Få oversikt over Israels Iran-angrep: Hva kan skje nå?

• Følg med på siste nytt om situasjonen her.

Israel gjennomførte natt til fredag et massivt angrep mot Iran. Over 100 mål ble truffet, inkludert iranske atomanlegg, mektige militære ledere og boligblokker i Irans hovedstad Teheran.

Iran har svart på angrepet med å sende minst 100 droner mot Israel, ifølge Reuters.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) kaller angrepene fra Israel ekstremt alvorlig og alarmerende. Statsminister Jonas Gahr Støre fordømmer Israels «eskalering av krigshandlinger».

Hvorfor angriper Israel Iran nå?

– Israel vil for enhver pris hindre at Iran får utviklet atomvåpen, sier Dag Henrik Tuastad, førstelektor i Midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo.

Ifølge Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har Iran anslagsvis 408,6 kilo anriket uran til opptil 60 prosent – ikke langt unna de 90 prosentene som kreves for et atomstridshode.

– Hvis de skal hindre Iran å få atomvåpen, har Israel sett at det er nå eller aldri. Nå ønsker Israel å ramme det iranske atomprogrammet en gang for alle, eller å sette kraftig tilbake Irans evne til å utvikle atomvåpen, sier Tuastad.

Her er en oversikt på hvilke områder i den iranske hovedstaden som er angrepet:

Fakta om Irans atomprogram

Per midten av mai var Irans totale lager av anriket uran anslått til 9.247,6 kilo – eller mer enn 45 ganger grensen som ble satt i 2015-avtalen – ifølge den siste rapporten fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).

Blant lagrene sine har Iran anslagsvis 408,6 kilogram uran anriket til opptil 60 prosent – ​​bare et kort skritt fra de 90 prosentene som trengs for et atomstridshode.

Iran har nå teoretisk sett nok materiale av våpenkvalitet, hvis det raffineres ytterligere, til omtrent 10 atombomber, ifølge definisjonen fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).

Iran har alltid benektet enhver ambisjon om å utvikle atomvåpen.

Nedenfor er en liste over Irans viktigste atomanlegg, som er underlagt regelmessige inspeksjoner av IAEA:

Natanz:

Omtrent 250 kilometer sør for Teheran ligger Natanz, Irans tungt beskyttede hovedanlegg for anriking av uran. Anleggets eksistens ble først avslørt i 2002.

Natanz driver nesten 70 kaskader av sentrifuger ved sine to anrikingsanlegg, hvorav ett er underjordisk. En kaskade er en serie sentrifuger – maskiner som brukes i prosessen med å anrike uran.

I april 2021 ble anlegget skadet i et angrep som Iran sa var en sabotasjehandling fra Israel.

Natanz-anlegget ble truffet i det israelske angrepet natt til fredag. Seks atomforskere ble drept, ifølge iranske medier.

Fordo:

Fordo ble i hemmelighet bygget i strid med FNs resolusjoner under et fjell nær den hellige sentralbyen Qom, og ble først kjent i 2009.

Iran indikerte senere at det var et anrikningsanlegg som kunne huse rundt 3000 sentrifuger.

I 2023 ble uranpartikler anriket opp til 83,7 prosent oppdaget ved Fordo-anlegget, som Iran hevdet var et produkt av «utilsiktede svingninger» under anrikningsprosessen.

Isfahan:

Ved anlegget for konvertering av uran i Isfahan i det sentrale Iran blir rått uran bearbeidet til urantetrafluorid (UF4) og deretter til uranheksafluorid (UF6), en rågass for sentrifuger.

Anlegget ble industrielt testet i 2004. Isfahan-senteret har også et anlegg for produksjon av kjernebrensel, som ble innviet i 2009 og produserer lavanriket brensel til bruk i kraftverk.

I juli 2022 kunngjorde Iran planer om å bygge en ny forskningsreaktor der.

Arak:

Arbeidet med forskningsreaktoren for tungtvann Arak i utkanten av landsbyen Khondab startet på 2000-tallet, men ble stoppet i henhold til vilkårene i 2015-avtalen.

Iran har informert IAEA om sine planer om å sette reaktoren i drift innen 2026.

Forskningsreaktoren var offisielt ment å produsere plutonium til medisinsk forskning, og stedet inkluderer et produksjonsanlegg for tungtvann.

Teheran:

Teherans kjernefysiske forskningssenter huser en reaktor som ble levert av USA i 1967 for produksjon av medisinske radioisotoper.

Bushehr:

Irans eneste kjernekraftverk ligger i den sørlige havnebyen Bushehr. Det ble bygget av Russland og startet driften med lavere kapasitet i 2011 før det ble koblet til det nasjonale strømnettet i 2012.

Russland fortsetter å levere kjernefysisk brensel til anlegget, som fortsatt er under IAEA-kontroll.

Et tysk selskap startet byggingen av anlegget med en nominell kapasitet på 1000 megawatt inntil prosjektet ble stoppet i kjølvannet av den islamske revolusjonen i 1979. Russland fullførte det senere.

Darkhovin og Sirik:

Iran startet byggingen av et 300 megawatt kraftverk i Darkhovin, sørvest i landet, sent i 2022. Tidlig i 2024 startet de også arbeidet i Sirik, i Hormuzstredet, med et nytt kompleks av fire individuelle anlegg med en samlet kapasitet på 5000 megawatt.

Kilde: NTB.

Hvilke Iran-topper ble drept i angrepet?

Tre av Irans mektigste millitære ledere skal ha blitt drept under nattens angrep, i tillegg til flere fremtredende atomforskere

<-Generalmajor Mohammad Bagheri

Sjefen for den iranske generalstaben

<-Hossain Salami

Lederen for den iranske revolusjonsgarden

<-Gholam Ali Rashid

General

<-Fereidoun Abbasi

Atomforsker

<-Mohammad Mehdi Tehranchi

Atomforsker

I tillegg er en av Ayatollah Ali Khameneis nære rådgivere kritisk skadet, ifølge IDF og iranske statsmedier.

<-Ali Shamkhani

Seniorrådgiver til Ayatollah Ali Khamenei.

Hva gjør Trump nå?

USAs president har tidligere uttalt at han ikke ønsker en millitær konfrontasjon med Iran, og at USA har avvist å samarbeide med Israel om å bombe landet.

I et telefonintervju med ABC fredag morgen, skal USAs president ha kalt Israels angre på Iran «utmerket».

– Han har skrevet på Truth Social at han anbefaler Iran å få en «deal» før hele Iran forsvinner. Det gir et innblikk i hva han tenker, sier USA-kjenner Eirik Løkke.

– Det tyder på at hvis Iran vil ha en avtale, så er han åpen for det. Det er jeg rimelig sikker på.

<-Eirik Løkke

USA-ekspert og rådgiver i tankesmien Civita.

USA har jobbet med å få til en ny atomavtale Iran, etter at Trump trakk USA ut av den forrige avtalen i 2018. Fredagens israelske angrep på Iran kan gjøre dette arbeidet mer komplisert.

– Jeg tror ikke Trump er veldig glad for angrepet. Men, hadde Trump og utenriksminister Rubio på forhånd sagt at de ikke akspeterer et slikt angrep og at Israel vil miste den amerikanske støtten hvis det ble gjennomført, tror jeg ikke Israel ville gjort det.

Hvilken rolle spiller stormaktene i konflikten?

Tuastad fremhever stormaktenes rolle i konflikten mellom de to landene. Kina er en viktig kjøper av iransk olje, mens Russland har samarbeidet med Iran om droner og våpen.

– Men det viktigste er USAs rolle. Når det har vært samtaler om atomprogrammet til Iran med USA, har det kanskje vært en frykt i Israel at hvis de samtalene ville føre frem, ville Iran fortsette å utvikle atomvåpen i det skjulte.

<-Dag Henrik Tuastad

Førstelektor i midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo. 

Israel har vært sterkt kritiske til forhandlingene mellom USA og Iran, og statsminister Benjamin Netanyahu har uttalt at han er fast bestemt på å forhindre at Iran utvikler atomvåpen, og at han ikke vil vike «en millimeter» i denne saken.

I 2015 inngikk USA, med daværende president Barack Obama, sammen med en rekke andre land, en atomavtale med Iran, der Iran gikk med på å begrense sin anrikning av uran (nøkkelen til å lage atomvåpen) i bytte mot at økonomiske sanksjoner ble fjernet.

I 2018, under president Trumps første periode, trakk USA seg ut av avtalen. Iran har svart med å gradvis trappe opp atomprogrammet igjen.

Foto: Kevin Mohatt / Reuters / NTB

Hvordan har forholdet vært mellom landene tidligere?

Det har ikke alltid vært fiendskap mellom Israel og Iran. Før den iranske revolusjonen i 1979 hadde landene et godt forhold.

– I gamle Persia var jøder ansett som høyt integrerte. Før revolusjonen i 1979 var Israel og Iran nære allierte, både militært og økonomisk.

Etter revolusjonen ble forholdet dramatisk endret, med sterk antiisraelsk retorikk fra Iran. Forholdet har likevel svingt noe, avhengig av hvem som har vært president i Iran, sier Tuastad.

– For Israel har det vært mer bekymringsfullt når Iran har hatt moderate presidenter. Da har det vært vanskeligere for Israel å samle allierte mot Iran. Når Iran har snakket om dialog, har frykten vært at de har utviklet atomvåpen i det skjulte. Har det vært en veldig sterk antiisraelsk retorikk, har det vært lettere for Israel å få gehør for sine planer mot Iran.

EKSIL: Mohammed Rezad Sjah Pahlavi, den siste sjahen av Iran, måtte forlate Iran i 1979. Det satte i gang den iranske revolusjonen. Foto: Anonymous / AP

Har landene vært i konflikt tidligere?

Frem til angrepene i fjor, har det ikke vært en direkte væpnet konfrontasjon mellom Israel og Iran, selv om retorikken har vært hard.

– Iran har utviklet militære allianser med stedfortredere i regionen, som Hamas og Hizbollah. Disse har blitt betydelig redusert som følge av israelske angrep det siste året, og nå er det bare houthiene i Jemen igjen. Men deres raketter og droner er langt unna Israel. I det store bildet har hele dette fremskutte forsvaret eller stedfortrederne til Iran kollapset.

Svekkelsen av Irans stedfortredere kan ha bidratt til at Iran har intensivert sitt atomprogram, ifølge Tuastad.

– Det er nesten et paradoks. På grunn av at de har kollapset, har man i Iran tenkt: Hvordan skal vi da hindre angrep på oss, eller hvordan skal vi da ha avskrekking? Det kan ha medført at Iran har intensivert forsøkene på å utvikle atomvåpen, og tenkt at i det øyeblikket vi har atomvåpen, er det ingen som tør å røre oss, sier eksperten.

Demonstranter holder opp bilde Hizbollah-leder Hassan Nasrallah, som ble drept i et israelsk angrep i 2024, og general Qasem Soleimani i den iranske Quds-styrken, som ble drept etter et amerikansk droneangrep i 2020. Foto: ATTA KENARE / AFP / NTB

Hvordan er det militære styrkeforholdet mellom Iran og Israel?

– Israel og Iran deler ikke grenser, så det er luftstyrkene til Israel og missilstyrkene til Iran og Irans stedfortredere i regionen som er de relevante militære kapabilitetene, sier Sigbjørn Halsne, oberstløytnant, seksjonssjef og hovedlærer i landmakt på Forsvarets høgskole.

Geografisk skiller det 1800 kilometer mellom landene. Derfor er ballistiske missiler og luftstyrke det avgjørende for begge parter.

– Iran har et betydelig antall missiler, både kryssermissiler og ballistiske missiler. Det vi så i det siste angrepet i oktober er når det skytes mange ballistiske missiler mot israelske mål, vil noe komme gjennom det israelske luftvernet. Det er deres fremste styrke.

Halsne sier at det iranske luftvernet virker sterkt svekket etter angrepene i oktober, så det er usikkert hva det er i stand til å gjøre.

– I tillegg er Hizbollah sterkt svekket som følge av de israelske angrepene i Sør-Libanon og Syria. Det gjør det vanskelig å understøtte de iranske gjengjeldelsesangrepene.

<-Sigbjørn Halsne

Oberstløytnant, seksjonssjef og hovedlærer i landmakt på Forsvarets høgskole

Han fortsetter:

– Israel har et veldig moderne luftvåpen, som kan gjøre denne type komplekse angrep. De kan treffe mål langt inne i Iran. Samtidig har de et godt utviklet luftvern. I de andre konfliktene mellom landene har vi sett at Israel har truffet de målene de vil, og samtidig klart å beskytte seg relativt godt mot iranske angrep.

Hva skjer videre nå?

– Det vi allerede har sett er starten på et iransk gjengjeldelsesangrep. Det er droner på vei mot Israel, som har en flytid på 7 timer. De kan følge det opp med kryssermissiler og ballistiske missiler. De ballistiske missilene har en flytid på 12 minutter, mens kryssermissilene har en flytid på rundt 2 timer. Målet er å få de til å lande samtidig, og overmanne luftvernet til Israel, sier Halsne, og legger til:

– Svaret vet vi om noen timer. Da får vi vite om Iran kun skyter mot Israel, eller om de også går mot amerikanske mål i regionen.

Israel varsler fredag at angrepene mot Iran vil vare i lengere tid, og Donald Trump sier at «mye mer til komme».