2024 var det varmeste året som noensinne er målt i verden. Gjennomsnittstemperaturen var mer enn 1,5 grader over førindustriell tid.
Særlig varmt var det i Europa. Vår verdensdel varmes dobbelt så raskt som gjennomsnittet i verden.
Det går frem av rapporten om klimatilstanden i Europa som EUs Copernicus-program og Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) la frem tirsdag.
– Rapporten viser at Europa er det kontinentet som raskest blir varmere og virkningene av klimaendringene her er tydelige. Det sier WMO-sjef Celeste Saulo.
Badestranda Lathari i Alta sommeren 2024 da det ble satt varmerekorder over store deler av Finnmark.
Foto: Hanne Larsen / NRK2,6 grader varmere på Svalbard
Aller mest merkes oppvarmingen rundt Svalbard. Øygruppen har en av de raskeste oppvarmingene i verden.
Over Svalbard var gjennomsnittstemperaturen i fjor sommer på 2,6 grader over gjennomsnittet.
Les: Ekstreme klimaendringer på Svalbard: - Skremmende store endringer
I Troms og Finnmark ble det satt varmerekorder i fleng.
Klimaminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) sier rapporten viser det dramatiske tempoet på klimaendringene.
– Vi ser at det skjer hjemme hos oss sjøl. Det er lett å tenke at klimaendringer er noe som påvirker andre land. Men dette påvirker oss i tillegg, sier Eriksen.
Derfor blir Europa varmere
Hetebølgene i Europa kommer oftere, varer lengre, og når høyere temperaturer enn før.
Forskerne er nå tydelige på at dette i stor grad skyldes menneskeskapte klimagassutslipp.
Sveip for å lese mer om hvordan sommerne har endret seg, og hva vi kan gjøre med det.
AP
Så mye varmere har det blitt
Sannsynligheten for hetebølger i verden er nesten tre ganger så stor nå, som den var før den industrielle revolusjonen.
Store deler av Europa har de siste årene hatt makstemperaturer rundt 10 grader varmere enn normalt.
AP
Hver grad teller
Forskere har studert menneskers påvirkning på klimaet siden tidlig 1900-tall, og bevisene har blitt sterkere siden. Likevel har verdens utslipp fortsatt å øke.
Dersom den globale oppvarmingen når 2 grader, vil antallet hetebølger i verden trolig doble seg fra dagens nivå. 4 graders oppvarming kan doble antallet hetebølger enda en gang, ifølge FNs klimapanel.
Men nå skjer det noe.
AP
Finnes det håp?
Det kan hende verden omsider har nådd utslippstoppen. Jo mindre klimagasser vi slipper ut, jo mindre vil disse endringene fortsette å eskalere.
Mange storbyer har også blitt flinkere til å håndtere hetebølger. Slike tiltak har allerede gjort at færre dør av heten, enn de ellers ville gjort.
Isbreene forsvinner
Rapporten trekker frem at isbreer i alle områdene i Europa trekker seg tilbake.
I Fastlands-Norge, Sverige og på Svalbard var tilbakegangen spesielt kraftig.
– Den store bresmeltingen er en øyeåpner for folk. Bresmeltingen er et veldig tydelig signal på klimaendring, sier breforsker Liss Marie Andreassen i NVE.
Copernicus kart over isbreenes utvikling i Europa viser kraftig nedgang i 2023.
Foto: CopernicusDyre flommer
30 prosent av elvene i Europa opplevde kraftig flom i fjor.
- Les også: Store flommer i Øst- og Sentral-Europa
Rundt om i Europa førte ekstremvær til tap på rundt 18,5 milliarder euro, eller vel 220 milliarder kroner. Rundt 85 prosent av dette kom etter flommer.
Klimaministeren sier at dette må vi regne med mer av også i Norge.
– Den forventede veksten i klimaendringene i årene framover, kommer til å gjøre at det blir steder i vårt samfunn der det blir krevende å bo, blant annet på grunn av flom. Ekstremværet kan komme til å treffe for tøft, for hardt, sier Eriksen.
Må tilpasse oss
– Hver brøkdel av temperatur har betydning fordi det forsterker faren for våre liv, vår økonomi og vår planet, sier WMO-sjef Celeste Saulo.
Foto: ReutersRapporten viser at 51 prosent av byene i Europa har lagt planer for hvordan de skal tilpasse seg klimaendringene. Det er en dobling fra 26 prosent i 2018.
Bjelland Eriksen viser til at vannkraftsystemet i Norge har gjort at vi har vært godt rigget for å håndtere flommer. Men nå kan vi forvente at det treffer vårt samfunn tøffere.
– Vi må være forberedt på å bruke penger på å kutte utslipp, men også på å tilpasse samfunnet vårt til et annet vær.
Klimaministeren var i fjor ute i svangerskapspermisjon for det andre av sine to barn. Han vil likevel ikke være med på at klimaarbeidet bare handler om den verden hans barn skal leve i.
– Det er lett å tenke at dette er noe som bare angår nesten de neste generasjonene. Men i 2050, når Norge har som mål å bli et lavutslippssamfunn, skal jeg være 57 år. Og jeg har tenkt å henge rundt en stund etter at jeg har blitt 57. Så dette er noe som kommer til å påvirke også dagens generasjoner, sier Eriksen.
Avvik fra normal Snittemperatur
Publisert 15.04.2025, kl. 04.00
English (US)