Europas avfall – den nye gruven

Kasserte batterier fra elbiler, elferger og annen industri ankommer Fredrikstad.

Bedriften Hydrovolt er første stopp i jakten på et nytt liv.

Aliminumslokket løftes av og batteripakken kommer til syne.

Den strippes for kabler, kretskort og annen elektronikk. Delene sendes til resirkulering utenfor huset.

Hydrovolt konsentrer seg om innmaten – batterimodulene.

De blir matet inn i et lukket anlegg. Deretter knust i to runder.

Ut kommer et pulver med høy verdi. I dette finnes nikkel, kobolt, mangan, litium og grafitt.

Mineraler Europa trenger mer av, både av klima- og sikkerhetshensyn.

I snitt er nå 85 prosent av batteriet materialgjenvunnet, i følge bedriften. Den første etappen på veien mot et nytt liv er unnagjort.

Men andre etappe, raffineriet, finnes ikke i Europa. Nå sendes massen til OECD land i Asia.

Et stort potensial

Potensialet i Europas avfall er stort og mye mer bør brukes om igjen.

Det viser en fersk EU-støttet studie.

Innen 2050 kan over halvparten av Europas behov for kritiske råstoffer hentes fra nettopp avfall.

Men i hvor stor grad gjenvinning kan erstatte de primære råvarene kommer an på hvor godt man legger til rette for det, skriver forfatterne.

• 33 prosent hvis vi fortsetter som før
• 47 prosent med bedre gjenvinningssystemer
• 56 prosent under et sirkulærøkonomisk scenario

Tallene avhenger også av at kvaliteten på de resirkulerte materialene er gode nok til å erstatte helt nye råvarer.

Ifølge rapporten betyr dette at Europa årlig kan skaffe 4,1 til 5,7 millioner tonn kritiske råvarer.

Ifølge forfatterne kan Europas avhengighet av importerte materialer dermed reduseres og forsyningssikkerhet til batterier, elbiler og sol- og vindenergi styrkes.

Rapporten viser også at gjenvinningen kan redusere årlige klimautslipp, tilsvarende Spanias årlige utslipp.

Men Europa må ta grep dersom resirkuleringsprosenten skal opp.

Kritiske metaller på fyllinga

EU har som målsetting at Europa selv må bli flinkere til å utvinne, bearbeide og resirkulere.

Rammen på det hele er regelverket Critical Raw Materials Act.

Ifølge CRMA skal minst 25 % av EUs årlige forbruk dekkes av gjenvinning innen 2030.

– Hele Europa har blitt enige om det. Norge er utenfor.

Det sier Bård Bergfald, daglig leder i Bergfald Miljørådgivning.

Hva gjør det?

– Det gjør at Norge har ingen krav, Norge har ingen mål, Norge har ingen virkemidler som er egnet for å stimulere gjenvinning opp til det nivået som både er teknisk mulig, hvor råvarene finnes og det er marked for metallene.

Bergfald har tatt på seg hansker og roter rundt i en beholder med kretskort hentet ut fra blant annet datamaskiner og mobiltelefoner.

– I dag så har vi et problem. Vi kaster altfor mye.

I dag går kortene kun til kobbergjenvinning, men i disse kretskortene finnes det også sjeldne jordarter.

Bergfald mener at man både bør utvinne og gjenvinne mer i Norge, men:

– Det er jo uakseptabelt å åpne nye gruver hvis man samtidig kaster alle de kritiske metallene på fyllinga.

Høy prioritet

NRK har gjentatte ganger før publisering forelagt kritikken for regjeringen. Etter at saken ble sendt i Dagsrevyen fikk vi en uttalelse fra Nærings- og fiskeridepartementet.

– Vi skal implementere Critical Raw Materials Act i Norge og arbeidet med dette har høy prioritet, skriver statssekretær Vegard Grøslie Wennesland

Han skriver videre at mineralstrategien til regjeringen setter en tydelig ambisjon om at Norge skal ha verdens mest bærekraftige mineralnæring.

– Miljødirektoratet har derfor fått i oppdrag å utarbeide et helhetlig nasjonalt program for økt ombruk og materialgjenvinning av kritiske råmaterialer, herunder sjeldne jordartsmetaller.