Europeiske deler i russiske missiler: – Neste gang nevnes et norsk selskap

Norsk næringsliv får en kraftig advarsel av sikkerhetsekspert Cathrine Lagerberg.

Redningsarbeidere løfter opp en vrakdel av et russisk Iskander-missil som traff en boligblokk i Kyiv i august. Ukrainske myndigheter finner fortsatt vestlige komponenter i disse rakettene. Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

I midten av september offentliggjorde Ukrainas presidentkommissær for sanksjonspolitikk fotografier av deler fra et udetonert, men ødelagt russisk missil.

IskanderIskanderRussisk kortdistansemissil med fast drivstoff med rekkevidde på rundt 400 kilometer.-missilet hadde truffet en regjeringsbygning i Kyiv, ifølge Vladyslav Vlasiuk, som er rådgiver for Ukrainas president. Det inneholdt ifølge Vlasiuk komponenter fra flere amerikanske og europeiske selskaper, selv om brorparten var russiske.

Opplysningene er gjengitt blant annet av CNN og Reuters.

På Facebook publiserte han samtidig en liste over deler som nylig er funnet i tilsvarende missiler. 35 av dem er amerikanske, mens det også var japanske, britiske og sveitsiske deler i raketten.

– Det burde ikke overraske noen. Likevel bør det ryste oss, for neste gang nevnes et norsk selskap, sier sikkerhetsekspert og partner Cathrine Lagerberg i rådgivningsselskapet Insilent.

Det har lenge vært kjent at russisk militærindustri ikke kan produsere høyteknologiske komponenter selv av samme kvalitet som Vesten, påpeker hun. Det setter krav til vestlig eksportkontroll.

– For så lenge vestlige selskaper og myndigheter kun gjør det de «må» etter loven, vil vestlig teknologi med stor sannsynlighet også finne veien til russiske våpen, sier Lagerberg.

Ukrainsk politi inspiserer en del av en Iskander-rakett i Kyiv i august. Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

Kulelager for flere hundre mill.

Etter Russlands fullskala-invasjon av Ukraina har EU og mange vestlige land, inkludert Norge, innført sanksjonersanksjonerStraffetiltak som land eller organisasjoner innfører for å presse et annet land til å endre oppførsel, ofte ved å begrense handel eller økonomiske aktiviteter. for å svekke Russlands evne til å føre krig.

SanksjoneneSanksjoneneEU har lagt sanksjonene i pakker. I midten av september kom sanksjonspakke 19 fra EU, mens Norge i sommer innførte den 17. pakken i norsk rett. retter seg mot finans, energi, transport, forsvar, samt import- og eksportrestriksjoner. I tillegg har det kommet regler som skal hindre såkalte omgåelseromgåelserMetoder eller handlinger for å unngå eller bryte regler, ofte ved å bruke mellomledd eller tredjeland for å skjule den egentlige destinasjonen for varer. via tredjelandtredjelandand som ikke er direkte involvert i en konflikt eller avtale, men som kan brukes som mellomledd for handel eller transport..

Men omgåelsene finner fortsatt sted i stort volum.

E24 er avhengig av tips fra leserne våre. Kontakt E24s journalist på e-post db@e24.no eller på kryptert melding via Signal på +47 416 15 141.

Senest mandag avslørte Aftonbladet at svenske kulelagerkulelagerMekaniske komponenter som reduserer friksjon mellom bevegelige deler, ofte brukt i maskiner og kjøretøy. for flere hundre millioner kroner har funnet veien til Russland de siste årene.

Kulelager er sanksjonerte varer og kan ikke eksporteres til Russland, men tallene Aftonbladet har fått tak i, ved hjelp av det norske selskapet Corisk, viser at varene har gått via tredjeland som Tyrkia, Kina eller Hongkong.

Et stort hull viser resultatet av et rakettangrep mot en ukrainsk regjeringsbygning 8. september i år. En udetonert rakett fra dette angrepet inneholdt både amerikanske og sveitsiske deler, ifølge Ukrainas myndigheter. Landet søkte om EU-medlemskap i februar 2022, og fikk kandidatstatus i juni samme år. Foto: GENYA SAVILOV / AFP / NTB

– De fleste selskapene screener i all hovedsak kun sanksjonerte land. Men sanksjonerte land vet jo at de er det, at de står på listen. Når får du en russisk anskaffelse? Svært sjeldent, spør Lagerberg retorisk.

– Selskapene forholder seg kun til det de må og plikter, og konsekvensen av å la være er jo latterlig liten.

Få eksempler i Norge

Hun etterlyser strengere straffer, offentlig informasjon og statuerte eksempler. I motsatt fall vil også norske selskapsnavn snart dukke opp i russiske våpen, advarer hun.

– Du ser EU begynner å innføre strengere straffer. Danmark har økt strafferammen vesentlig for brudd på eksportkontrolleksportkontroll Regler og lover som regulerer hva slags varer og teknologi som kan sendes ut av et land, spesielt for å hindre at de brukes til militære formål..

– I Norge er det fortsatt få eksempler på straffer, bare den bilen som ga 50.000 i bot. Myndighetene sier de etterforsker flere titalls saker, men statuerer ingen eksempler, sier hun.

Sikkerhetsekspert Cathrine Lagerberg i Insilent. Bildet er tatt ved en tidligere anledning. Foto: Skjalg Bøhmer Vold / Skjalg Vold

Risikoen for omdømmetap har ikke slått skikkelig til i Norge, mener Lagerberg. Norsk næringsliv har fortsatt ikke blitt skremt til å kontrollere godt nok hvor varene til slutt ender opp.

– Selskapene må stille tøffere spørsmål til leverandører, kartlegge sluttbrukere og mellomledd, vurdere omdømmerisikoen hvis teknologien havner i feil hender og blir førstesidestoff, og på bakgrunn av det faktisk si nei til uklare kunder.

I fjor vinter kartla E24 hvordan over 100 norskproduserte maritime produkter hadde blitt sendt til Russland via Tyrkia etter fullskala-invasjonen.

Lagerberg viser til at Norge er en global leder innen flere avanserte teknologier, særlig innen autonomiautonomiTeknologi som gjør at systemer eller kjøretøy kan operere selvstendig uten menneskelig kontroll., navigasjon og maritime løsninger.

– Selskaper som leverer slik teknologi vil være mer utsatt for at deres produkter blir brukt til militære formål. Alle tenker at «det skjer ikke meg». Vi mangler den første store saken der norsk befolkning forstår alvoret, sier Lagerberg.

– Så spørsmålet er ikke om en norsk komponent en dag dukker opp i et russisk missil på forsiden av CNN – men når.