EU-toppene holder krigsråd: Ett land stritter imot

Volodymyr Zelenskyj ble tatt imot på EU-toppmøtet torsdag av EU-presidentene Antonio Costa og Ursula von der Leyen. Foto: NICOLAS TUCAT / AFP / NTB

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj er torsdag i Brussel for å møte topplederne i EU til krisemøte. Flere europeiske medier kaller det for et «krigsråd» fordi situasjonen oppleves så dramatisk.

• 

• Alf Bjarne Johnsen

rapporterer fra Brussel Torsdag 6. mars kl. 16:27

Statsministere og presidenter på vei inn til EU-toppmøtet torsdag uttrykte sterk støtte til Ukraina, og en stor uttalt vilje til å ruste opp eget forsvar.

Dette skjer etter at Donald Trump har sådd tvil om fremtidige sikkerhetsgarantier til Europa.

Det store flertallet av EU-land støtter EU-kommisjonens forslag om å bruke 800 milliarder euro på nasjonale forsvar og forsvarsindustrien i Europa.

Beløpet tilsvarer nesten 10 000 milliarder kroner, om lag halve verdien av det norske oljefondet.

Mette Frederiksen på vei inn til toppmøtet i Brussel. Foto: Harry Nakos / AP / NTB

Orban og Fico var tause

– Planen gjør det mulig å gi plass for EU-landene til å øke sine forsvarsbudsjetter, og for å gå sammen om store innkjøp. Det vil også være til fordel for Ukraina, sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen da hun kom til toppmøtet i Brussel torsdag .

Men to EU-land truet den indre enigheten med veto mot planen.

Ungarns statsminister Viktor Orban og hans politiske allierte Robert Fico, statsminister i Slovakia, har stilt seg på siden av den europeiske enigheten om å satse enorme ressurser.

Verken Fico eller Orban snakket med mediene på vei inn til toppmøtet i EU-hovedkvarteret torsdag.

Slovakia bønnhørt

Ifølge Politico har EU-toppene godtatt Slovakias krav om å anbefale at russisk gass igjen kan strømme gjennom Ukraina. Det det har vært nøkkelen til å hindre at Slovakia slår følge med Ungarn og truer med veto mot en fornyet støtteerklæring til Ukraina.

– Vil Ungarn melde seg ut og markere at de står på feil side, så får de gjøre det, sa den svenske statsministeren Ulf Kristersson før Brussel-møtet.

Heller ikke Mette Frederiksen, Danmarks statsminister, trodde at alle ville stille seg bak planen:

– Jeg kan ikke love at vi har alle 27 medlemsland med. Det er ikke det viktigste, men at vi vi nå bruker våre penger på rett måte, at vi oppruster våre forsvar, sørger for å få fart på europeisk forsvarsindustri, og at vi hjelper Ukraina, sa Mette Frederiksen, Danmarks statsminister, før møtet.

Mette Frederiksen fikk en god klem av Ukrainas president. Foto: Geert Vanden Wijngaert / AP / NTB

Forsvare seg selv

Frederiksen sa ingen av hennes kolleger hadde tatt opp en debatt om å forlate noe forsvarssamarbeid med USA, noe som i praksis ville bety slutten på Nato. Hun sa at det vil ta «noen år» før Europas eget forsvar er der det bør være.

– Men det er skapt en usikkerhet fra amerikansk side samtidig med at Russland oppfører seg mer aggressivt og i løpet av kort tid kan være en troverdig trussel, sa hun.

Hun beskrev målet for den enorme investeringen i forsvar:

– Om vi kommer i en situasjon hvor vi må forsvare oss selv, så skal vi være i stand til å gjøre det.

Frankrikes president Emmanuel Macron var inne på det samme:

– Jeg ønsker å tro at USA vil stå sammen med oss. Men vi må være klare om det ikke er tilfellet, sa Macron på vei inn til toppmøtet.

Tilbød franske atomvåpen

I en tale onsdag åpnet Macron for å stille franske atomvåpen til disposisjon for avskrekking og beskyttelse av hele Europa.

Frederiksen avviste ikke dette:

– VI må diskutere alt, sa den danske statsministeren.

Får egen briefing

Norge og andre utenforland er ikke til stede på dagens ekstraordinære EU-toppmøte. Men fredag får statsministere Jonas Gahr Støre (Ap) og topplederne i Storbritannia, Tyrkia og Island en eksklusiv oppdatering av resultatene etter møtet.

Den vil de få på et digitalt møte med EU-toppene Antonio Costa og Ursula von der Leyen.