper. Sarah har leid bil hos de samme folkene, og nå sørger disse gifteknivene av noen duppeditter for at disse single, vakre menneskene blir bedre kjent. «Er dere klare for å legge ut på et stort, djervt og vakkert eventyr?» spør dingsen. Ingen av dem har noe å tape.

Ferden går til hendelser og miljøer fra begges barndom og oppvekst, som de reiser tilbake til gjennom trolske dører som er plassert i landskapet langs veien. En fiffig måte for to fremmede å bli raskt kjent på. De to blir vitne til noen av den andres helt formative opplevelser. «Formative as fuck», som Sarah sier.

De blir bedre kjent med seg selv i samme slengen. Og får mulighet til å – om ikke forandre fortiden, så kanskje uskadeliggjøre minnene fra den. Det de kommer til bunns i, er hvorfor begge – to godt voksne og usedvanlig attraktive mennesker – fremdeles er single, begge to.

Og da er det vel bare for disse to å starte et nytt og smertefritt samliv sammen, eller hva? Under regissør Kogonada spektakulære stjernehimmel, med den fete månen?

Da «A Big Bold Beautiful Journey» bytter ut eventyret og magien med psykoanalyse i den tredje akten, var det for meg som om filmen falt til jorden med et mutt dump.

Tråden fra de to første – at overnaturlig intervensjon kan komme godt med i jakten på en livsledsager – erstattes av banalt traume-prat, før filmen ender opp på et utroverdig sukkersøtt sted der alt for mange romantiske komedier har endt opp før den.

Veldig skuffende. Men om du er typen som kan bli tilfreds bare av å glane på Farrell eller Robbie, eller begge, i to timer, er «A Big Bold Beautiful Journey» filmen.

Read Entire Article