Fanget av russerne – evakuert til Norge

Soldaten er tynt kledd. Vinduet har stått åpent i natt. Det er iskaldt på cella, og han fryser. Men han vet at det blir verre når fangevokterne kommer og henter ham.

– Enkelte dager ble vi banket døgnet rundt, sier han.

Slik beskriver Illia Morozyuk (27) hverdagen som fange i de russiske fengslene.

Til Norge

NRK treffer ham på det største sykehuset i Lviv, vest i Ukraina, to måneder etter at han ble løslatt fra russisk fangenskap.

Snart skal han fraktes ut av Ukraina med en ambulansebuss til et evakueringsfly på den polske siden av grensen. Så skal han om bord i et fly for første gang i livet.

Flyet er et ambulansefly, og målet er Norge.

Soldaten er kledd i en sort treningsdress. Over skulderen henger et magebelte med det aller viktigste, og på gulvet står en kamuflasjefarget sekk pakket med litt klær.

Skadet i Kherson-offensiven

Brigaden Illia tjenestegjorde i, 128th Mountain Assault Brigade, deltok i den ukrainske motoffensiven i Kherson-regionen høsten 2022.

I offensiven lyktes de ukrainske styrkene å presse russerne tilbake et godt stykke, men møtte hard motstand på østsiden av elven Dnipro.

Det var her Illia måtte gi tapt 15. oktober 2022.

– Vi var på et oppdrag da vi ble beskutt med artilleri. Det var da jeg ble skadet og tatt til fange av russiske soldater.

Det ble starten på et to og et halvt år langt opphold i russiske fengsler, først i de okkuperte områdene, men for det meste av tiden i Volgograd oblast i Russland.

Splintrester i armen

Illia er tydelig preget når han snakker om tiden i fengsel, men ønsker samtidig å dele historien sin og fortelle om hvordan russerne behandler ukrainske krigsfanger.

– Jeg så en mann, rundt 60 år gammel, som ble banket så hardt at han fikk store helseproblemer. Han døde der, sier Illia og trekker pusten for å få kontroll på skjelvingene i kroppen.

– Hvorfor skal du til Norge?

– Jeg skal opereres på et sykehus der, sier 27-åringen og viser frem høyrehånden.

Hånden er fullstendig deformert og to av fingrene henger sammen. Så trekker han opp genseren og viser frem arrene oppover armen.

– Jeg har splintrester der og der, sier han og peker på arrene.

NRK kan ikke ettergå historien Illia forteller fra tiden i russisk fangenskap, men flere soldater har fortalt lignende historier, og i fjor publiserte FN en rapport som tydet på utbredt tortur i russiske fengsler.

Den 5. februar i år tok fengselsoppholdet heldigvis slutt. Da var Illia en av de 150 ukrainske fanger som ble utvekslet med russiske fanger.

– Jeg trodde ikke det var sant at jeg skulle utveksles. Jeg trodde vi skulle til et annet fengsel. Det var ikke før jeg så det ukrainske flagget, at jeg trodde på det, sier Illia.

Fraktes med norske ambulansebusser

Samme dag som Illia skal evakueres ut av Ukraina, venter 25 andre pasienter på sykehuset i Lviv.

De aller fleste er soldater som er skadet ved fronten, men det er også noen sivile som trenger kreftbehandling.

Pasientene blir fraktet med ambulansebusser fra sykehuset til byen Rzeszow i Polen.

Illia smiler skjevt når navnet hans blir lest opp og fyrer av noen gloser på vei ut til bussen. Selv om fengselsoppholdet preger ham, har han bevart en slags kameratslig soldatsjargong og en sans for humor.

Han er en av få soldater som ikke tar seg en røyk før den sju timer lange bussturen til Polen, og han klarer fint å ta seg til bussen på egen hånd. Men flere av soldatene er såpass hardt skadet at de må trilles ut på båre.

Vet lite om Norge

Det er overraskende kaldt denne aprildagen, og det er snø i luften. Når bussen gjør et stopp like før grensepasseringen, er det kun de ivrigste røykerne som går ut for en blås.

Illia, som kommer fra en liten landsby sør i Kyiv oblast, har aldri vært utenfor Ukraina bortsett fra oppholdet i russisk fengsel.

Han vet lite om Norge, og det er tilfeldig at det er Norge han skal til.

– Jeg ble anbefalt å søke om evakuering for behandling i utlandet. Da jeg fikk søknaden godkjent, viste det seg at Norge kunne tilby behandling, sier han.

Nervøsiteten ser ut til å ha lagt seg, og han ser frem til flyreisen.

Ombygd SAS-fly

Flyet, som venter i Rzeszow, er et ombygd SAS-fly med sivilt ansatte fra SAS og sanitetspersonell fra Forsvaret.

Det fungerer som et evakueringsfly, og har vært i bruk siden sommeren 2022. Evakueringsprosessen foregår i regi av EUs ordning for sivil beredskap.

– Det norske bidraget er stort og vi er veldig takknemlig, sier Kateryna fra det ukrainske helsedepartementet.

Hun koordinerer evakueringsarbeidet fra Kyiv og berømmer Norges innsats.

– Veldig mye skjer i samarbeid med Norge. Norge stiller med et eget fly og et team som henter pasienter i Polen og frakter dem til andre land i Europa. Norge er også blant de landene som tar imot flest pasienter, sier hun.

Illia setter seg omtrent midt i flyet. Foran ham ligger skadde soldater på båre. Flere av dem har splintskader i beina og har store smerter. En av dem roper høyt av smerte og får straks en dose smertestillende før flyet tar av.

Flyet er nærmest fullastet med skadde soldater på vei til behandling et eller annet sted i Europa.

I dag skal flyet først til Frankfurt, så skal det videre til Amsterdam og Hamburg, før det lander i Oslo.

Illia synes det er vanskelig å sette ord på hva han føler når flyet er i lufta, men erkjenner at han kjenner på en lettelse.

– Alt føles bra, sier han og smiler.

156 oppdrag

156 ganger har det norske teamet evakuert pasienter, både sivile og militære, siden fullskalakrigen startet.

Totalt har 3299 pasienter og pårørende blitt evakuert. Mer enn 700 av dem til Norge.

– Når man ser krigsskader så ofte som vi gjør, så får vi jo et inntrykk av hva som skjer i Europa. Vi ser at krigen ikke er mer enn to timer unna med fly, sier Bjørn Eidissen.

Han er sjefssersjant i Forsvarets sanitet og har deltatt på disse evakueringsoperasjonene siden oppstart sommeren 2022.

– Vi ser at vi får mer og mer kompliserte krigsskader, og så ser vi at vi har pasienter som har vært i krig og strid over lang tid, sier han.

Ferdig med krigen

Når flyet nærmer seg Norge, titter Illia ut av flyvinduet, og forteller at det føles bra å reise bort fra krigen.

Han vet lite om hva som venter ham i Norge. Det eneste han vet er at han skal operere hånden.

– Og så vet jeg at jeg ikke skal tilbake til krigen. Den er over for min del, sier Illia.