Eva Marthea (30) har CP: – Jeg vil veldig gjerne jobbe

3 hours ago 7


Kortversjonen

  • Eva Marthea Carlsen (30) har cerebral parese
  • Hun har bachelorgrad i spesialpedagogikk, men opplever det vanskelig å få jobb
  • CP-foreningen mener at avvisningen koster både individet og samfunnet dyrt

– Det er veldig trist, fordi jeg vet jo veldig godt at jeg kan jobbe så lenge det er tilrettelagt for det, sier 30 år gamle Eva Marthea Carlsen til VG.

Carlsen bor på Fornebu i Bærum. Hun er diagnostisert med cerebral parese (CP), men har likevel flere år skolegang bak seg:

En bachelorgrad i spesialpedagogikk. Hun har også tatt flere enkeltemner innen juss.

– Jeg vil jo veldig gjerne jobbe. Jeg vil ikke være utenfor samfunnet.

Carlsen skrur på PC-en sin, og viser frem en liste over jobber hun har søkt. På flere av søknadene har hun opplyst om at hun har en funksjonsnedsettelse.

 Hallgeir Vågenes / VGFoto: Hallgeir Vågenes / VG

Før 30-åringen kom i gang med studier var hun gjennom flere operasjoner, i forbindelse med skoliose, forteller hun. Carlsen forbedret også noen karakterer fra videregående som privatist, for å komme inn på studiene.

Men i 2021 ble hun ferdig utdannet, og i 2022 startet hun å søke jobber. Siden den gang har hun hatt én prosjektstilling – som saksbehandler i kommunen.

Carlsen anslår at hun har sendt rundt 50 søknader, og blitt innkalt til intervju på fire av dem.

– Noen sa at de var veldig interessert i meg, og veldig interessert i utdanningen og fagbakgrunnen min. Det var jo veldig hyggelig, det.

Cerebral parese (CP)

  • CP er en samlebetegnelse for en gruppe tilstander kjennetegnet ved en forstyrrelse i bevegelse og motorisk funksjon.
  • Sykdommen forårsakes av en skade eller unormal utvikling på hjernen fra tidlig fosterliv til to års alder.
  • Symptomene på sykdommen er svært individuelle. Milde tilfeller av CP kan kun gi små endringer av bevegelser eller muskelkontroll. De som er hardest rammes kan få helt manglende kontroll over bevegelser.
  • I Norge får litt under 2 av 1000 nyfødte diagnosen CP. Det betyr at det oppdages litt over 100 nye tilfeller hvert år.

Kilder: NHI og Cerebral Parese-foreningen

Men det ble kun med intervjuet.

– Er det noen som sier rett ut at diagnosen din er et hinder?

– Nei, ikke direkte. Men det er vel sånn at ... De intervjuene jeg har blitt kalt inn på, så har jeg jo i hvert fall på to av de, ikke oppgitt at jeg har en funksjonsnedsettelse.

– Og så har de liksom sett litt sjokkerte ut.

 Hallgeir Vågenes / VGFoto: Hallgeir Vågenes / VG

Carlsen forteller at hun føler hun må oppgi utfordringene hennes i søknadene:

– Jeg klarer ikke det fysiske på en måte. Men jeg klarer helt fint å sitte og skrive et vedtak.

– Men så er det jo sånn at hvis jeg møter et hinder, en trapp for eksempel, så er det nok til å ødelegge. Men jeg har hatt en stilling på et kontor som var universelt utformet og jeg for det meste var på kontoret.

– En heis hadde vært nok?

– Ja.

30-åringen forteller at hun også hadde trengt fleksitid.

 Hallgeir Vågenes / VGFoto: Hallgeir Vågenes / VG

– Dette er en gjenganger, og det viser at mennesker med CP og nedsatt funksjonsevne diskrimineres i arbeidsmarkedet, mener Jørn Mandla Sibeko.

Han er generalsekretær i Cerebral Parese-foreningen.

– Det er selvfølgelig noe som den det gjelder taper stort på, men også noe som samfunnet taper svært mye på.

Sibeko har en tydelig beskjed til arbeidsgivere:

– Man må bli flinkere i å investere i mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er mange som sitter med utdanning, kompetanse og ressurser som de ikke får utviklet eller utnyttet.

Bilde av Jørn Mandla SibekoJørn Mandla Sibeko

Generalsekretær i Cerebral Parese-foreningen

Ifølge Sibeko er det vanskelig å sette et konkret tall for hvor mange med diagnosen som er i arbeid og ikke, fordi sykdomsbildet varierer i hvert tilfelle. Likevel peker flere nordiske studier på at kun 30–40 prosent av personer med CP er i arbeid.

Sibeko frykter det handler om at arbeidsgivere er redd for det ukjente.

– Hva vil dette egentlig kreve av meg som arbeidsgiver? Egentlig er det veldig lite. Det som er tragisk er at det ikke bare skaper unødvendige problemer og lidelser for jobbsøkeren, men det skaper også unødvendige kostnader for samfunnet, mener generalsekretæren.

 Hallgeir Vågenes / VGFoto: Hallgeir Vågenes / VG

30 år gamle Carlsen får nå dagpenger.

Siden hun startet å utdanne seg, har hun hatt et ønske om å gjøre en jobb som betyr noe for andre.

– Men å ha noe å drive med i hverdagen er like viktig. Å ha et sosialt liv, for det har man jo også på jobben.

– Og å ha en jobb er en veldig naturlig del av den livsfasen jeg er i, som jeg ikke har nå.

Read Entire Article