EU støtter Ukraina med lån på over 1000 milliarder kroner

19 hours ago 6

Presidenten i Det europeiske råd, Antonio Costa, melder på X natt til fredag at de har landet en avtale for en ny støttepakke til Ukraina. Forhandlingene i Brussel varte i 15 timer.

– Vi har en avtale. Det er besluttet å støtte Ukraina med 90 milliarder euro for 2026/2027, skriver Costa.

Det tilsvarer over 1000 milliarder kroner.

Støtten kommer i form av et rentefritt lån, opplyser Tysklands forbundskansler Friedrich Merz. Det skriver Reuters. Vedtaket var ifølge ham enstemmig.

– Denne støtten er tilstrekkelig for å dekke militære og budsjettmessige behov de neste to årene, sier han i en uttalelse.

Merz sier også at EU skal beholde de fryste russiske midlene frem til Russland har kompensert Ukraina for krigen.

– Ukraina må bare betale tilbake dette lånet når landet har mottatt kompensasjon, sier Merz.

Han legger til at de forbeholder seg retten til å bruke de fryste russiske midlene til å dekke tilbakebetalingen, dersom Russland ikke betaler kompensasjon til Ukraina. Merz sier at dette er i tråd med Folkeretten.

Trenger penger

På bordet lå to alternativer:

Å bruke russiske midler som ligger fryst i europeiske banker, i alt 210 milliarder euro, i et såkalt reparasjonslån til Ukraina – i praksis et forskudd på en antatt krigserstatning fra Russland.
Å ta opp et felles EU-lån.

De fleste EU-landene var for å bruke de fryste midlene, men noen var sterkt imot. Deriblant Ungarn og Belgia, der mesteparten av pengene befinner seg.

– Får ikke Ukraina penger de kan bruke til eget forsvar, har de ikke noe land å bygge opp, sier Tom Røseth, hovedlærer ved Forsvarets høgskole og ekspert på krigen i Ukraina.

Ukrainas president tok selv turen til Brussel torsdag for å bønnfalle EU:

– Vi kjemper for våre liv. Velsigne, jeg håper reparasjonslånet blir en realitet, sa Zelenskyj på en fullstappet pressekonferanse på EU-toppmøtet.

I en chattegruppe med journalister hvor også VG er med, utdyper han hva Ukraina trenger pengene til.

Det er ikke bare til sivil gjenoppbygging etter krigen, men også til våpen og militært utstyr så lenge krigen pågår.

– I dag snakker vi om reparasjonspenger ikke bare i betydningen gjenoppbygging. Dette er en krig, og vi trenger disse pengene for å støtte hæren vår og vår forsvarsproduksjon, sier Zelenskyj.

Politisk vilje

Han knytter bruken av de frosne midlene direkte til Ukrainas evne til å holde stand militært – og dermed også til muligheten for en fremtidig fredsløsning.

– Hvis Ukraina ikke har stabile midler til våpen, sosial støtte og forsvar, blir vi svakere. Da blir Russland mer fristet til å fortsette krigen, sier Zelenskyj.

Tom Røseth ved Forsvarets høgskole deler Zelenkyjs syn. VG intervjuet ham før nattens vedtak.

Tom Røseth

Hovedlærer ved Forsvarets høgskole

– Hvis ikke Ukraina får penger fra de frosne russiske midlene – eller EU klarer å hoste opp en annen form for økonomisk løsning – vil landet gå tom for penger i april.

Hvis det ikke kommer inn penger til forsvar, og sivil forvaltning, vil Ukraina bli svakere, og det vil gjøre Russland sterkere.

Ukraina trenger penger både til gjenoppbygning av eget land og til forsvar, sier Røseth.

Må holde russiske tropper tilbake

Tore Wig, professor ved Institutt for Statsvitenskap på Universitetet i Oslo og ekspert på krig og konflikt, er helt klar:

Tore Wig

Professor ved Institutt for Statsvitenskap på UiO.

– Det er lurt for Ukraina at Zelenskyj bruker disse pengene på forsvar, og det er lurt for Europa at han gjør det. Det er helt avgjørende at Ukraina klarer å holde russiske tropper tilbake på slagmarken, sier han.

At det er brudd på internasjonal rett å bruke fryste midler som faktisk tilhører et annet land, har underordnet betydning i denne sammenhengen, mener Wig.

– I denne krigen har Russland brutt internasjonal rett gjentatte ganger. Derfor er dette riktig tidspunkt for å bruke russiske midler.

– Kan eventuelle represalier fra Russland bli verre dersom pengene brukes til våpen fremfor oppbygging av sivile formål?

– Det kan ikke skje noen sivil oppbygging i Ukraina dersom landet taper på slagmarken. Ukraina er nå dessverre i den situasjonen at militær oppbygging må gå foran alt mulig annet, ellers vil det ikke være noe sivilt samfunn å bygge opp.

Våpen eller gjenoppbygging

I chattegruppen med journalistene sier Zelenskyj at midlene kan brukes på ulike måter, avhengig av om krigen fortsetter eller avsluttes.

– Hvis krigen fortsetter, må pengene støtte forsvaret. Hvis vi får en avtale som avslutter krigen, vil disse midlene gå fullt og helt til gjenoppbygging, sier han.

Omstridt pengebruk

Spørsmålet om å bruke fryste russiske midler har lenge vært juridisk og politisk omstridt i Europa.

Flere EU-land har uttrykt skepsis, blant annet av hensyn til folkerett, eiendomsrett og faren for russiske represalier.

Zelenskyj avviser ikke problemstillingene, men mener situasjonen krever ekstraordinære grep.

– Russland fører en fullskala krig. De må forstå at økonomien deres ikke kan brukes til å finansiere ødeleggelsen av et annet land, sier han.

Presidenten peker også på at vestlig støtte ikke bare handler om Ukraina.

– Dette er et signal til Russland om at Ukraina ikke vil falle. Ikke på grunn av mangel på våpen, og ikke på grunn av mangel på penger, sier Zelenskyj.

På dagens pressekonferanse i Brussel advarte han om at dersom Ukraina ikke får pengene, vil det friste Russlands president Putin til å ta hele landet.

Tom Røseth ved Forsvarets høgskole synes det blir helt feil å basere europeisk politikk på russisk retorikk.

– Den russiske retorikken er maksimalistisk og forsøker å avskrekke oss fra ting vi bør gjøre. Når de nå øver press på enkeltstater, så er det akkurat slik vi kjenner den gjengse russiske påvirkningsstrategien, sier han.

Røseth tror ikke at eventuelle represalier fra Russland blir verre dersom frosne russiske midler brukes til ukrainske våpen, enn om de brukes til gjenoppbygging av landet.

I likhet med professor Tore Wig mener han det aller viktigste nå er at Ukraina får penger som kan brukes til eget forsvar:

– Får de ikke det, har de ikke noe land å bygge opp, sier Røseth.

Read Entire Article