Fengsler under angrep i Frankrike

Automatvåpen ble rettet mot inngangsporten til et fengsel i Toulon i Sør-Frankrike natt til tirsdag.

Samtidig ble biler tilhørende fengselsbetjenter satt i brann utenfor flere andre fengsler i landet.

Angrepene kommer samtidig som det franske parlamentet forbereder seg på å godkjenne en ny lov som vil gi politiet økt makt til å etterforske narkotikahandlere og skjerpe soningsforholdene for dømte narkotikasmuglere.

Koordinerte angrep

Det mest dramatiske angrepet skjedde ved fengselet i Toulon, der væpnede personer åpnet ild mot inngangsporten med automatvåpen.

Ifølge påtalemyndigheten ble det funnet 15 kulehull i porten, skriver franske Radio France.

– Dette er angrep mot institusjonen, men bak dette er det menn og kvinner som håndterer sikkerheten, sier Jessy Zagari, nasjonal delegat for fagforeningen FO Justice til Radio France.

Samtidig ble biler tilhørende fengselsbetjenter satt i brann utenfor fengsler i Marseille, Aix-en-Provence, Valence, Nîmes, Luynes, Villepinte og Nanterre, ifølge The Guardian.

I Valence ble to biler tilhørende fengselsbetjenter brent. En maskert mann ble sett mens han helte væske over bilene før han flyktet på en elektrisk sparkesykkel, melder Radio France.

Narkobaroner eller venstreekstreme?

Frankrikes justisminister Gérald Darmanin peker på narkotikakartellene som ansvarlige for angrepene.

– Republikken står overfor narkotikahandel og tar tiltak som vil forstyrre kriminelle nettverk dypt. Den blir utfordret og vil være fast og modig, skrev Darmanin på X.

Foto: MIGUEL MEDINA / AFP / NTB

Men den nasjonale antiterror-påtalemyndigheten (PNAT) har overtatt etterforskningen, noe som kan tyde på at politiet mistenker at angrepene kan være utført av militante grupper.

Flere kilder i fengselsvesenet peker på venstreekstreme grupper som mulige gjerningspersoner, skriver Radio France.

Bokstavene «DDPF», som står for «droit des prisonniers français» (franske fangers rettigheter), ble tagget flere steder under angrepene.

– Det er første gang vi hører om denne organisasjonen, hvis det er en virkelig organisasjon, eller kanskje det bare er et middel for å avlede etterforskernes oppmerksomhet, sier Zagari til Radio France.

Nye høysikkerhetsfengsler

Justisminister Darmanin har bestilt byggingen av to nye høysikkerhetsfengsler som skal huse mer enn 700 fanger, skriver The Guardian.

Den nye lovgivningen som behandles i det franske parlamentet vil tillate fengslene å holde dømte narkotikahandlere i isolasjon, frata dem kollektive lufteturer og tilgang til familiebesøk, avlytte telefonsamtalene deres og begrense antall samtaler.

Darmanin har også foreslått å gi justisministeren makt til å bestemme om isolasjonsordrer – som for tiden må fornyes hver tredje måned – kan forlenges i opptil fire år, og anvendes ikke bare på dømte narkotikasmuglere, men også på de som venter på rettssak, ifølge den britiske avisen.

– Nå er det målrettede og koordinerte angrep på fengselsinstitusjoner. Det er bekymringsfullt for sikkerheten til institusjonene og personellet, for når man angriper en institusjon med tunge våpen, hva er de da i stand til? spør Zagari åpent i intervju med Radio France.

Kokainbølge

Frankrike har opplevd en kraftig økning i kokainimport fra Sør-Amerika til Europa, noe som har utløst narkotikarelatert vold i landet. Beslagene av narkotika er på et historisk høyt nivå, ifølge politiet.

Narkotikabandene, som tradisjonelt har vært basert i byer som Marseille, har utvidet virksomheten til mindre regionale byer som ikke er vant til narkotikarelatert vold.

I februar – da han kunngjorde rekordhøye kokainbeslag på 47 tonn i de første 11 månedene av fjoråret, mer enn dobbelt så mye som i 2023 – sa innenriksminister Bruno Retailleau at Frankrike var rammet av en «hvit tsunami» som hadde skrevet om reglene i det kriminelle landskapet.

Le Figaro skriver at justisdepartementet tidligere hadde blitt advart om trusler om hevnaksjoner mot de fremtidige høysikkerhetsfengslene.

Darmanin besøkte fengselet i Toulon tirsdag ettermiddag for å vise solidaritet med de ansatte.

– Vi tar faste tiltak som tydeligvis får reaksjoner. Det er press for at republikken skal trekke seg tilbake, men den vil ikke trekke seg tilbake. Det betyr også at vi for første gang tar tiltak som stresser den organiserte kriminaliteten, sa han ifølge Le Figaro.