Europas største havn forbereder seg på krig: – Norge henger bak

Rotterdam tilpasser seg NATO-behov, mens norske havner mangler nasjonal koordinering og støtte for beredskap, ifølge havnesjef.

En Rumensk marinesoldat holder vakt under NATO øvelsen Sea Shield i 2024. Foto: Andreea Alexandru / AP / NTB

Rotterdam har begynt å reservere plass til NATOs forsyningsskip og planlegger nå militære øvelser i havneområdet.

Havnen, som er Europas største, håndterer rundt 436 millioner tonn gods årlig, og mottar 28.000 fartøy via sjøen og 91.000 fartøy via elven fra Tyskland og det europeiske innlandet.

Boudewijn Siemons, administrerende direktør i havnemyndigheten i Rotterdam, sier til Financial Times at havnen har inngått samarbeid med naboen Antwerpen om hvordan de skal håndtere en NATO-deployeringdeployering Deployering refererer til utplassering eller forflytning av militære styrker og utstyr til et bestemt område..

– Ikke alle terminaler egner seg for håndtering av militær last. Hvis store volumer militære varer må fraktes, ser vi til Antwerpen eller andre havner for å ta over deler av kapasiteten, og omvendt.

Havnedirektør Ingvar M. Mathisen holdt tale før dåpen av Oslo Havns nye hybride havneoppsynsbåt ved Honnørbrygga i Oslo i 2017. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Hevder etterslep i norsk havneberedskap

Ingvar M. Mathisen er styreleder i Norske Havner og representerer mer enn 60 offentlige norske havner. Han er også havnedirektør ved Oslo Havn.

I kontrast til Nederland som allerede har begynt å tilpasse havneområdene sine til NATO-logistikk, er situasjonen i Norge mer preget av etterslep og manglende koordinering, mener Mathiesen.

Han viser blant annet til Riksrevisjonens rapport fra tidligere i vår, som kritiserte myndighetene for ikke å ha kartlagt hvilke havner som er kritiske for forsyningssikkerheten i krise og krig.

– Det er synd at havnene ikke ble involvert da havneberedskapsforskriften kom i fjor. Vi har unik kunnskap om våre egne anlegg og er klare til å bidra, men da må vi få være med i planleggingen. Sånn som det er nå henger Norge bak sammenlignet med land som Finland på beredskap. sier Mathisen

En krantank og andre militære kjøretøyer og materiell ble losset av det danske lasteskipet Ark Germanica i Borg havn i 2018 for NATO-øvelsen Trident Juncture. Foto: Heiko Junge / NTB

Mangler støtte for beredskapshåndtering

Til forskjell fra Borg Havn i Fredrikstad, som i flere NATO-øvelser har blitt brukt til å håndtere militære leveranser, har Oslo Havn så langt hatt en begrenset rolle i forsvarets operasjoner.

Det skyldes delvis at havnen har lite tilgjengelig areal – og at kommersielle aktiviteter har fortrengt mye av godsområdene.

– Vi har hatt noe militær aktivitet tidligere, men i svært begrenset omfang. Samtidig er vi Norges største containerhavn, og vi får også store mengder drivstoff til Oslo Lufthavn og Oslo-regionen, noe som gjør oss til en viktig del av forsyningslinjene, og dermed også nasjonal forsyningssikkerhet, sier Mathisen.

Oslo Havn jobber nå med å bygge opp lokal beredskap, blant annet gjennom planer om batteribaserte «backup»-løsninger som kan holde havneoperasjonene i gang ved strømbrudd.

Mathisen er likevel tydelig på at det ikke er mulig å løse beredskapsutfordringene uten støtte og tydelige rammer fra nasjonale myndigheter.

– Vi har i stor grad blitt stående utenfor prosessene. Når sikkerhetsmyndighetene planlegger tiltak for beredskap og forsyningssikkerhet, opplever vi at havnene blir etterlatt på gangen. Det gagner hverken effektiviteten eller beredskapen.

Et finsk militærkjøretøy på vei ut av Narvik under NATO-øvelsen Cold-Response i 2022. Foto: Anders Wiklund/ TT

– Vi vil ikke takle hybride trusler

Havnedirektør ved Narvik havn Øistein Kaarbø støtter Mathiesens kritikk og etterlyser større åpenhet og fart i arbeidet med nasjonal havneberedskap

Narvik Havn, som har en sentral rolle som NATO-ankomsthavn i nord, har i flere år hatt en rammeavtale med Forsvaret og FLOFLOForsvarets logistikkorganisasjon , som gir staten prioritet på havnekapasitet i fred, krise og krig.

– Situasjonen slik den er nå, gjør at vi ikke har et godt nok system for å kommunisere med myndighetene om hva som kreves, sier Kaarbø.

Kaarbø etterlyser også sterkere koordinering mellom havnene nasjonalt og internasjonalt – særlig med tanke på hybride trusler som cyberangrep og jammingjammingJamming refererer til forstyrrelse eller blokkering av radiosignaler eller kommunikasjon, ofte brukt i militære sammenhenger.

– Vi ser at havner i Finland og andre steder i Europa ligger lenger fremme i å planlegge for situasjoner som strømbrudd og cybertrusler. Sånn det er nå vil vi ikke takle hybride trusler.

Statssekretær Kristina Hansen avbildet etter å ha blitt valgt som leder av Finnmark AP i 2018 Foto: Vidar Ruud / NTB

– Tar kritikken på alvor

Statssekretær Kristina Hansen i Nærings- og fiskeridepartementet understreker at regjeringen tar kritikken fra havnesjefene på alvor.

– Vi har allerede gjennomført og igangsatt tiltak for å ivareta sikring av havner. Arbeidet med verdikartlegging av havner pågår for fullt, og vil gi en oppdatert oversikt over havner med betydning for samfunnssikkerheten, sier Hansen.

Hun legger til at myndighetene ikke kan offentliggjøre hvilke havner som omfattes av forskriften på grunn av sikkerhetshensyn, men understreker at Forsvaret har tett dialog med de havnene som anses som strategisk viktige.