Etterretningsekspert: – Det fremstår nå som at Diesen er brukt i en påvirkningsoperasjon

3 hours ago 3

Deler av programmet på konferansen inngikk i en russisk påvirkningsoperasjon kalt «Baltisk plattform», som ble avslørt av VG og andre medier i 2023, etter en dokumentlekkasje fra Kreml.

– Planene går ut på å bruke klima, miljø og konferanser som virkemidler, mens hensikten er noe helt annet. Jeg ser dette som en bevisst plan for påvirkning. Det kan defineres som en påvirkningsoperasjon, sier hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, Tom Røseth, til VG

Det sier Røseth etter å ha lest russiske dokumenter som viser hvordan kretsen rundt president Vladimir Putin utviklet strategier for å vinne innflytelse i Østersjøen og de baltiske landene, samtidig med at angrepskrigen mot Ukraina raste.

Målet med planen: Svekke vestlig militær tilstedeværelse og styrke russisk innflytelse og kultur om området.

I et intervju med Subjekt avviser Diesen at han med viten og vilje er del av en prorussisk påvirkningskampanje.

Dokumentene stammer fra Direktoratet for grensekryssende samarbeid, inntil nylig en del av president Vladimir Putins administrasjon der en stor andel ansatte har bakgrunn fra sikkerhets- og etterretningstjenestene.

Ønsket seg Diesen

VG skrev i august at professor og nå stortingskandidat Glenn Diesen (45) sto øverst på en liste over ønskede deltagere til konferanser i påvirkningsoperasjonen.

– Det fremstår nå som at Diesen er brukt i en påvirkningsoperasjon, sier Røseth til VG.

Professor og stortingskandidat Glenn Diesen under en paneldebatt i Oslo i mai.

Diesen arbeider til daglig ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Han har også engasjert seg i norsk politikk og stiller også som toppkandidat for det Russland-vennlige partiet FOR i høstens stortingsvalg.

VG har tilbudt Diesen et møte for å lese gjennom de lekkede dokumentene. Det har Diesen avslått.

Partiet FOR

I vår ble det kjent at Diesen engasjerte seg i norsk politikk og stiller til Stortinget i høst som toppkandidat for partiet Fred og rettferdighet. Han har sagt at han vil trekke seg som kandidat, men det tillater ikke valgloven.

Sentrale kampsaker for partiet er å:

Kutte økonomisk støtte til Ukrainas forsvarskrig mot Russland
Ta Norge ut av Nato
Kutte Norges bånd til EU
Si opp EØS-avtalen

Partiet vil også legge ned Politiets sikkerhetstjeneste og Etterretningstjenesten, som har i oppdrag å sikre Norge mot spionasje og infiltrasjon fra fremmede makter – som Russland.

– Ingen kommentar

Diesen er forelagt uttalelsene fra Røseth i denne saken og fikk oversendt flere spørsmål fra VG.

Han svarer «ingen kommentar».

Diesen har ikke svart på spørsmål om hvem som inviterte til konferansen i Kaliningrad og dekket reisen i april i fjor, der deler av programmet inngikk i den russiske påvirkningsoperasjonen som ble avslørt av media våren 2023:

– Kynisk spill

Russland har en lang historie med okkupasjon og kontroll over Estland, Litauen og Latvia. I 1939 inngikk Sovjetunionen, der Russland var største republikk, en hemmelig pakt med Nazi-Tyskland og tvang de tre landene til underkastelse.

Året etter ble landene okkupert, og titusener drept. Landene ble ikke frie før i 1991, med Sovjetunionens sammenbrudd.

I august 1989 dannet innbyggerne, her i Estland, en kjede gjennom de tre baltiske landene for å kreve frihet fra Sovjetunionen og minnes pakten som førte til okkupasjonen i 1940. Foto: Pakka Elomaa / AP / NTB

Landene søkte seg raskt mot Nato og EU og er i dag medlemmer begge steder.

En sentral del av planene som lakk fra Kreml i 2023 ble kalt «Baltisk plattform», et forum for å tiltrekke seg utenlandske akademikere og aktivister som etterpå kan kringkaste russiske talepunkter ute i Europa.

Røseth sier nå at planene viser hvordan Russland «spiller et kynisk spill med miljø- og klimaspørsmål for å nærme seg vestlige aktører».

– Det ene dokumentet er skrevet med et akademisk utgangspunkt. Det andre er skrevet mer i språkdrakten til statlige organer, og som en anbefaling om hvordan politikken kan iverksettes, sier Røseth.

Det siste dokumentet starter med å beskrive hvordan sanksjoner mot Russland gjør at man mangler forum for kontakt med andre land i nærområdet. Deretter foreslås det å bruke miljøsaken som en måte å starte en dialog. Det foreslås blant annet å legge press ved å bruke «overdrivelse av visse problemer (...) for å oppfordre til dialog».

– Miljøsituasjonen i Østersjøen er jo allerede alvorlig, men planen viser at man vil krisemaksimere og overdrive situasjonen for å påvirke aktører som er bekymret for miljøet, sier Røseth.

– Smart og kløktig

– Mens jeg leste dokumentene, tenkte jeg at dette er en russisk strategi som fort kan fungere. Klima og miljø er enkelt å bruke for å starte normalisering og dialog med vestlige aktører og temaene er en smart og kløktig måte å tilnærme seg folk på. Å avholde internasjonale konferanser med støttespillere i Russland viser at man ikke er isolert, sier Røseth.

Ifølge dokumentene skal dialogen i Baltisk forum starte med «ikke-politiske» temaer som miljø og så gradvis bevege seg over i mer skarpe spørsmål og involvere vestlige parter i mål som er utviklet av Russland.

– Russlands mål er ikke bare dialog, men også å skape en spenning mellom miljøhensyn og sikkerhetspolitikk i Tyskland og de skandinaviske statene, sier Røseth om innholdet.

Dette sier dokumentene:

Press gjennom overdrivelser

I et av notatene om planen VG har tilgang til foreslås det å legge press ved å bruke «overdrivelse av visse problemer (...) for å oppfordre til dialog».

Dialogen i Den baltiske plattformen foreslås å starte med miljøet i Østersjøen – et felles anliggende som ikke er «gjennomsyret av politikk» – før fokuset gradvis flyttes mot spørsmål om Russlands interesser og geopolitikk.

«Prosjektets logikk tilsier en gradvis overgang fra ikke-politiske emner til aktuelle politiske temaer (og en kombinasjon av begge deler), med en gradvis økning i kompleksiteten og skarpheten i de spørsmålene som tas opp.»

Siste punkt er en informasjonskampanje: «Russere mot militarisering av Baltikum – for et fredelig, godt naboskap og gjensidig fordelaktige løsninger i regionen».

Målet: styrke russisk innflytelse

Konferansene var bare én del av påvirkningskampanjen.

Like sentralt er lokale medieutspill og folkelige «grasrotbevegelser» som vil har fokus på miljøsaken og demilitarisering, viser dokumenter VG besitter.

Målet er hele veien å styrke russisk innflytelse over de baltiske landene, ifølge de lekkede dokumentene.

Inviterte til Kaliningrad

Det ble foreslått å etablere forumet Baltisk plattform med flere konferanser og europeiske deltagere som kan gi prosjektet troverdighet.

Deltagerne skulle fremstå som uavhengige, men formidle Kremls budskap om at vestlig militær aktivitet truer natur og klima i Østersjøen.

Ifølge lekkede dokumenter skulle Kant-konferansen i Kaliningrad-regionen i 2024, støttet av myndighetene, sentral.

Første dag var viet filosofen Immanuel Kant, andre dag til Baltisk plattform.

Foreslo tre nordmenn

For å lykkes med kampanjen måtte man finne personer og institusjoner til å danne Baltisk plattform.

Lekkasjene navnga tre nordmenn:

professor Glenn Diesen (Universitetet i Sørøst-Norge),
daværende Barentssekretariat-leder Lars Georg Fordal
daværende leder i Det internasjonale Barentssekretariatet, Markus Karlsen.

Diesen har ikke ønsket å stille til intervju, eller svare på VGs spørsmål.

Fordal og Karlsen sluttet i jobbene kort tid etter at Russland planla operasjonen, og begge sier de ikke kjenner til arrangementet.

Diesen er blant annet jevnlig sitert som norsk professor i russiske medier, der han kommer med kritikk av vestlige land og Nato.

I et intervju med Subjekt gjort etter VGs publisering om deltagelsen på en konferanse i Kaliningrad med filosofen Immanuel Kant som hovedtema, der flere sesjoner handlet om «Baltisk plattform», var Diesen kritisk til VGs fremstilling av konferansen.

– Det som er rart her, er hvordan VG får denne Kantkonferansen til å handle om politikk. Hvor kom politikken inn i bildet fra?

Videre sa Diesen til Subjekt:

– Konferansen var en feiring av 300-årsjubileet til Immanuel Kant. Det eneste jeg brydde meg om der, var filosofi og liberalisme. Det var det jeg var invitert til å snakke om.

Glenn Diesen deltok i et forum i regi av Valdaj: «Fornuft og fremskritt? Sivilisasjonenes historie vendt mot fremtiden». Foto: Skjermdump

Intervjuet ble gjort av Subjekts redaktør, som spurte:

– Var det det du snakket om?

– Utelukkende, svarte Diesen til Subjekt.

Røseth sier til VG at Kant-konferansen kan ha samme funksjon som konferanser om Østersjøen og miljøspørsmål, ved at Russland samler utenlandske akademikere for å gi inntrykk av at Russland ikke er isolerte.

Røseth har lest programmet for konferansen og sett uttalelser fra deltagerne.

– Hva tenker du om at Diesen sier programmet ikke var politisk?

– Jo, store deler av programmet for konferansen handlet jo nettopp om sikkerhetspolitikk og det kom flere sterke politiske ytringer underveis, sier Røseth.

De siste årene har Glenn Diesen fått kritikk for sine uttalelser om Russlands angrepskrig mot Ukraina. Diesen selv har avvist kritikken og sagt han ikke sprer russisk propaganda.

– Diesen må gjerne gi sine faglige betraktninger, men han må tåle at de motsies. Diesen bør jo vite at han ved å delta blir tatt til inntekt for de russiske synspunktene. Jeg slåss gjerne for at Diesen får si det han vil, men han får akseptere at uttalelsene og deltagelsen hans møtes med motargumenter – og at han ikke bare inntar en offerrolle.

Røseth påpeker at akademiske institusjoner i Russland er utsatt for et sterkt politisk press.

– Forskningen i Russland politiseres og blir et instrument for politikk. Derfor er også slike samarbeid avsluttet, for eksempel fra Forskningsrådets side, sier Røseth.

Reiste i ferien

Glenn Diesen vil ikke svare VG om hvem som dekket billetter og opphold eller hvor invitasjonen kom fra. Men reiseregninger VG har fått innsyn ifra Universitetet i Sør-Øst Norge (USN) viser ingen spor av konferansen.

– Glenn Diesen hadde ferie fra Universitetet i Sørøst-Norge (USN) da konferansen ble gjennomført. Vi var kjent med at han skulle delta på en konferanse i Kaliningrad, men dette var en reise han gjorde på fritiden, skriver kommunikasjonsdirektør Reidun Mangrud ved USN til VG.

Kommunikasjonsdirektør Reidun Mangrud

– Har Diesen og USN diskutert faren for å bli involvert i russiske påvirkningsoperasjoner eller andre utfordringer knyttet til kontakt med Russland?

– Innholdet i samtaler mellom USN som arbeidsgiver og våre medarbeidere er ikke offentlig informasjon, skriver Mangrud.

I intervjuet med Subjekt sier Diesen at han ikke husker hvem som dekket reisen og oppholdet i Kaliningrad i fjor.

Diesen har tidligere avvist at sponsede reiser, konferanser og opphold er problematiske eller gjør ham «kjøpt og betalt» av fremmede stater.

Read Entire Article