Farvel til 90-tallsheltene: – Nei, nei, nei. Aldri!

Torsdag kveld vil, med all sannsynlighet, det norske landslaget igjen kvalifisere seg for et VM. Med seier over Estland vil Norge være klare for VM med 99,9 prosent sannsynlighet.

Da kan vi legge 90-tallsheltene i en skuff og lukke den?

– Nei, nei, nei. Aldri!

Gøran Sørloth smiler lurt, slik han ofte gjør. Det er 30 år siden han spilte VM i USA. Året etter kom sønnen Alexander til verden.

– I 1994 var det samholdet som drev oss. Det samme jeg ser i dagens lag. Når du føler deg uslåelig, blir alt ufarlig. Du handler automatisk riktig, du gjør de rette tingene uten å tenke, sier pappa Sørloth.

Gøran Sørloth

Bildet er fra 1991

Alexander Sørloth

Bildet tatt dagen før møtet med Estland

– Jeg har snakket med pappa om opplevelsen av VM i USA. Men vi har ikke snakket så mye om det, egentlig. Han har vært veldig rolig gjennom hele årets kvalik. Så vi prater veldig lite om fotball, sier sønnen dagen før dagen.

Mulig det, Alexander. Men faren din kan gjerne prate litt mer om 90-tallet før du og resten av laget skyter de inn i minnebøkene for godt.

– Treneren er mye dårligere nå, da. Hehehe. Jeg kjenner jo Ståle godt, sier pappa Sørloth, med et åpenbart glimt i øyet.

– Men det som er undervurdert ... Egil fikk jo holde på i de årene å bygge sin strategi og de tingene han brant for. Ståle har jo nå fått lov til det samme. Poenget er at vi blir stabile på banen, men også utenfor. Jeg vet at de er veldig glad i hverandre. Både trenere, støtteapparat, spillere.

– Du må få med deg alle sammen som drar i retning. Derfor blir jeg veldig glad når jeg er på Ullevaal og treffer gjengen. Hvordan de tar vare på hverandre og unner hverandre suksess, sier Gøran Sørloth.

Erik Thorstvedt

Fotografert i 1994

Kristian Thorstvedt

Ut fra trening dagen før dagen

Kristian Thorstvedt, sønn av Erik, sier han ikke har fått noen tips fra sin far om hvordan det er å kvalifisere seg for et VM for første gang på aldri så lenge.

– Han husker ikke han heller. Det er altfor lenge siden. Han vet at vi er inne i et godt spor og at vi gjør de riktige tingene, sier Kristian.

Guttene på 90-tallet ble naturligvis meget populære, men det spørs om hylene fra de små barna som venter på Alexander, Kristian, Antonio, Oscar, Erling og Martin i 2025 er hakket høyere.

– Det er utrolig kjekt, selvfølgelig. Spesielt at vi klarer å engasjere de unge. At vi får med det norske folk på denne reisen er utrolig gøy å se, sier Kristian Thorstvedt, vel vitende om at Ullevaal nok en gang er utsolgt torsdag kveld.

Alfie Haaland

Alf-Inge Håland den gangen

Erling Haaland

– Jeg snakker ikke så mye om 90-tallet selv, men du blir jo stolt når du blir påminnet det, sier Roar Strand til VG.

Han husker godt bildene etter at det norske laget slo Brasil.

– Det som foregikk i Oslo var helt galskap – folkefest, flagg og fakler. Det hadde vært artig om det ble litt sånn igjen. Spillerne setter nok pris på det, og det kommer det sikkert til å bli hvis vi klarer det. Eller – når vi klarer det, vil jeg si.

– Vi som er 30 år og ikke har opplevd det blir jo litt bitre og misunnelige. Nå er det vår tur!

– Jeg unner dere det, ler Strand.

Roar Strand

Bilde fra VM i 1998

De norske spillerne i dagens tropp er vel sikkert helt klare for å bli kvitt alt pratet om hvor j*** gode de var på 90-tallet?

– Vi skal ikke være ferdige med dem, sier Aron Dønnum.

– Ikke?

– De er jo legender. De vil alltid være i historiebøkene. Men å få til noe nå hadde vært veldig stort og veldig kult, sier Toulouse-spilleren.

Antonio Nusa da?

– Å skape noe nytt og være en del av den nye generasjonen, det er jo det man vil, sier hjemmefansens favoritt.

Ørjan Berg

I 1988. Han ble aldri tatt ut til VM på 90-tallet (ikke for å gni det inn, Ørjan)

Patrick Berg

Med cirka samme sveis

Vi avslutter med sjefen selv. Ståle Solbakken var en sentral brikke fra han debuterte på landslaget i 1994. Han er jo den som har fått flest spørsmål de siste årene om det han selv var med på som spiller.

– Klar for å bli ferdig med den praten?

– Det er vi alle, er vi ikke det?

– Jo.

– Da slipper du å ringe Drillo over helgen.

Mini Jakobsen er enig.

– Endelig skal vi la Drillo ligge. La dem få lov til å bli pensjonister, trekke seg til side og la den nye generasjonen få lov til å komme frem og boble, sier Jakobsen til nyhetsmorgen på P1.

Da sier vi det sånn. Men minnene vil vi alltid ha. Og disse bildene, som vi fant i arbeidet med denne saken.