Fem avgjørende spørsmål om USA og Iran

Erkefiendene USA og Iran nærmer seg en foreløpig avtale som skal stanse krigen som har rystet Midtøsten - og lammet verdens oljetransport - i tre og en halv måned.

Det melder en rekke medier, blant annet The New York Times.

Irans utenriksminister Abbas Araghchi sa fredag at en avtale «aldri har vært nærmere», men ba mediene avstå fra spekulasjoner om innholdet. President Donald Trump antydet samtidig at en signeringsseremoni kan skje så tidlig som denne helgen.

Abbas Araghchi

Utenriksminister

En høytstående tjenesteperson i Trump-administrasjonen anslår sjansen for at avtalen blir signert i løpet av få dager til mellom 80 og 85 prosent, ifølge Politico.

– Vi har fått samtalespråket på et nivå der presidenten er langt mer fornøyd. (...) Grunnleggende er det mye mistillit. Folk spør: Stoler du på at de (Iran, red. anm.) vil holde avtalen? Nei, det gjør jeg ikke, men jeg stoler på at vi har strukturert avtalen slik at de ikke får sine fordeler uten at vi får våre, sier den amerikanske tjenestepersonen som Politico har snakket med.

Jo Jakobsen, professor i statsvitenskap mener dette dreier seg om en utvidet våpenhvileavtale eller en avtale om å starte nærmere forhandlinger.

– Dette indikerer at begge parter nå anser fred (i betydningen fravær av krig) som foretrukket. Men denne vurderingen er ikke klokkeklar, noe som er en viktig grunn til at veien videre er meget usikker. Men litt betinget optimisme – for USA og Iran, for regionale stater og for verden for øvrig – er nok en rimelig tolkning av status, sier NTNU-professoren.

Shehbaz Sharif

Statsminister i Pakistan

Oljepris-jubel

Pakistans statsminister Shehbaz Sharif sier at en endelig fredsavtale mellom USA og Iran sannsynligvis er klar i løpet av 24 timer.

Ifølge statsministeren forberedes det for digital signering av avtalen så snart den er klar, melder nyhetsbyrået Reuters lørdag.

Og, sulteforede verdensmarkeder har svart med å sende børsene opp og oljeprisen ned etter de oppløftende signalene.

Men hvor nær er erkefiendene - egentlig - i å inngå en avtale?

Krigen brøt ut 28. februar med amerikanske og israelske angrep over hele Iran. En våpenhvile ble inngått i april, men kampene har blusset opp gjentatte ganger. Bare denne uken ble et amerikansk helikopter skutt ned, Iran angrep amerikanske allierte i Gulfen, og USA bombet mål i Iran – inkludert et anlegg som ifølge en NYT-analyse så ut til å være et drikkevannsanlegg, skriver The New York Times.

Trump truet torsdag med å ramme Iran «VELDIG HARDT» og overta oljeøya Kharg, før han timer senere avlyste angrepene og varslet at en avtale var nær.

Israel står utenfor

Israel er ikke direkte involvert i samtalene. Forsvarsminister Israel Katz advarte fredag om at Israel uansett må kunne «handle uavhengig» for å hindre at Iran skaffer seg atomvåpen, ifølge The Jerusalem Post.

I sørlige Libanon fortsatte israelske luftangrep mot Hizbollah fredag, til tross for fredssignalene. Så sent som lørdag formiddag ble byen Nabatieh i Sør-Libanon utsatt for et angrep.

Utenfor kysten av Oman ble et tankskip truffet av et ukjent prosjektil, opplyste United Kingdom Maritime Trade Operations (UKMTO) lørdag, ifølge Reuters. Hendelsen skal ha skjedd fredag.

De 5 viktige spørsmålene

Vi vet ikke hvilke saker som - konkret - ligger på bordet til forhandlerne akkurat nå, men basert på tidigere krav og uttalelser gjenstår disse sentrale stridsspørsmålene før en avtale er i havn:

Atomprogrammet: Iran vil ikke gi atominnrømmelser på forhånd. Den endelige skjebnen til anriket uran og atomanleggene skyves til en 60-dagers forhandlingsrunde etter signering, ifølge Politico

– USA og Israel kan vanskelig leve med et Iran som utvikler atomvåpen. At dette punktet skyves på, forteller meg at Iran føler de er i en sterk forhandlingsposisjon, sier Eirik Løkke, rådgiver i den liberale tenkesmien Civita til VG.

Eirik Løkke

Rådgiver

Pengene: Teheran krever umiddelbare økonomiske lettelser mens Washington vil at fordeler kun skal utløses etter at Iran innfrir forpliktelser, ifølge The Guardian, som påpeker at dette er 39. gang Trump erklærer at en avtale med Iran er nært forestående.

– Dette punktet må ses i sammenheng med de andre punktene, hvor Iran får lettelser i sanksjoner i bytte mot innrømmelser i atomprogrammet og Hormuz. Det er mulig å se for seg en blanding. Noe lettelser umiddelbart og flere lettelser etter hvert som Iran møter inngåtte forpliktelser, sier Løkke.

Hormuzstredet: Iran sier de vil åpne stredet, men beholde kontrollen og kreve «servicegebyr» fra skip – noe Trump-administrasjonen tidligere har advart mot, melder The New York Times.

– USA og resten av verden kan vanskelig leve med at Iran kontrollerer og krever servicegebyr. Og det er nok et punkt Iran vil bruke i forhandlinger, uten at de nødvendigvis tror at de kan ende opp med å kontrollere Hormuzstredet. I alle tilfeller har de demonstrert at de kan ta verdensøkonomien som gissel i en konfliktsituasjon. Det i seg selv har gitt og gir iranske regime gode kort på hånden, sier Civita-rådgiveren.

Libanon og Hizbollah: Iran krever at Israel trekker seg ut av Libanon og stanser angrepene som del av avtalen. USA har ikke nevnt Libanon offentlig, og Israel motsetter seg å koble konfliktene.

– Det er mulig å se for seg en fredsavtale/våpenhvile mellom Hizbollah/Libanon og Iran - som del av en større Iran-avtale. Men hva skjer med avtalen med Iran om Israel og Hizbollah igjen havner i kamper?, spør Løkke.

Jo Jakobsen mener dette er et meget viktig og vanskelig punkt.

– USA følger normalt israelske ønsker veldig tett. Israel har ikke til hensikt å stanse krigføringen i Libanon, eller å trekke styrker ut, sier han.

Jo Jakobsen

Professor

Israels rolle: Israel er ikke part i avtalen, og forsvarsminister Israel Katz har sagt at landet må kunne handle uavhengig for å hindre at Iran skaffer seg atomvåpen, ifølge The Jerusalem Post.

– For Israel er det av eksistensiell betydning å hindre det iranske regime å få atomvåpen, slik sett er uttalelsen forståelig. USA vil nok kunne legge en del press på Israel for å få dem til å være mer tilbakeholdne. Men Israels rolle er en x-faktor, og hvis Israel skal trekkes inn i en avtale vil avtalen bli mer usikker, sier Eirik Løkke.

Bedre enn 2015-avtalen?

Spørsmålet er også om den nye avtalen er bedre enn den såkalte Iran-atomavtalen (JCPOA) som ble inngått i 2015 mellom Iran og de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd - Kina, Frankrike, Russland, Storbritannia, USA – pluss Tyskland og EU?

Og kan avtalen rettferdiggjøre de enorme kostnadene ved den 105 dager lange krigen?

Jennifer Bailey, professor ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU stiller et retorisk spørsmålstegn ved om den nye avtalen er 34 milliarder dollar bedre enn den forrige. Med klar henvisning til hvor mye «Operasjon Epic Fury» har kostet til nå?

Jennifer Leigh Bailey

Professor NTNU

– Betydelig dårligere

– Jeg tviler på at prisen som hittil er betalt, står i forhold til de forventede marginale fordelene sammenlignet med forrige avtale, som handlet om utvikling av atomvåpen. Spørsmålet er om den forestående avtalen har andre dimensjoner, sier Bailey.

Hun presiserer at Iran har truet og angrepet naboland og USA i mange år og hun mener den nye avtalen burde inneholde noe om det.

– Men det iranske regimet er fortsatt på plass og denne krigen viser nok en gang at amerikansk militærmakt har sine begrensninger over tid, selv om den kan vise til på noen svært imponerende seire, på kort sikt.

Civita-rådgiver Løkke sier det virker som USA er i en betydelig dårligere forhandlingsposisjon nå enn da krigen startet.

– President Obamas JCPOA-avtale adresserte nettopp Irans atomprogram og i følge CIA og Mossad så etterlevde Iran sine forpliktelser. Og Hormuzstredet var åpent, sier han.