Få saker i barneverns­institusjoner anmeldes: «Thomas» kasta opp på vei til jobb

– Jeg så «våpen» over alt. En kaffekopp kan være et våpen om noen tar av seg sokken, legger den inni og bruker den som slynge. Det skal de ha ungdommene, de er kreative, sier «Thomas».

Thomas er ikke hans virkelige navn, men han ønsker å være anonym. NRK kjenner identiteten hans.

Ferske tall NRK har hentet inn viser at det er meldt inn over 2000 skademeldinger så langt i år hos statlige barnevernsinstitusjoner.

I tillegg kommer private institusjoner som er over dobbelt så mange som de offentlige, så det er grunn til å tro at tallet er langt høyere.

Antallet alvorlige voldssaker øker, mens andelen som meldes til politiet går ned, viser tall NRK har fått fra Bufdir.

Hittil i år er i overkant av 20 prosent av de 145 alvorligste tilfellene anmeldt, i fjor var andelen 25 prosent av 88 saker.

Se flere tall vi har hentet inn fra regionene og Bufdir nasjonalt her:

Ville gjøre en forskjell

– Da jeg først gikk inn i jobben, hadde jeg et idealistisk blikk. Man ville gå inn med kjærlighet og gjøre en endring. Være prinsen på hesten som kommer og redder alle, sier Thomas.

Som nyutdanna barnevernspedagog fikk han ansvaret for en ungdom med store utfordringer.

– Jeg gikk ned sju kilo på to måneder på grunn av stress.

Etter det har han og kollegaene blitt kasta stein og glass etter, slått ned med skateboard, truet med spade, strikkepinne og smørkniv.

– Et av barna gikk med kniv i sokken han dro opp da noen prøvde å «lure» han til litt frisk luft.

Ettersom hendelsene ikke har blitt anmeldt, har det ikke lyktes NRK å ettergå alle hendelsene som beskrives i denne saken, men vi har snakket med flere som bekrefter flere enkelthendelser.

– De fleste er jo bra ungdommer. Det er mye traumer og triste skjebner. Mange har ikke hatt de beste kortene.

«Thomas»

Bilde fra studietiden og praksisperiode på et barnehjem i Tanzania.

Ikke overrasket

Tamima Nibras Juhar ble drept på jobb natt til søndag 24. august.

Juhar var ansatt som nattevakt ved en institusjon på Kampen i Oslo, og var alene på nattevakt da hun ble drept.

34-åringen skal flere ganger ha gitt uttrykk for at hun var redd på jobb.

Nå får arbeidsgiver flengende kritikk fra Arbeidstilsynet.

– Jeg ble jo ikke overraska da dette skjedde. Jeg har vært redd for at noe sånn kunne skjedd mine kollegaer, eller meg, sier Thomas.

– Jeg tenkte at nå kommer endelig samtalen om yrket og trygghet. Men fokuset ble rasistiske motiv. Det er alvorlig og man må absolutt ta tak i det, men bemanning burde også vært et tema.

Thomas har selv opplevd å ha hørt trusler om drap.

– En sa at han ville drepe noen for å få komme tilbake til sitt eget land, for han hata Norge. Tiltaket ble at vi alltid var to sammen med han etter det.

«Thomas»

Foto: Jørgen Berntsen Leangen / NRK

Foto: Jørgen Berntsen Leangen / NRK

Trua samboeren

«Skal banke deg», «skal ta deg», «skal ta bikkja di når du ikke er hjemme», var noe av det han fikk høre. En av ungdommene hadde også snappa opp navnet på samboeren hans og kom med trusler mot henne.

– Det er en vanskelig balansegang. Man føler jo at man vet alt om ungdommene og at det er fint om de får vite litt om deg, men da får du det tilbake.

– Det er jo litt ironisk at de man får best relasjon med, er de man ofte får de hardeste smellene av.

«Thomas»

Fikk nok

– Det har vært mange close calls, men en kveld ble jeg skada. To ungdommer fyrte opp hverandre. Det endte med at jeg ble sparka i ballene. Sparket kom så fort.

Han kjente ikke hvor vondt det var med en gang.

– Jeg fikk beskjed om å gå og legge meg, men klarte ikke å strekke ut beina og havna i fosterstilling, så jeg ble kjørt på legevakta.

Både han og to kollegaer som ble skadet i episoden ba om at saken skulle anmeldes, men det skjedde ikke.

Thomas påpeker at utenom det, ble han godt ivaretatt av arbeidsgiver og fikk tilbud om å snakke med psykolog.

– Anmeldelse ble ikke foretatt fordi det etter en konkret og individuell vurdering ikke ble ansett som nødvendig for å ivareta institusjonens oppgaver etter barnevernsloven, svarer avdelingsdirektør Gro Eline Almo.

Se hele direktørens svar her:

Har ansvar

– Vi har stor forståelse og respekt for at ansatte opplever vold, trusler, hets og sjikane som vanskelig. Våre egne undersøkelser viser at dette er en reell utfordring i tjenesten.

Det sier Jan Kato Fremstad, divisjonsdirektør i Bufdir.

Han er tydelig på at de har et ansvar for at deres ansatte skal oppleve å være trygge på jobb.

– Hvorvidt en hendelse skal anmeldes, er en krevende vurdering for våre ansatte og ledere. I noen tilfeller vil det være riktig, av hensyn til barnets utvikling, den ansattes opplevelse og hva som kan anses som akseptabel atferd.

– Å ikke anmelde kan oppleves for ansatte som at hendelsen ikke tas på alvor, og at vi ikke speiler samfunnets normer for hva som er akseptabel atferd.

Han påpeker at det ikke finnes noen fasit på når det er rett eller galt å anmelde.

– Den konkrete vurderingen gjøres i hver enkelt sak.

Se flere av Bufdir sine svar her:

Ingen anmeldelser

Thomas har jobba i barnevernsinstitusjoner i to trønderske kommuner samt som vikar under utdanningen.

I de fem årene Thomas jobba i barnevernet sier han at ingen hendelser ble politianmeldt.

På spørsmål om hvor mange han mener burde blitt politianmeldt, tenker han seg litt om.

– Tallet er iallfall tosifra. Det er jo vanskelig å vurdere hvor mye man må tåle, men iallfall med en gang det er vold eller stor fare for fysiske eller psykiske skader.

– Jeg føler meg litt som en taper som måtte gi meg i yrket jeg har utdanna meg til. Tre år med utdanning og fire–fem år i jobb føles litt bortkasta, men jeg har jo med meg kunnskapen og erfaringene.

«Thomas»

Bildet tatt av pensum da han studerte til barnevernspedagog.

– Etter man har jobba ei stund blir man mer obs for eksempel på blikk eller når det ser ut som en situasjon eskalerer. Men man må jo passe på å ikke bli forutinntatt, for man kan jo ta feil.

Thomas følte etter hvert at han ikke klarte å ta seg igjen mellom hver arbeidsøkt.

– Jeg fikk skjelvinger, var kvalm og en gang måtte jeg stoppe og kaste opp på vei til jobb.

«Thomas»

Foto: Jørgen Berntsen Leangen / NRK

Foto: Jørgen Berntsen Leangen / NRK

Konsekvenser

– Konsekvenser har blitt et negativt lada ord. Det er ikke kult å være han som tok fra en ungdom telefonen. Da får man høre det etterpå.

En gang måtte Thomas og kollegaene låse seg inne på kontoret mens flere ungdommer hamret på døren med gjenstander.

– Den gangen ringte vi politiet og en ble lagt i håndjern.

Viktig med oppfølging

Vegard Foss er regionstillitsvalgt for 200 ansatte i Fagforbundet Bufetat Region Midt.

Selv har han blitt slått og sparket på jobb, og har bedt om at en hendelse der han ble slått i ansiktet ble anmeldt.

Han har inntrykk av at arbeidsgiverne ønsker en god avvikskultur og at det skal skrives meldinger ved hendelser, men at det litt for sjelden blir konsekvenser.

– Det må gjøres en individuell vurdering hvilke hendelser som anmeldes med barnets beste oppimot ansatte som også har et liv utenom jobben.

– Det er høy turnover i bransjen. De oppgir at jobben er tøff som den viktigste årsaken.

– Det er viktig med oppfølging ved hendelser selv om den ansatte der og da ikke føler det er nødvendig.

– Det er som en sekk som fylles med episoder, og når den blir full, blir det til slutt vanskelig å stå i jobben.

Vegard Foss

Regionstillitsvalgt

Bildet har Thomas tatt på tur med ungdommene.

Riktig bemanning, nok hviletid og sammensetning av ungdommer og bemanning, mener han kan bidra positivt.

– Det skal være sikkert og trygt å gå på jobb i Norge, sier Barne- og familieminister Lene Vågslid.

Se hele hennes svar her:

Ble ikke redd

Thomas fortsatte i jobben, men merket at det gjorde noe med han.

– Jeg hadde kjørt en ungdom til skolen og møtte en bil som kom rett imot i feil kjørefelt. Da jeg ikke følte tegn til å bli redd eller bremse, tenkte jeg at dette er jo ikke bra.

Siden har han vært sykemeldt.

– Akkurat nå har jeg null motivasjon til å jobbe hverken i barnevernet eller helse.

Han savner verktøy for de ansatte, konsekvenser og bedre bemanning.

– Jeg har jo ikke løsningen på dette. Hadde jeg hatt det, ville jeg hatt jobb mye lenger opp i systemet.

– Men vi må snakke om det.

– De i yrket er kjempeflinke. Det er gode mennesker som vil det beste for ungdommene og familiene. All ære til de som står i yrket – de er superhelter

«Thomas»

Bildet har Thomas tatt en kveld med bålkos på tur med ungdommene