Færrest unge stemmer: – Ikke selvsikre nok

– Det synes jeg ikke er bra.

Det sier Lukas Rølland (20), om at valgdeltagelsen blant unge er lavere enn hos resten av befolkningen.

– Jeg tror det er på grunn av at folk ikke setter seg nok inn i det. De føler kanskje at hvis de stemmer på et parti de ikke kan inn og ut, så blir det litt feil på en måte. Jeg tror ikke de er selvsikre nok.

Han har en oppfordring til andre unge før høstens stortingsvalg:

– Jeg synes at alle burde prøve å sette seg litt inn i hva de ulike partiene mener, og stemme på det partiet de er mest enige med. Man finner aldri et parti man er 100 prosent enig med.

For Rølland er det spesielt et tema som er viktig:

– Økonomi.

Helse, skatt og klima

Tidligere i år gjorde Norstat en undersøkelse på vegne av NRK på hvilke saker som er viktig for unge opp mot årets stortingsvalg.

De viktigste sakene for unge mellom 18 og 29 var helse og omsorg, skattepolitikk og klima, miljø og naturvern.

– Nå er jeg snart student, så for meg handler det mye om at jeg stemmer på hvordan det som påvirker meg blir styrt, sier Jenny Asmervik (20).

Hun skal også stemme ved sitt første stortingsvalg denne høsten, og er opptatt av flere ting enn bare studenthverdagen.

– Det er ganske mye uroligheter i verden generelt nå. I tillegg er det mye snakk om miljøet.

Lav valgdeltakelse blant unge

Ved tidligere valg har de mellom 67 og 79 år hatt høyest valgdeltagelse, mens de under 24 år har lavest.

– Den er generelt sett ganske dårlig. Den ligger langt under snittet for valgdeltagelsen.

Det sier valgforsker ved UiT Norges arktiske universitet, Troy Broderstad, om valgdeltagelsen til unge under 24 år.

– Vi ser ofte en «boost» den første gangen man skal stemme. Sikkert fordi det er litt stas å stemme for første gang, og fordi man har blitt skolert og sosialisert i det på skolen.

Men så er det en ganske voldsom dupp, ifølge Broderstad.

– De stemmer mindre frem til de blir 30–35. Da begynner man gjerne å bli ferdig med utdanning og finner seg en plass å bo, sier han.

Flere faktorer

Valgforskeren tror også representasjon er en mulig grunn til lavere valgdeltagelse hos den yngste velgergruppen.

– Det er veldig få unge som står på listene til stortingsvalget rundt omkring. Og vi vet at én ting som engasjerer, handler om at man har representanter som ser ut som og lever liv som er sammenlignbare med sitt eget, sier Broderstad.

Han mener politikerne har et ansvar.

– Det kan også henge sammen med at de store partiene i valgkampen ikke er så opptatt av den velgergruppa, fordi det ikke er den velgergruppen som vinner dem valget.

– Jeg tror ikke unge er mindre engasjert

– Jeg tror det handler om at mange unge ikke føler at politikken er relevant for livene deres.

Det sier første nestleder i Unge Høyre, Oda Røhme Sivertsen, om den lave valgdeltagelsen blant unge.

Hun forteller hva Høyre gjør for å få unge til å stemme.

– Vi snakker med unge, ikke bare om dem. Vi jobber mye med å være tydelige i kommunikasjonen og synlige på plattformer som TikTok, sier Sivertsen.

Fjerdekandidat for Oslo Arbeiderparti, Agnes Nærland Viljugrein, er enig med Broderstad om at representasjon er viktig for å få unge til å stemme.

– Vi er overbevist om at unge blir mer engasjert i politikk hvis de kan se politikere som er like dem selv, og som snakker om saker som de er opptatt av.

Hun opplever at det at hun selv er ung gir henne troverdighet.

– Jeg tror ikke unge er mindre engasjert i politikk enn voksne, men at vi må føle at politikken angår oss, sier Viljugrein.

– Selvfølgelig må vi politikere ta ansvar for valgdeltagelsen blant unge, og jeg tror nøkkelen ligger i å møte ungdommene der de faktisk er.

Det sier Simen Velle, leder i FpU.

– Unge fortjener å bli lyttet til, og de fortjener å møtes på sin hjemmebane, sier Velle.

– Det viktigste for å øke unges valgdeltakelse er å ta unge stemmer og unges problemstillinger på alvor. De må se at noen jobber for deres interesser, sier nestleder i SV, Marian Hussein.

– Et stort demokratisk problem

Troy Broderstad mener unge burde bruke stemmeretten sin.

– Det er veldig viktig, og det er politikerne sin jobb å sørge for at de også snakker om saker som disse velgergruppene er opptatt av.

Broderstad er bekymret over den lave valgdeltagelsen hos unge.

– Hvis vi får en utvikling der unge folk ikke ser verdien av å stemme, og vi ikke klarer å snu den utviklingen, så får vi et stort demokratisk problem.

Valgforskeren mener det i ytterste konsekvens kan påvirke demokratiet, og at unge kan vende ryggen til det representative demokratiet når de blir eldre, dersom de ikke føler de blir representert eller hørt.

– Vi er nødt til å lage et politisk system der også saker som de unge er opptatt av, kommer på dagsorden, sier Broderstad.

– Og at vi snakker om politikk på en sånn måte at unge folk kan relatere seg til det. Å snakke om politikk i begreper og på måter som unge folk kan forstå, er utrolig viktig.

Oppfordrer egen velgergruppe til å stemme

Tjue år gamle Rølland synes også det er viktig at unge stemmer.

– Jeg synes det er viktig å stemme for å delta i et samfunn. Og få frem det hele folket vil, og ikke bare det en stor del av det vil.

Det er Jenny Asmervik enig i.

– Jeg føler det er viktig å delta når man først er en del av et samfunn som skal styres. Da blir det litt for dumt å ikke bidra til å få frem det du mener er viktig.

Alina Wilhelmsen mener også det er viktig å bruke stemmeretten.

– Det er jo et stort ansvar, og det er viktig at man bruker den. Man føler jo at man får bidra, og at man endelig får lov til å være med og bestemme litt, og ta del i en prosess som er viktig for demokratiet.

Alina avslutter:

– Det er viktig at vi er involvert og at vi engasjerer oss. Det er da vi kan gjøre en forskjell.