Europa må kanskje velge mellom Nato og Ukraina

Det er krisestemning i Europa. Mens ledere fra EU og fire Nato-land utenfor EU møttes i London, la Elon Musk en melding. Han er «enig i» at USA bør forlate Nato og FN.

Musk er ikke Trump. Men de siste ukene har vist at Trump er mer lydhør overfor Putin enn overfor sine allierte. De to er enige om at verken Ukraina eller Europa har noen plass ved forhandlingsbordet.

Toppmøtet i London hadde to oppgaver.

Den ene var å demonstrere full støtte til Ukrainas hardt prøvede president, Volodymyr Zelenskyj etter fredagens katastrofemøte i Det hvite hus. Den foreslåtte planen skal i første omgang overbevise Trump om at han må fortsette å snakke med Ukrainas president og EU.

Den andre var å hindre at Nato rakner, eller i beste fall i praksis blir irrelevant for USAs president Donald Trump.

De europeiske Nato-landene må etter hvert kanskje velge hva som er viktigst, Ukraina eller Nato.

En urealistisk plan

Under britisk-fransk ledelse ble europeerne og Ukrainas president enige om noen hovedpunkter.

• En «koalisjon av villige» skal etablere en fredsbevarende styrke som kan settes inn i Ukraina etter at det er enighet om en fredsavtale. Frankrike og Storbritannia har allerede meldt seg.
• Ukraina må være til stede ved enhver forhandling om fred.
• Både før og etter en eventuell fredsavtale må den militære støtte til Ukraina fortsette.

Etter møtet uttalte Frankrikes president Emmanuel Macron til Le Figaro at han og Keir Starmer foreslår en måneds begrenset våpenhvile. Den skal gjelde til sjøs, i lufta og rundt infrastruktur knyttet til energiforsyning.

Torsdag skal EUs toppledere møtes på nytt for å diskutere planen.

Det virker som om de europeiske lederne lukker ørene for det russiske ledere sier. Eller kanskje de tenker at russerne lar seg overtale av Trump.

Russlands absolutter

Det er viktig å ha i bakhodet at Russland i praksis har makt til å nekte både våpenhvile og langsiktig fred i Ukraina.

Trumps velvilje reduserer sjansen for at de vil gi seg på det de til nå har presentert som ufravikelige standpunkter.

• Senest onsdag sa utenriksminister Sergej Lavrov at de nekter å vurdere «enhver form for» europeiske fredsbevarende styrker i Ukraina. Han har også karakterisert det som en «frekkhet» å foreslå noe sånt.
• Lavrov sa også at det er umulig «å inngå avtaler som innebærer at Kyiv-regimet pumpes opp med våpen igjen».
• Russlands utenriksminister utelukker også en våpenhvile langs den nåværende frontlinjen. – Det vil ikke skje, sa Lavrov i forrige uke.

Kremls pressetalsmann Dmitrij Peskov sa 27. februar at de fire fylkene er en «uatskillelig del av Russland».

– Det er ubestridelig og ikke gjenstand for forhandlinger, sa Peskov

Det gjelder også de områdene som i dag er kontrollert av Ukraina.

Trump vurderer å kutte våpenstøtte

Ifølge The New York Times vurderer president Trump å kutte i våpenstøtten til Ukraina etter fredagens sammenstøt. Og det kan skje raskt.

Avisa skriver at både direkte våpenstøtte og annen støtte kan bli redusert eller kuttet.

Det gjelder både etterretningsstøtte og trening av soldater og piloter.

Skulle det skje, virker det rimelig usannsynlig at USA vil gi Europa den «ryggdekningen» som europeiske ledere sier er helt avgjørende for å sende fredsbevarende styrker til Ukraina.

Kort sagt, så må både president Zelenskyj og europeiske ledere være forberedt på at Trump prioriterer å spare penger og å blidgjøre Putin framfor å fortsette den militære støtten til Ukraina.

I verste fall kan Trump velge å fortsette normaliseringen av forholdet til Russland uten en fredsavtale og parallelt med at støtten til Ukraina kuttes.

Og Europa har ikke alene nok styrke til å få gjennomført en slik fredsplan.

Nato skal reddes

Uttalelser tyder på at de som deltok på det europeiske toppmøtet i London er enige om å dempe inntrykket av dramatikk i forholdet til USA.

Det er forståelig. Men kloke hoder, som tidligere forsvarssjef Sverre Diesen, mener at vi ikke lenger kan stole på sikkerhetsgarantien. Det er ikke sikkert at USA vil komme småstater i Europa til unnsetning om vi blir angrepet.

For et år siden sa Donald Trump at «Russland kan gjøre hva i helvete de vil» med Nato-land som ikke betaler nok.

Nå har skrekken grepet europeerne, og de aller fleste lover en kraftig opprustning.

Men er det nok til å blidgjøre Trump?

Hva om Putin forteller ham at europeernes plan for Ukraina bare undergraver de russisk-amerikanske fredssamtalene?

Uforutsigbare Trump

Trump er forbanna på Zelenskyj og lar seg ikke blende av gode intensjoner hos europeere.

Hva gjør europeerne om Trump ber om hjelp til å legge press på Zelenskyj for at forhandlingene med Russland skal lykkes?

Press for å akseptere nøytralitet, for å gi fra seg territorium.

Trump er troende til å bruke Nato-samarbeidet som pressmiddel. Han har sort belte i byttehandel, og han forventer lojalitet.

Europa ruster opp. Men det tar mange år.

Europeiske ledere, ikke minst i de «nye» Nato-landene, har vanskelig for å forestille seg et liv uten sikkerhetsgarantier fra USA.

Derfor tror jeg «en rettferdig fred» kan bli byttet mot størst mulig transatlantisk samhold. Og ingen vet hvor Trumps smertegrense går.

Men vi har sett hva det kan koste å gjøre ham rasende.

Natos generalsekretær Mark Rutte har bedt president Zelenskyj om å reparere forholdet til president Trump. Fordi det er i Europas interesse.