Fastlege sluttet etter 15 år: – Vi møter kroniske smertepasienter på en dårlig måte

Lege Ole Petter Hjelle mener pasienter med komplekse smerter ikke får den hjelpen de trenger i dagens helsevesen.

• Aslaug Tangvald-Pedersen
• Kaja Marie Andreassen

– Vi lærer rett og slett for lite om hvordan vi skal hjelpe folk med livsutfordringene sine. Vi tar blodprøver, og vi sender dem til MR. Det er verktøyene vi bruker og når prøvene ikke viser noen unormale funn, har vi ikke mer å stille opp med. En av følgene er at pasientene føler de ikke blir sett og trodd, sier Ole Petter Hjelle.

Han har bakgrunn som fastlege gjennom 15 år. Da var han totalt utslitt, blant annet fordi han opplevde å ha for dårlig tid til pasientene sine. En god del pasienter trenger mer enn et kvarter til tyve minutter når de er inne hos legen.

I dag er Hjelle allmennlege på Volvat en dag i uken og jobber i tillegg ved Universitetet i Innlandet, hvor han underviser både leger og sykepleiere i medisinske fag. Han er også leder av ABEL-instituttet.

Ønsker du å vite mer om langvarige smerter? Se VGTV-serien «Harald og sytepavene» her.

Legen, som har doktorgrad i nevrobiologi, mener norske helseutdanninger har store mangler når det gjelder å lære helsepersonell behandling av langvarige smerter og andre komplekse plager.

– Vi møter kroniske smertepasienter på en dårlig måte, mener han.

Han husker selv hvordan han som medisinstudent på midten av 90-tallet opplevde hvor lite fokus det var på underliggende årsaker og håndtering av livsutfordringer.

Foto: morten brun / morten brun

– Behandlingen i helsevesenet, og fokuset i legeutdanningen, handler for ofte om blodprøveverdier, vektkurver, operasjoner og medikamenter. Og for lite om livsutfordringer og psykologiske aspekter, sier han.

Hjelle beskriver hvordan mange pasientgrupper ikke får den hjelpen de trenger: Mennesker med fedme får ikke hjelp til overspisingsutfordringer, mens kreftpasienter som blir erklært «medisinsk friske» ikke får støtte til å leve med fatigue fatigue Fatigue er en vedvarende følelse av tretthet eller utmattelse som ikke går over med hvile, ofte opplevd av personer med kroniske sykdommer.og andre senvirkninger.

Les: Langvarige smerter koster samfunnet mer enn kreft og hjertesykdommer

Økt fokus på legestudiet

Magnus Løberg er prodekan prodekan En prodekan er en lederstilling ved et universitet, ofte ansvarlig for spesifikke områder som studier eller forskning innen et fakultet.for studier ved Det medisinske fakultetet, Universitetet i Oslo. Han påpeker at det seksårige medisinstudiet er en grunnutdanning som skal romme mye, og de fataller fleste leger spesialiserer seg ytterligere for å gå mer i dybden, når de kommer ut i jobb.

Magnus Løberg

Prodekan for studier ved Det medisinske fakultetet, Universitetet i Oslo.

– Det betyr ikke at fokus på underliggende årsaker og livsutfordringer er fraværende i studiet. Kommunikasjon er en viktig del av studiet slik det er lagt opp i dag, men det kommer på ulike tidspunkt. Vi har medisinske atferdsfag, psykiatri, allmennmedisin og praksisperioder.

Løberg påpeker at det har blitt mer fokus på dette de siste 20 årene fordi kunnskapen om psykologiske metoder i behandlingen av en rekke tilstander i allmennpraksis, har økt.

Nye verktøy

Hjelle mener at leger ofte møter pasienter med skepsis dersom det ikke er objektive funn på undersøkelser, som kan forklare smertene.

Han peker på at TV-serien «Harald og sytepavene» viser inspirerende resultater, men at behandlingsmetodene som brukes der ikke er tilgjengelige for alle pasienter i Norge.

– Det viktigste, og mest tilgjengelige, verktøyet fastleger har, er sterke smertestillende medisiner, som vi vet ikke er en god løsning i det lange løp, sier han.

Ole Petter Hjelle og fysioterapeut Andreas Lycke kommer med fem konkrete forslag for å bedre situasjonen:

• Gi helsepersonell økt kunnskap om underliggende årsaker til langvarige smerter, fedme, psykiske plager og muskelskjelettplager.– Først da blir det mulig å tilby riktige løsninger på problemene, eller sende videre til fagpersonell som har den rette kompetansen, sier han.
• Gi helsepersonell empatisk veiledning. – Å møte pasienter med langvarige og komplekse plager med støtte, forståelse og empati, er helt nødvendig for å etablere et godt samarbeid, sier Hjelle. Han påpeker at denne typen kommunikasjon krever mye praktisk trening.
• Flere tilgjengelige behandlingsmetoder. – Med gode digitale verktøy er det mulig å tilby effektiv behandling uavhengig av bosted. Det sparer også tid både for behandler og pasient, sier Hjelle. Han mener f.eks. innholdet fra smerteklinikken kunne vært tilbudt gjennom digital psykoedukasjon psykoedukasjon Psykoedukasjon er en behandlingsmetode som innebærer å gi pasienter og deres familier informasjon og kunnskap om en sykdom for å bedre håndtere den.og veiledningssamtaler på video.
• Forebygging. Investor mer i forebygging av sykdommer som rammer flest og koster mest.– Vi vet at muskelskjelettplager, psykiske plager, fedme og diabetes i svært stor grad kan forebygges gjennom sunne levevaner, sier han.
• Enkel tilgang til helhetlig, individuell helseveiledning. – Det er det tiltaket vi vet har best effekt for varig endring av levevaner, sier Hjelle.

Han understreker at selv med nye og effektive behandlingsmetoder står helsevesenet overfor en enorm ressursmangel, der en eldre befolkning gjør at stadig flere trenger behandling.

– Vi kan ikke behandle oss ut av problemene, men det er helt nødvendig å unngå at så mange havner i behandlingskøen, sier Hjelle.

Vil du lese mer om helse og trening? VGs magasin Helse består av 100 sider om kroppen, formen og hodet – og kan kjøpes i vår nettbutikk (fri frakt!)