Fredag kom dommen fra Gulating lagmannsrett i en av de groveste overgrepssakene i Norge noensinne.
En far, mor og en storebror er tidligere dømt for å ha utført grove seksuelle overgrep mot de to yngste barna i familien, en gutt og en jente.
Jenten var tre år og gutten åtte år da overgrepene mot dem startet. Overgrepene hadde et «sadistisk preg».
I tillegg er en nabo er dømt for å ha utsatt jenten og sin egen sønn for overgrep.
Alle bodde i samme nabolag i en kommune i Vestland.
Nå er de dømt igjen:
- Faren, en mann i 50-årene, er dømt til 20 års fengsel.
- Moren, en kvinne i 40-årene, er dømt til 17 års fengsel.
- Storebroren, en mann i 20-årene, er dømt til 9 års fengsel.
- Naboen, en mann i 30-årene, er dømt til 12 års fengsel.
Faren og moren og storebror er også dømt til kontaktforbud mot barna. Mor og far må betale 600.00 kroner til hver av de fornærmede barna. Storebror må betale 450.000 kroner i erstatning til sine søsken.
Faren får ikke lov til å dyrehold, står det i dommen.
Naboen er også dømt til kontaktforbud mot sin egen sønn. Han må betale 350.000 kroner i erstatning til sønnen og 450.000 kroner i erstatning til nabojenten. Han må tåle inndragning av tre sexleketøy.
Handlet om falske minner
Foreldrene, storebroren og naboen fikk strenge straffer i Hordaland tingrett.
Det ble imidlertid ikke funnet fysiske bevis mot faren, moren og storebroren. Derfor ble barnas forklaringer avgjørende bevis i saken.
Alle de fire dømte anket dommen til lagmannsretten.
Ankesaken i Gulating lagmannsrett har handlet om falske minner. Ble barna påvirket av andre eller ikke?
En far, en mor og en storebror var sammen med en nabo dømt til strenge straffer i tingretten. Nå har lagmannsretten vurdert saken på nytt.
Brukte quiz på barna
Over 100 vitner var kalt inn i ankesaken i Gulating lagmannsrett.
Rapporten til sakkyndig Ellen Wessel var sentral i ankesaken.
Hun er ekspert i vitnepsykologi og avhørsmetoder. Hennes ekspertise handler om hukommelse, og hvordan minner oppstår.
Wessel kritiserer samtalene barnevernet og fosterforeldrene har hatt med barna, som hun mener har påvirket dem.
– Ledende og potensielt misledende spørsmål ble stilt til barna før tilrettelagte avhør, sa Wessel.
Mange timer med opptak ble analysert før hun la fram sine konklusjoner. Wessel mener at samtalene ikke følger anbefalte metoder, men metoder som direkte frarådes.
Hun kritiserer blant annet:
- Barnevernet og fosterforeldre brukte quiz i samtaler med barna
- Barna fikk ledende eller ladde spørsmål
- Mange ja- og nei spørsmål
Samtidig tar ikke vitnepsykologen stilling til innholdet i barnas forklaring. Det er ikke slik at hun ikke tror dem.
– I utgangspunktet tenker jeg at vi bør stole på barn når de forteller om alvorlige ting, sa Wessel til NRK.
Vitnepsykolog Ellen Wessel mener at barna ble påvirket av barnevernet og fosterforeldrene i den omfattende overgrepssaken.
Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRKOvergrepene hadde sadistisk preg
Den omfattende overgrepssaken ble rullet opp etter at barnevernet mottok flere bekymringsmeldinger.
Flere reagerte på mannen i 30-årene sitt forhold til nabojenten. Han ble pågrepet høsten 2020.
Underveis i etterforskningen fattet politiet også interesse for foreldrene hennes.
Hordaland tingretten mener det er bevist at faren, moren og broren begikk seksuelle overgrep i fellesskap, og at de tvang de to barna til å begå overgrep mot hverandre.
- Faren ble dømt til 21 års forvaring for grove overgrep mot egne barn og kjæledyr.
- Moren ble dømt til 18 års fengsel for overgrep mot egen barn.
- Storebroren ble dømt til 10 års fengsel for overgrep mot egne søsken.
- Naboen ble dømt til 12 års fengsel for å ha forgrepet seg på datteren deres og sin egen sønn.
Jan Henrik Høines og Helene Hjelmaas er forsvareren til mannen i 50-årene. Her er de på vei inn i rettssalen i Gulating lagmannsrett i Bergen før opplesningen av dommen.
Foto: Synne Lykkebø Hafsaas / NRK«Ikke betydning for troverdighet»
I dommen fra tingretten står det at den fornærmede jenten hadde samtaler med fostermoren om overgrepene hun ble utsatt for.
Det står at jenten hadde med seg notater fra samtalene i avhørene, og at språket hennes utviklet seg underveis.
Retten mener at fostermorens metode var egnet til å påvirke. Men:
«Slik retten ser det, foreligger det likevel ikke påvirkning som har betydning for x troverdighet og pålitelighet», står det i dommen fra tingretten.
Publisert 07.02.2025, kl. 13.05 Oppdatert 07.02.2025, kl. 13.09