Det er Støres ansvar

I tilfelle noen lurte: Budsjett-enigheten mellom Ap, Sp og Rødt har et tydelig avtrykk av venstresiden. Hadde høyresiden vunnet valget, ville Norge blitt dratt i en annen retning enn dette.

Det skal brukes mer penger på offentlig velferd. Tannhelsereform får en oppstart. Gratis SFO utvides noe. Mer penger til bemanning i barnehagene, samtidig som de prioriterer lavere pris for foreldre.

Miljøbevegelsen har fått store gjennomslag. Det blir ikke noe gruvedrift på havbunnen de neste fire årene.

Venstresiden har fått en rekke punkter knyttet til Gaza og Palestina, blant annet et forbud mot innførsel av varer fra og til «de folkerettsstridige israelske bosetningene i Palestina».

At Rødt er storfornøyde sier egentlig alt.

Så hvorfor kunne ikke bare MDG og SV si ja til dette? For en seier det hadde vært for de fem partiene om de kunne sagt tommel opp. Nå er det kaos. Det er ikke enkelt å se hvordan Støre skal komme seg ut av uføret.

Sannheten er at de fem partiene er mer eller mindre enige om statens inntekter og utgifter for 2026. Altså, det finnes en enighet om statsbudsjettet. Derfor er det forståelig at Ap satte en strek lørdag kveld.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum kritiserte lørdag de andre partiene for å ha brukt for mye tid på «andre saker», som olje og Midtøsten. Altså det som ikke handler om den norske staten skal bruke pengene neste år.

På den ene siden, det er lett for ham å si: Han kan gå til høyresiden for gjennomslag i mange andre saker som er viktige for Sps velgere. Han har allerede gjort det når det gjelder småkraftverk.

De små partiene på venstresiden har bare statsbudsjettet for å presse gjennom det som er viktig for dem.

Men han har et viktig poeng. Det er forståelig at Ap setter en grense.

Når det er sagt, det er mulig å forstå hvorfor MDG brøt forhandlingene. Det handler om at klimatrusselen må være mer synlig i statsbudsjettet.

Ifølge MDG ble statsbudsjettet «gråere» gjennom forhandlingene, blant annet fordi Sp fikk gjennomslag for at dieselavgiftene ikke skal økes. MDG skal ha gitt seg på svært mye når det gjelder krav til oljenæringen, men trengte mer enn en liten økning i CO₂-avgiften.

De kan ikke leve med at det ikke synes på klimautslippene at MDG har styrket seg. En utredning av et nasjonalt månedskort for kollektivtransport kan aldri veie opp for det.

Derfor mener de antagelig alvor når de sier at de ikke kan stemme for det budsjettet Stortinget skal stemme over på fredag. Dette er for dem et slags samvittighetsspørsmål.

Hvorfor SV ikke kunne stå der sammen med Rødt, Sp og Ap på pressekonferansen lørdag, er mindre åpenbart. Da partileder Kirsti Bergstø listet opp alle SVs gjennomslag, ble det enda vanskeligere å forstå.

Enigheten mellom Ap, Sp og Rødt har klare avtrykk av SV.

Foto: Helge Mikalsen / VG

Hun beskrev forhandlingsprosessen som rotete, og det er lett å tro på. Men hvem bryr seg om det, utenfor partiene som forhandlet?

Hva i denne helheten som var problematisk, får vi forhåpentlig vite mer om de neste dagene.

Listen over gjennomslag knyttet til Gaza er i alle fall lang. Det burde ikke være vanskelig å selge inn dette som en seier.

Derfor er det også nå lettere å se for seg at SV kommer tilbake inn i folden og stemmer for statsbudsjettet fredag. Bøygen for SV kan være at Bergstø må overbevise sine egne om å stemme for.

Det forblir statsminister Jonas Gahr Støres ansvar å skaffe et flertall for sitt budsjett. Det er han som må bygge lag.

Det er sikkert fristende å peke på de urimelige små partiene for at det har gått galt. Men han må ha et flertall bak seg, og det er slettes ikke sikkert han får det når Stortinget skal stemme over saken på fredag.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.