Feil om klimaendringer

HVOR MYE FATTIGERE? Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen på klimakonferansen COP30 i Brasil i fjor høst. Foto: RAFA NEDDERMEYER / AFP / NTB

Klimaendringer er et problem, men heldigvis ikke så stort at vi trenger å frykte at verden blir fattigere enn i dag.

E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.

I oktober deltok klimaministeren og undertegnede i Debatten på NRK, om blant annet hvor alvorlige klimaendringene er for menneskelig velferd.

Fredrik Solvang viste her til at jeg i Oljeboka siterte fra FNs klimapanel, som i en sammenlignet en oppvarming på 3,66 grader med at BNP i verden blir 2,6 prosent lavere.

Det er utvilsomt stor usikkerhet om konsekvensene av klimaendringer, og dette var bare én studie, så det er langt fra sikkert at skadene av klimaendringer blir så beskjedne. Men de fleste studier viser at skadene blir i det området.

I programmet sa Bjelland Eriksen imidlertid at selv om 2,6 prosent er et lavt tall, så betyr det likevel klimaendringene gjør at vi blir 2,6 prosent fattigere, enn vi er i dag. Det er jo ganske dramatisk, med tanke på at verdenssamfunnet har blitt dramatisk mye rikere de siste 200 årene.

Denne tolkningen av klimaskader på 2,6 prosent er imidlertid helt feil.

Beregningen betyr at klimaskadene tilsvarer 2,6 prosent av verdens BNP når temperaturen har steget med 3,66 grader, for eksempel om 75 år.

Nå har klimaministeren innrømmet feilen. I et svar til Fremskrittspartiets Marius Arion Nilsen skriver Bjelland Eriksen at i klimapanelets rapport «gjengis forskningsresultater som tyder på at global BNP vil være 2,6 prosent lavere i 2100 enn den ellers ville vært, gitt en global oppvarming på 3,66 grader sammenlignet med førindustriell tid. Det sentrale her er at det ikke er snakk om at global BNP vil være 2,6 prosent lavere enn i dag slik jeg sa» (mine kursiveringer).

Denne tolkningsforskjellen er dramatisk.

Verdenssamfunnet blir altså ikke fattigere enn i dag, men fattigere enn det ellers kunne vært om 75 år.

Hvis veksten i mellomtiden er 1,5 prosent i året, som er ganske lavt historisk, innebærer det at verden i år 2100 er 3 ganger så velstående som i dag. Hvis klimaskadene tilsvarer et tap på 2,6 prosent, forsinker dette fremgangen med to år (se illustrasjon under).

Verdens sentralbanker har en «klimaforening» som heter NGFS. Denne foreningen publiserte en rapport i fjor som understreket dette poenget. Selv om klimaendringer fører til mye større skader, for eksempel tilsvarende 30 prosent av BNP, vil verden om 75 år likevel være betydelig rikere verden enn i dag, skrev NGFS. Og nesten alle skadeanslag klimapanelet diskuterer er langt mer beskjedne enn 30 prosent.

Pressen forteller stadig at klimaendringer truer sivilisasjonen, FNs generalsekretær snakker om en kollektiv selvmordspakt og stortingsoppnevnte Norges institusjon for menneskerettigheter påstår dette handler om menneskehetens eksistens.

Disse påstandene er åpenbart ikke overensstemmelse med klimaforskningen, men er grove overdrivelser, slik også klimaministeren bekrefter.

Heldigvis er ganske beskjedne totale konsekvenser rimelige, også når man ser på noen enkeltsektorer.

Den sektoren som er mest studert er antagelig kornproduksjonen. Alt foregår ute, med full eksponering for vær og klimaendringer. Både FNs klimapanel og FAO – FNs organisasjon for mat og landbruk – anslår at klimaendringer vil redusere matproduksjonen, men ikke i forhold til i dag, bare i forhold til et fremtidig og høyere nivå. Matproduksjonen vil fortsette å stige raskere enn befolkningen, tror de. Det kan være verdt å legge merke til at kornavlingene har vært rekordstore i år, og hveteprisene for tiden svært lave.

Hva med ekstremvær? FNs klimapanel anslår at noen typer ekstremvær skal øke med økende globale temperaturer. Det er imidlertid verdt å legge merke trusselen fra ekstremvær har blitt mye mindre de siste 100 årene. Ikke fordi det er mindre ekstremvær, men fordi vi har blitt mye bedre til å beskytte oss. Når et samfunn vokser ut av nøden, prioriteres alltid beskyttelse mot naturens luner høyt. I fjor var antallet som ble drept av ekstremvær rekordlavt. I år blir det nok lavere.

Det hevdes iblant at klimaendringene vil føre til økt fattigdom. Tre forskere i Verdensbanken publiserte i sommer en artikkel om klimaendringer og fattigdom. I sammendraget til artikkelen skrev de at «et av de viktigste funnene er at antall mennesker i ekstremfattigdom kan bli nesten fordoblet på grunn av klimaendringer» (min oversettelse).

I artikkelen fremkommer imidlertid at denne doblingen ikke er sammenlignet med i dag, men sammenlignet med situasjonen i 2050. Forskerne anslår at ekstremfattigdommen i verden vil falle fra dagen 700 millioner mennesker til 52 millioner uten klimaendringer, men bare falle til 95 millioner med klimaendringer. Klimaendringene vil med andre ord forsinke fremgangen.

Klimaendringer eller ikke klimaendringer: Det er ingen grunn til å frykte at verden blir fattigere enn den er i dag, som klimaministeren nå sier. Heldigvis, for det er vanskelig å kutte utslipp.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

• 

  TEKNOLOGI. Sophia Adampour

  Grunnlegger av teknologihubben Verse. Skriver om blokkjede, krypto og teknologi.

• 

  TEKNOLOGI. Eirin Larsen

  Teknologistrateg i Telenor og styremedlem i Fritt Ord. Tidligere journalist i bla. Adresseavisen og Dagens Næringsliv.

• 

  TEKNOLOGI. Ishita Barua

  KI-forsker ved UiA, PhD, lege og techgründer.

• 

  UTENRIKS. Ine Marie Eriksen Søreide

  Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.

• 

  UTENRIKS. Espen Barth Eide

  Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.

• 

  UTENRIKS OG POLITIKK. Asle Toje

  Utenrikspolitisk kommentator og forsker.

• 

  POLITIKK, KLIMA OG ENERGI. Øystein Sjølie.

  Utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo. Har vært byråkrat og journalist. De siste årene har han skrevet mye om klima- og energiutfordringen, og publiserte "Oljeboka" i 2024.

• 

  POLITIKK. Mathias Fischer

  Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.

• 

  EU OG EUROPA. Lina Strandvåg Nagell

  Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  EU OG EUROPA. George Riekeles

  Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  OLJEFONDET. Carine Smith Ihenacho

  Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.

• 

  NÆRINGSLIV. Johan Andresen

  Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.

• 

  SKATT. Bettina Banoun

  Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.