Meta ville bekjempe «løgner» og «falske nyheter», sa Mark Zuckerberg i 2016.
For å gjøre det, hyret de inn tredjeparts faktasjekkere som skulle sørge for at folk holdt seg innafor Metas retningslinjer for ytringsfrihet.
Nå sier sjefen at Meta skal droppe faktasjekkerne og støtte Trumps regjering, halvannen uke før Trump tas i ed som president.
Hva sa Zuckerberg helt konkret?
I en video på Facebook sa Metas sjef at etter at Trump vant valget, skrev mediene hele tiden om at feilinformasjon truet demokratiet.
– Vi forsøkte i god tro å ta tak i dette uten å bli sannhetens dommere. Men faktasjekkerne har vært for politisk partiske og ødelagt mer tillit enn de har skapt.
Derfor har han lagt en femstegsplan på bordet. De to viktigste er at faktasjekkerne skal ut og Trumps politikk skal inn.
Medieviter og lektor i Oslo Met, Karianne Steinsland, mener dette er problematisk.
– Hvis vi ender opp i en verden hvor alle kan si hva som helst uten at det faktasjekkes, vil vi få en mye mer polarisering enn vi har i dag, sier hun.
Hvem er disse faktasjekkerne?
Det er organisasjoner som er medlemmer av det internasjonale faktasjekknettverket (IFCN) og som har signert erklæringer der de forplikter seg til å være uavhengige og politisk upartiske.
På det meste jobbet Meta med organisasjoner med faktasjekkere ifra 119 forskjellige land.
I Norge samarbeider de med Faktisk.no som nå er usikre på hva som vil skje.
– Vi har ikke fått noen konkret informasjon, så det er fremdeles usikkert, sier Morten Langfeldt Dahlback, leder for innovasjon og teknologi i Faktisk.no.
Han tror samarbeidet med Meta vil fortsette i hvert fall til februar 2026, slik det var avtalt.
Hvorfor mener Meta at faktasjekkerne ikke fungerte?
Zuckerberg sier samarbeidet om faktasjekking startet som en bevegelse for å være mer inkluderende. Han mener det derimot ble brukt til å stanse meninger og stenge ute folk med andre meninger, og at det har gått for langt.
Dahlback fra Faktisk.no avviser dette.
– Hvis noen går gjennom faktasjekkene vi har gjort over tid, er det vanskelig å se noen spesiell politisk retning. Tidligere førte vi statistikk over hvem vi faktasjekket, og da var det de største partiene som ble faktasjekket oftest.
Faktisk.no har opplevd å få klager fra publikum. Ofte er det de som er blitt faktasjekket, som klager mest.
– Vi får mest kjeft av dem vi har faktasjekket sist, sier han.
Hva har Metas sensur med Trump å gjøre?
Trump har ofte anklaget sosiale medier for sensur.
– Det er ikke mange år siden Trump gikk til angrep på Zuckerberg og sa at han drev med sensur, sier Karianne Steinsland.
Hun forteller også at Trump mente Zuckerberg var veldig vennlig innstilt til demokratene.
Nå sier Zuckerberg at Meta vil støtte Trump.
– Vi skal samarbeide med president Trump for å slå tilbake mot regjeringer verden over som går etter amerikanske selskaper og presser på for mer sensur, sier han.
Spesielt nevner han Europa, Latin-Amerika og Kina.
Det europeiske personvernrådet (EDPB) overvåker selskaper som Meta og innfører strenge lover og regler for å beskytte forbrukere og ansvarliggjøre digitale plattformer.
– Europa har lover og regler som gjør det vanskelig å utvikle noe innovativt der. Den eneste måten vi kan motstå denne globale trenden på, er med støtte fra USAs regjering, sier Zuckerberg.
Steinsland mener dette er et dårlig signal.
– Dette er et helt tydelig Trump-vennlig grep i møte med en ny politisk æra i USA, sier hun.
Nylig donerte Meta en million dollar til innsettelsesfondet for Trump og utnevnte Trumps venn og samarbeidspartner Dana White som styremedlem.
Hva vet vi om det nye systemet til Meta?
Det som skal erstatte faktasjekkerne heter «community notes» og er samme modell som brukes på plattformen X.
Der kan brukerne legge igjen notater på innleggene, og hvis mange nok sier seg enige i innspillene, blir innlegget flagget og får en kontekstboks under seg.
– Vi kommer til å stole på at brukere rapporterer et problem før vi tar grep, sier Zuckerberg.
Steinsland har ikke troa på at det vil funke. Som bruker av X ser hun mye skadelig innhold og pornografi, forteller hun.
– Det finnes allerede en del av dette på Meta-plattformene også. Hvis det skal bli enda mer fritt frem, blir det ganske «moro», sier hun med ironi.
Hvordan påvirker dette deg som er på Facebook, Instagram og Threads?
Det er vanskelig å slå fast nå, men mange kritiserer dette inngrepet og mener det er en farlig utvikling.
Den europeiske organisasjonen for faktasjekking (EFCSN) er spesielt bekymret for en økning i desinformasjon.
– Når plattformer trekker seg fra kampen mot desinformasjon, åpner det for manipulasjon, spesielt fra utenlandske aktører, sier Clara Jiménez Cruz, leder for EFCSN.
Steinsland tror at brukere vil oppleve mer falskt innhold og polariserende innlegg som skaper stort engasjement.
– Med større frihet på plattformen vil det også komme mer trolling, sier hun.
Publisert 08.01.2025, kl. 18.19 Oppdatert 08.01.2025, kl. 18.25