Fikk «liggeperm» - ble gravid

Forsvaret har utfordringer med å beholde særlig kvinner når de vil stifte familie. Tjeneste og øvelser langt fra hjemmet preger mange yrkesmilitæres hverdag. Dette er vanskelig å kombinere for nybakte mødre, erkjenner forsvarsledelsen.

Enkelte ledere har gitt kvinner en spesiell permisjon:

– Liggeperm er ikke et offisielt begrep som vi bruker, men det er en tilretteleggingspermisjon, hvor man får reise hjem for å ligge, forteller Dorothea Bade.

Håpet å fortsette på sjøen

Da Christine Langøen var 29 år gammel ville hun få barn. Den gang var hun nestkommanderende på en korvett, marinens raskeste krigsskip. Men, det var vanskelig å bli gravid med en jobb ofte langt til havs.

Selv om ønsket om å få barn ikke er en etablert grunn for å få fri, innfridde skipssjefen permisjon. Langøen bekostet selv reisen, og tok ut fridager.

– Jeg dro hjem i et par dager. Da jeg kom jeg tilbake om bord var det ikke noe mer snakk rundt det. Så ble jeg gravid og var veldig glad for det, sier Langøen.

Men gravide har ikke lov å være om bord bl.a. pga. vibrasjoner og strålingsfare. Langøen måtte på land og få oppgaver der.

Det er i denne fasen forsvaret har slitt med å beholde personell. Flere slutter etter at de forlater operativ tjeneste, i felt.

Det er særlig i alderen i alderen 25 til 35 år at kvinnene faller fra, forteller Bade.

– Flere av ulike tjenestene og stillingene i sjø, luft og hær innebærer at man må deployere til utlandet, eller øve langt fra hjemmet.

– Og familieplanlegging skjer veldig ofte i den perioden av livet, sier Bade.

Christine Langøen ønsket å fortsatt være en del av mannskapet på korvetten, selv om hun ble landfast. Sjefen hennes fant en måte hun kunne bidra, fra basen utenfor Bergen.

– Det som var riktig for meg da var å stå i stilling som nestkommanderende om bord. Og være om bord når fartøyet lå til kai på Haakonsvern. Men når de gikk fra kai, så sto jeg igjen på kaia og kasta trossene.

– Og så fikk jeg en kontorpult inne på skvadronledelsen sitt kontor. Da var jeg fortsatt en del av gjengen. Jeg følte meg fortsatt satset på og ble tildelt relevante oppgaver, forteller Langøen.

Gikk glipp av «helvetesuken» – mistet godkjenning

Bade jobber nå med en sak der en kvinne med kritisk kompetanse, vurderer å slutte.

– Hun får ikke godkjent utdanningen sin fordi hun ikke fikk deltatt på «helvetesuke» da hun gikk ut i fødselspermisjon.

– Med slike eksempler så forstår jeg godt at man velger å slutte i forsvaret, sier Bade.

Ble selv sjef

Etter at Christine Langøen var ferdig med fødselspermen fikk hun gjenoppta operativ tjeneste til havs, på det samme fartøyet. Etter kort tid steg hun i gradene og ble skipssjef. Men, hun ser mange som forlater forsvaret i den samme fasen.

– Jeg tror at det har noe med forventningen til at kvinnen skal være hjemme etter at de har fått barn.

– Istedenfor å se på muligheter for tilpasning og muligheter for å komme tilbake i operativt yrke, så blir heller samtalen om hva blir veien videre for deg nå. For nå kan jo ikke du seile lenger, sier Langøen.

Hun mener at dialogen med en kvinne etter fødselsperm litt for ofte handler om hvordan kvinner kan jobbe i en administrativ jobb i forsvaret, istedenfor ute i en operativ stilling.

Tilrettelegging viktig, beredskap viktigst.

At kvinner slutter i alderen 25–35 år betyr tap av nyutdannet, kompetent personell. Dette er ofte kvinner forsvaret har investert mye tid og penger på å utdanne.

– Jeg ser absolutt at det er en utfordring vi må jobbe med hele tiden, sier Ingrid Gjerde, stabssjef og nestkommanderende i forsvaret.

Hun mener at forsvaret har en vei å gå for å tilrettelegge bedre, men at de samtidig må sette beredskapen høyest.

– Forsvarets oppgaver krever mye øving og operasjoner hjemme og ute, herunder seiling. Det innebærer mye fravær fra hjemmet for mange av våre ansatte, særlig i de operative stillingene.

Samtidig sier Gjerde at de har et sterkt fokus på å bevare kvinner, men også menn med familie i forsvaret. Blant annet ved å gi mulighet til å jobbe nærmere hjemmet i småbarnsfasen.

– Eller at vi tilrettelegger med seilingsmønstre og øvingsmønstre, som gjør at det lar seg kombinere å være både mor og tjenestegjøre i Forsvaret.

Stabssjefen mener utviklingen går i riktig retning. Hun viser til at førstegangstjenesten for kvinner ble innført i 2015, og at det tar tid før kvinner ser på en jobb i militæret som et alminnelig valg.

– Ved sommerens krigsskoleopptak er ca. 30 % kvinner, en økning fra tidligere. Det tror vi vil bidra til å øke kvinneandelen fremover.

Forsvarsledelsen har ifølge Gjerde god dialog med det kvinnelige nettverket, som hun berømmer for gode innspill:

– De gir oss tydelige tilbakemeldinger på hva kvinnene i forsvaret er opptatt av for å ville fortsette.

– Men kan utstrakt tilpassing til ansatte gå ut over den militære beredskapen?

– Beredskapen vår setter vi i høysetet hele tiden. Så må vi klare å finne gode kombinasjoner for både å løse oppdraget, men også ta vare på våre ansatte i de ulike fasene i livet.