Fiffig! Anmeldelse: Erik Eikehaug: «Alle elsker Kari»

Erik Eikehaug er ute med sin tredje roman. Foto: Erika Hebbert

Erik Eikehaugs tredje roman er ujevn, fiffig og ganske så underholdende.

• Gabriel Michael Vosgraff Moro

Søndag 30. mars kl. 11:00

En kitschy delfin i fritt svev over skumringsfarget hav pryder omslaget på Erik Eikehaugs tredje roman, «Alle elsker Kari», et motiv som umiddelbart gir assosiasjoner til jenterom på 90-tallet, tiåret da bokens hovedperson vokste opp.

Møt Kari Brattsjå, jeg-fortelleren som en gang drømte hun om å bli skuespiller, men har endt opp som sufflør på Nationaltheatret. Minner navnet deg om noen?

Carrie Bradshaw fra «Sex- og singelliv», selvfølgelig.

Kari er opprinnelig fra Drangedal, har bollesveis, er i midten av tredveårene, kjapp i replikken og avhengig av oppmerksomhet for å overleve.

Tittel

«Alle elsker Kari»

Forfatter: Erik Eikehaug

Sjanger: Roman

Forlag: Gyldendal

Sider: 329

Pris: 449 kr.

Ved bokens begynnelse har forfatterkjæresten nettopp slått opp med henne for å flytte til Nord-Norge. Samtidig må Kari ut av rommet hun i femten år har leid hos en eldre, eksentrisk dame på Frogner.

Hun nærer en dyp avsmak for A4-livet og lever i nuet, uten særlig tanke på sparing, boligmarked eller karriere – til stor bekymring for hennes mor.

Kari elsker den tyske happy hardcore artisten Blümchen og kan sitere den norske kultforfatteren Tor Ulven på rams etter å ha jobbet som sufflør på det (fiktive) teaterstykket «Det altetende rommet» basert på forfatterens tekster. Blümchen og Tor Ulven der altså, et mer umake par er vanskelige å se for seg.

Da en av de tre skuespillerne i stykket blir påkjørt av trikken, får Kari i oppgave å øve inn replikker på rekordfart med den avdankede skuespilleren Sjur, som nå håper på et comeback på scenen.

Hun tar også på seg en morsrolle for Fartein – en deprimert sukessforfatter, selverklært Swiftie og kompis til eksen. Noen vil antagelig huske Fartein som lillebroren til hovedpersonen i Eikehaugs forrige roman, «Skatten og Tyven».

Erik Eikehaug skriver samtidsromaner med en god dose ironisk snert og et ikke ubetydelig ønske om å underholde.

Han kan sine referanser fra tv-serier, mote og populærkultur og er god på minneverdige observasjoner: «Ingen menn takler å være med en dame som er morsommere enn dem selv.» Eller: «Å være brisen på vei til en fest er som å stå fremfor en opplyst fornøyelsespark med lommene fulle av mynter.»

Dessverre unngår han ikke klisjeene: «Brått skyller en bølge av angst og engstelse over meg.»

Det tok meg litt tid å komme under huden på Kari Brattsjå.

For selv om det tidlig kommer drypp av informasjon som hinter om en stor sorg og uoppgjorte konflikter i hennes fortid i Drangedal, fremstår hun lenge mer som en påstand enn en kvinne jeg fullt ut tror på. Det samme kan sies om Sjur og Fartein, om enn av andre grunner. Særlig sistnevnte forblir temmelig vag.

Etter det som føles som en litt tung begynnelse der jeg sliter med å engasjere meg, øker gradvis min empati for Kari i takt med at hennes sårbarhet kommer frem.

Sårbar var også Tor Ulven - forfatteren som har hjemsøkt og påvirket en hel generasjon forfattere etter sin død. Bruken av Ulvens mørke tekster og «WeltschmerzEt tysk ord som beskriver en følelse av verdenssmerte eller melankoli over verdens tilstand, ofte brukt i litteratur for å uttrykke en dyp, eksistensiell tristhet.» er romanens mest overraskende og originale grep.

Ingenting ville vært bedre enn om «Alle elsker Kari» får flere til oppdage Tor Ulvens kresne forfatterskap. Hvis en dose Blümchen er det som skal til, så gjerne for meg!