Faste hjelper ikke på vekta

En stor oppsummering av forskning på faste viser nedslående resultater. 

Mange faster fordi de vil gå ned i vekt, andre fordi de tror det er sunt. Nå har forskere undersøkt om det stemmer. (Foto: Shutterstock / NTB)

Det er flere måter å faste på. Noen faster i flere dager på rad. Andre spiser normalt fem dager i uka, men svært få kalorier i to dager på den såkalte 5:2-dietten. Andre igjen driver med tidsbegrenset faste, såkalt 16:8-metoden. Da spiser du i et vindu på åtte timer og faster resten av døgnet. 

Nå har forskere ved Cochrane-instituttet undersøkt om faste hjelper på vekta. 

Cochrane er en internasjonal organisasjon som vurderer helseforskning. De vurderer kvaliteten på studier og oppsummerer hva god forskning sier om helsetiltak. 

Nå har de søkt etter studier på folk med overvekt eller fedme som enten er på periodisk faste, dietter med vanlige kostholdsråd eller som ikke er på diett. 

De fant 22 studier internasjonalt med til sammen 2.000 deltakere. 

Så sjekket de hva som ga mest vekttap og livskvalitet. 

Faste ikke bedre enn andre dietter eller ingen diett

Forskerne satte fem prosent nedgang i vekta som mål på at en diett hadde effekt. Det vil si 4,5 kilo ned i vekt for en person som veier 90 kilo. 

Resultatene var nedslående for alle som tror faste er en mirakelkur. 

Folk gikk like mye ned i vekt ved å følge diett basert på vanlige kostråd som en diett med faste. 

Det var heller ikke forskjell i vekttapet for folk som fastet og de som ikke var på noen diett. 

Folk som fastet, gikk bare ned tre prosent. Det vil si 2,7 kilo for en person som veide 90 kilo. 

Det var heller ikke noen tydelige beviser for at faste er bedre for livskvaliteten enn andre dietter. 

Forskerne var ikke imponert over kvaliteten på studiene de fant. Blant annet ble ikke folk spurt om hvordan de likte å faste. Det var heller ingen av studiene som sjekket om fasting reduserte risikoen for diabetes eller andre helseproblemer. 

Norsk studie viste vektnedgang

Kamilla La Haganes forsker på trening ved NTNU. For tre år siden gjorde hun en studie om blant annet periodisk faste med tidsbegrenset spising.

131 kvinner med fedme ble delt i fire grupper. Én gruppe spiste tidsbegrenset i syv uker, mens en annen gruppe trente. En tredje gruppe gjorde begge deler. Studien hadde også en kontrollgruppe som gjorde som de pleide.

Resultatene viste at de som fastet kombinert med høyintensiv trening, gikk mest ned i vekt.

Treningsgruppa gikk ned minst i vekt, bare 1,5 kilo på de syv ukene.

Fastegruppa gikk ned 2,1 kilo.

De som både fastet og trente, gikk ned 3,1 kilo.

Men det er ikke bare antallet kilo ned som var viktig for forskerne. De målte også blodsukkeret, magefettet og musklene til deltakerne.

Trening og faste fungerte

– De som fastet og trente, fikk redusert dobbelt så mye fett rundt indre organer. Blodsukkeret var også mer stabilt over tid, og de tapte mindre muskelmasse til tross for at de gikk ned i vekt, sier Haganes.

Kamilla La Haganes forsker på trening på NTNU. Hun har gjort en studie fasting og trening. (Foto: NTNU)

Studien hennes viser altså gode resultater av fasting kombinert med trening. Det stemmer ikke overens med gjennomgangen fra Cochrane.

Men Haganes sin studie var ikke blant de 22 studiene de undersøkte.

– Cochrane tok med studier som hadde oppfølging i minst seks måneder. Vår studie ble avsluttet etter syv uker, sier Haganes til forskning.no.

Hun peker også på at Cochrane-forskerne tok med alle typer fasting, mens deltakerne i NTNU-studien var på tidsbegrenset spising.

– Derfor vet vi ikke ut fra denne gjennomgangen om noen typer faste virker bedre enn andre, sier Haganes.

Hun tror likevel at det ikke finnes én metode som passer alle.

Hva fungerer for deg over tid?

– Det er mange ulike dietter som gir vektnedgang, men den beste er den du klarer å gjennomføre over tid. For noen er dette tidsbegrenset spising. Da slipper du å telle kalorier, veie maten, og du kjenner mer på hvordan kroppen signaliserer sult og metthet, sier Haganes.

For andre fungerer ikke faste i det hele tatt.

– Jobb, familie og sosialt liv kan gjøre det vanskelig å holde seg til et spisevindu.

Tidsbegrenset faste, for eksempel fra klokka 20 om kvelden til 8 om morgenen, gjør at du får naturlige hindringer i matinntaket.

– Hvis du pleier å spise frem til du legger deg eller får i deg en pose chips foran tv-en, kan tidsbegrenset fasting automatisk fjerne de usunne matvanene dine, sier Haganes.

Dessuten vil det å starte på en diett – eller bli med i en studie – gjøre at du skjerper deg på dårlige vaner. Det viste seg i NTNU-studien der de som fastet, begynte å spise mindre selv om de ikke fikk beskjed om det fra forskerne.

Haganes mener at fokus på overvekt av sunne råvarer koblet med trening og fasting er veien å gå. Hun nevner blant annet middelhavsdietten, som har mye frukt, grønnsaker, frø, fullkorn og belgfrukter.

– Hvis du trener, blir du i bedre form og føler deg bedre i kroppen. Fasting kan bidra til å unngå dårlige vaner om kvelden, og middelhavsdietten har i flere studier vist seg å redusere risikoen for sykdom.

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev