Eviggrønn

1 week ago 6

Filmanmeldelse«Wicked: For Good»

Svakere enn forgjengeren. Men det er ikke sikkert at det betyr så mye.

Jeg har jobbet som kritiker og journalist siden 1987. Har bakgrunn som magasinredaktør og journalist i Aftenposten, Bergens Tidende, Dagsavisen med flere. Har oversatt sakprosa og arbeidet i radio og TV, og vært tilknyttet VG siden 2003.

E-post

Universal Pictures / United International Pictures

Onsdag 19. november kl. 16:00

Anmeldelse

«Wicked

• Med: Ariana Grande, Cynthia Erivo, Jonathan Bailey, Jeff Goldblum, Michelle Yeoh

• Regi: John M. Chu

• Premiere på kino onsdag 19. november

• Musikal / familiefilm. USA. 9 år. To timer og 18 minutter

Etter en pause på ett år, minus et par dager, bærer det tilbake i salen for andre akt av «Wicked».

Filmversjonen av musikalen som først ble satt opp i 2003. Et stykke fan fiction som spinner videre rundt Frank Baums eventyr «Trollmannen fra Oz» fra 1900, og den klassiske filmversjonen med Judy Garland (1939) i særdeleshet.

Nå har ikke undertegnede inntrykk av at «Oz» – filmen – er en like hellig skrift i Norge som den er i hjemlandet USA. Men 171 447 mennesker løste billett for å se den første «Wicked» også her hjemme. Og jeg tipper at 70 prosent av de som så filmen på kino, har sett den igjen på TV (sånn er det med musikaler). Det er ikke ingenting.

Giles Keyte / United International Pictures

Ikonografien fra originalen står dessuten like støtt som den har gjort i nærmere 100 år: De røde glitterskoene, den gule brosteinsgaten, hvordan verden går fra svart-hvitt til farger idet Dorothy forflytter seg fra Kansas til Oz. Samt selvfølgelig skurken i den opprinnelige historien, den onde heksen fra vest, som «Wicked» gjør sitt beste for å rehabilitere.

Den onde heksen, mener «Wicked», er ikke ond i det hele tatt, selv om hun etter hvert har tilegnet seg magiske evner og redskaper, deriblant en sopelime hun kan fly på. Hun er bare misforstått, og det på et så meningsløst grunnlag som hudfargen. Heksen, eller Elphaba som hun egentlig heter (spilt av Cynthia Ervio), er grønn.

Den første filmen handlet litt om hvordan det ble slik, mye om forholdet mellom Elphaba og den såkalt gode heksen, den blonde dukken Glinda (Ariana Grande), og litt om det som skjedde da en vakker mann, Fyiero (Jonathan Bailey), red inn i eventyret og forårsaket drømmende blikk fra begge, og visse gnisninger de to venninnene imellom.

«Wicked: For Good» er mer dramatisk og skummel enn forgjengeren, mer romantisk og tragisk, og en god del mindre gøyal. Litt synd det siste, synes jeg. For det som sitter aller mest i fra den forrige filmen, er Grandes frydefullt presise komiske timing, som hun får færre anledninger til å demonstrere nå.

Denne filmen er nemlig såpass «voksen» at den er full av død, har en postcoital scene og endog vil få eldre publikummere til å assosiere til de amerikanske ICE-agentene vi leser om i nyhetene.

Det er trollmannen selv (Jeff Goldblum) som er den virkelige skurken. I «Wicked: For Good» har han dømt rebellen Elphaba til et liv som utstøtt, og opphøyd Glinda til Oz-innbyggernes beskytter. Han har også gjort noe innmari slemt mot alle dyrene i Oz.

Historien har sine absurde sider, det skal være sikkert. Men absurditeter ligger innbakt i musikalens vesen. Det er musikken, sangen, dansen, scenografien, kostymene og fargene vi kommer for. Ingen setter seg ned for å lese en opera heller.

Og hva gjelder de viktige tingene, må jeg si at «Wicked: For Good» gjør det den skal. Om enn på mer baktungt vis enn sist. Trass i mangelen på humor. Trass i at den beste sangen, «Defying Gravity», ble brent av i den første filmen. Trass i at spilletiden – ikke minst den sammenlagte spilletiden – definitivt er av det elefantsyke slaget. Trass i at jeg er prinsipiell motstander av å dele opp én historie i to.

De to «Wicked»-filmene er likevel mer fortryllende enn – tja, la oss si Disneys nymotens live action-nyinnspillinger av sine egne klassiske animerte musikaler. Selv om jeg mistenker at den dataanimerte eventyr-arkitekturen kommer til å se støvete ut om 10 år.

171 447 musikal-frelste pre-tenåringer tar ikke feil. Denne filmen vil de se.

Read Entire Article