Fem ting som viser at verden gikk framover i 2024

17 hours ago 6


Ofte hører vi bare om det som går dårlig her i verden, men det har faktisk gått bra på mange områder også.

Bård Vegar Solhjell sier at de er opptatt av å formidle disse framskritta.

Solhjell er direktør i Direktoratet for utviklingssamarbeid, det som vi kjenner som Norad.

I denne saka skal du få fem ting som viser at verden gikk framover i 2024.

BÅRD VEGAR SOLHJELL Direktør NORAD

Bård Vegar Solhjell, Norad-direktøren, har lyst til å trekke fram noen av de fine tingene som har skjedd i verden.

Foto: Jon Petrusson / NRK

Du kan navigere rundt i saken ved hjelp av disse lenkene:

Bedre værvarsling har reddet hundretusenvis av liv

I år opplevde Bangladesh og resten av Sørøst-Asia den største tyfonen på 30 år.

Antall omkomne i Bangladesh var 20 mennesker. Og det er grusomt for de 20, sier Solhjell og fortsetter:

Men hvis vi ser tilbake i historien, ser vi at en lignende hendelse tidligere kunne gått veldig mye verre. En ganske lik tyfon ramma Bangladesh i 1970. Og da var det 300 000 døde.

Tyfonen i Bhola i 1970 er den tropiske syklonen som har krevd flest menneskeliv noensinne. Den er også en av de dødeligste humanitære katastrofene noensinne.

Tyfonen Bhola, 11. november 1970.

Tyfonen i Bhola førte til at 300.000 mennesker døde.

Foto: Fra Barret E. C. - Climatology From Satellites (1974)

Hva har gjort at en syklon for 50 år siden krevde 300.000 menneskeliv, mens i år gikk 20 menneskeliv tapt?

Bedre værvarsling er en del av svaret.

Med norsk bistand og bidrag fra Meteorologisk institutt her hjemme (yr.no), har Bangladesh fått bedre værvarslingssystemer, beredskapsplaner og tilfluktsrom.

I tillegg kommuniserer myndighetene mer effektivt for å nå ut til befolkningen i tide med varsel om ekstremvær som er på vei, sier Solhjell.

Norge bidrar med støtte til bedre værvarsling i en rekke utviklingsland i både Asia og Afrika. Norad-direktøren mener dette er viktig, fordi klimaendringer fører til stadig mer ekstremvær.

Og ekstremvær fører til store ødeleggelser og økonomiske tap.

– Men med bedre værvarsling klarer vi å redde menneskeliv. Og det syns jeg er et framskritt verdt å feire.

Mat distribueres til barn etter at de første nødhjelpsforsyningene ankommer Bhola-området i det østlige Pakistan (nå Bangladesh), 21. november 1970, nesten to uker etter den ødeleggende tyfonen og stormfloen som rammet området.

Dette bildet er fra etter tyfonen i Bhola, da folk mottok de første nødhjelpsforsyningene.

Foto: AP

Framskritt for mor-barn-helse i Tanzania

Siden 2021 er tallet på kvinner i Tanzania som dør i forbindelse med fødsler mer enn halvert.

Samtidig har nyfødtdødeligheten blitt redusert med 45 prosent.

Lenge var det å få barn det farligste kvinner kunne gjøre, nesten overalt i verden, forteller Solhjell.

Han trekker fram det norske selskapet Laerdal Global Health, som en viktig bidragsyter til denne positive utviklinga. Både Laerdal og Norad er partnere i et program som heter «Safer Births Bundle of Care».

På bildet ser du noe av det simuleringsutstyret som Laerdal Global Health har utvikla. Blant annet ser du en nyfødt-dukke.

NeoNatalie brukes til opplæring av helsepersonell i Tanzania.

Foto: Laerdal Global Health

De har utvikla dukkene, eller simulatorene, NeoNatalie Live og MamaBirthie. Disse kan brukes til opplæring.

– Ansatte på fødestuer i Tanzania får brukt det til opplæring på hvordan du skal håndtere ulike situasjoner knytta til et nyfødt barn, for eksempel hvis det er komplikasjoner, sier han og fortsetter:

– Den treninga kombinert med nytt og bedre klinisk utstyr viser seg kolossalt effektivt, og er en viktig grunn til de fantastiske framskrittene vi ser når det gjelder mor-barn-helse.

Bård Vegard Solhjell i Norad

Norad-direktøren forklarer at samarbeidet mellom Norge, Tanzania, Laerdal og Universitetet i Stavanger har ført til et bedre helsevesen, ny kunnskap, ny teknologi, økt kompetanse blant helsearbeidere, som igjen har bidratt til å redde mødre i barsel og nyfødte barns liv.

Fredsavtalen som virker

For to år siden endte krigen i Tigray i Nord-Etiopia. Solhjell sier at krigen regnes av de fleste eksperter som den verste krigen i verden de siste åra.

En krig som har tatt livet av mange mennesker. Vi vet ikke eksakt hvor mange.

– De laveste anslagene er 150.000 til 200.000, men noen sier en halv million, sier han og fortsetter:

– Så det var en grusom borgerkrig som så tok slutt gjennom en fredsavtale, og den fredsavtalen feira to år nå. Og den har faktisk holdt.

Lokale bønder går ved siden av en angivelig eritreisk stridsvogn som er forlatt langs veien i Dansa, sørvest for Mekele i Tigray-regionen i Etiopia, den 20. juni 2021.

Nå fyller fredsavtalen i Tigray to år.

Foto: Yasuyoshi Chiba / AFP

Han sier at regionen nå bygges opp igjen. De skadde og traumatiserte får behandling. De internasjonale organisasjonene har kommet tilbake.

– Det er en fredsavtale som virker. Egentlig et ganske stort framskritt. Og det betyr altså at mennesker kan leve, produsere, gå på skole og så videre, istedenfor å krige.

Humanitær bistand

Norad-direktøren vil også trekke fram den humanitære bistanden.

Han sier at 2024 har vært et år med mange kriger og konflikter, og at det da er lett å glemme at verdenssamfunnet faktisk kan hjelpe.

I løpet av de 10 første månedene av 2024 leverte FN og partnere nødhjelp til 116 millioner mennesker.

Syriske kvinner veiver med "revolusjonære" syriske flagg mens de feirer på en restaurant i Damaskus, Syria, tirsdag 17. desember 2024.

Syriske kvinner feirer på en restaurant i Damaskus den 17. desember 2024.

Foto: Omar Sanadiki / AP

Så det kan man tenke på når man irriterer seg over all skatten man betaler: noe av det går til å hjelpe mennesker i nød. Og hjelpen når faktisk fram til dem som trenger det aller mest i konfliktland som de i Etiopia, Sudan, Gaza, Ukraina, Syria og andre steder, sier Solhjell.

Mindre luftforurensing i Sørøst-Asia

England har stengt sitt siste kullkraftverk, i tillegg til at luften blir renere i India og resten av Sørøst-Asia.

– Ja, til og med på miljøområdet skjer det positive ting, sier Solhjell.

Luftforurensning er en av de største truslene mot helsa til folk. Det går altså framover på dette området.

Én grunn til det er at flere og flere tar i bruk nye og mer miljøvennlige ovner og komfyrer. Mange slutter å lage mat på åpent bål, som slipper ut masse giftig røyk. En annen grunn er transportsektoren, der dieselforbruket går ned, sier Solhjell.

I tillegg har store kullnasjoner som Kina og Vietnam lovet å kutte ut kull innen 2050.

På dette fotografiet tatt 8. april 2019, rengjør den indiske kvinnen Reena Devi en gassbeholder mens hun forbereder mat på en gasskomfyr i landsbyen Nisarpura i utkanten av Patna.

I India har mange gått fra å lage mat på bål til å bruke gass.

Foto: Narinder Nanu / AFP

Dataspel skal hjelpe ungar som svelt 00:30

Publisert 27.12.2024, kl. 11.12

Read Entire Article