Extra vant dagligvareoppgjøret 2024

Samtidig befester Kiwi posisjonen som landets største kjede.

Coop-kjeden Extra gikk mest frem i fjor. Foto: Jørgen Braastad / VG

2024 ble Coop-kjeden Extras år – det var de som hadde størst andelsvekst. I et dagligvaremarkeddagligvaremarkedDet er flere måter å beregne dagligvaremarkedet på. I denne sammenheng er det de tradisjonelle kjedene (Norgesgruppen, Rema 1000, Coop og Bunnpris), pluss netthandel. på om lag 230 milliarder kroner, er det mye å hente på å øke andelene et lite knepp.

De tre store lavpriskjedene har vekslet på å øke mest de siste årene. I fjor vant Kiwi og ble for første gang landets største kjede. Året før det gikk Rema mest frem.

Trenden er tydelig - nordmenn handler mer og mer i de såkalte lavprisbutikkene, på bekostning av andre segmenter.

Det ser man tydelig hos Norgesgruppen. Kiwi gikk frem 0,4 prosentpoeng, mens Spar, Meny og Joker tapte terreng.

– Det er naturlig at dyrtiden har økt fokuset på lavpris de siste årene, men det er hyggelig å se at supermarkedkjedene Meny og Spar har snudd trenden det siste halvåret, kommenterer kommunikasjonsdirektør Stein Rømmerud.

Ulike vinklinger

Sammenlignet med konkurrentene Extra og Kiwi, ble Rema 1000s andelsvekst på 0,1 prosent relativt beskjeden.

I år som i fjor velger Reitan-kjeden å fokusere på at de er eneste kjedegruppering med vekst. For Rema 1000 har bare ett konsept og dermed ingen nærbutikker eller supermarkeder som trekker ned.

– Ikke minst tar vi også større volumandeler enn omsetningsandeler. Det betyr at kundene får mer mat for pengene hos oss, sier Rema 1000-sjef Christian Hoel.

På Lier, der Kiwi holder til, er fokuset på de siste årene sett under ett – og på vekst uten å regne inn nyåpninger.

– Kiwi har hatt den klart sterkeste organiske veksten de siste par årene. Det er en anerkjennelse av vår satsing på lave priser, sunnhet til folket og kvalitet, sier Kiwi-sjef Vegard Kjuus.

Motvekt til lavpris

Hos Meny kan viseadministrerende direktør Geir Hov fortelle at kjeden hittil i år har vokst 0,2 prosent og således utlignet tilbakegangen fra 2024.

Den skyldtes i hovedsak en nedgang i basisvarer, forklarer han.

– I tillegg var flere flaggskip stengt grunnet oppussing.

Hov forteller at pendelen begynte å snu i fjor.

– Tross strammere privatøkonomi og mye oppmerksomhet rundt matpriser, økte antall kunder. Vi hadde dessuten vekst i løsvekt kjøtt, ost, fisk og delikatesse, samt i varmeskap, bakeri og lokalmat. Denne gledelige utviklingen fortsetter i år.

Han er klar på at landet trenger supermarkedene.

– Vi sikrer matmangfold, er en testarena for produktnyheter, gir plass til flere leverandører og spiller en rolle i å ivareta matfagene og mattradisjonene i Norge. Vi skal fortsette å rendyrke supermarked- profilen og være en tydelig motvekt til lavpris, sier Hov.

15 prosent vekst for Oda

Tallene som rapporteres her, er for første gang inkludert netthandel. Det påvirker andelene noe.

Netthandelen er fortsatt i god vekst og steg med over 12 prosent i fjor, ifølge analyseselskapet NIQ. Oda har 65 prosent av segmentet, i konkurranse med Meny og matkasser.

Det har vært et turbulent år for nettaktøren, med rekonstruksjon i Sverige, topplederbytter, oppsigelser og aksjekursfall.

Samtidig vil selskapet påberope seg tittelen vekstvinner for 2024.

– Vi har jo 15 prosent vekst, sier pressekontakt Thor Steinhovden.