Etter svensk suksess: Norge vurderer reiser til flere land

Svenske myndigheter har de siste årene reist til Midtøsten og Nord-Afrika for å få hjem gjengkriminelle og bakmenn som blant annet styrer vold fra utlandet.

Det har de gjort ved å få til rettslig samarbeid med forskjellige land.

Nå vurderer også Norge hvordan de skal få bedre fart på et slikt samarbeid med land som Marokko, hvor flere personer norsk politi ønsker utlevert oppholder seg.

– Vi vurderer løpende om jeg skal reise til Marokko, eller om vi skal invitere myndighetene hit, sier justisminister Astri Aas-Hansen til VG.

Bakgrunnen er at Kripos over tid har etterlyst sterkere involvering fra regjeringen for å få fart på norske utleveringssaker.

Politiet har tidligere sagt til VG at norske saker ofte havner nederst i bunken hos andre land, mens Sverige opplever å bli prioritert etter at svenske statsråder selv har reist ned og bygget tettere samarbeid.

Den svenske justisministeren sa til VG torsdag at han opplever at sakene deres har blitt prioritert etter at han deltok på reisene der de fikk på plass avtalene.

Gunnar Strömmer ble justisminister i Sverige i 2022. Foto: Aftonbladet / Aftonbladet

Kripos har tidligere sagt til VG at norske utleveringssaker ofte havner nederst i bunken hos andre land.

Politiet har etterlyst sterkere involvering fra regjeringen fordi samarbeidet på politinivå alene ikke alltid er nok for å få fremgang i sakene.

Aas-Hansen viser til at Norge allerede har gått inn på politisk nivå flere steder.

Hun trekker blant annet frem at hun selv reiste til Dubai i fjor for å underskrive en avtale med Emiratene.

– Da jeg for et år siden var og underskrev avtale i Emiratene i Dubai, så er det etter et godt samarbeid mellom politi, utenrikstjenesten og regjeringen, sier hun.

Samtidig jobber Norge nå for å få på plass tettere samarbeid med Marokko, et land hvor flere personer norsk politi ønsker utlevert oppholder seg.

Les også: Vil ha Marokko-avtale: – Det går for sent

På toppen av Kripos’ Marokko-liste står Oslo-mannen Zakariya Rahali. Han lever i frihet i kystbyen Tanger, til tross for at han er etterlyst av norske myndigheter. Politiet mener at han er en stor og sentral bakmann innenfor narkotikavirksomhet.

Han befinner seg ikke alene i landet, til sammen er det 18 til 19 norske statsborgere Kripos vil ha tak i. Disse har også marokkansk statsborgerskap.

I november ble det signert en intensjonsavtale om tettere politisamarbeid mellom Norge og Marokko.

– Jeg er veldig utålmodig når det gjelder å få på plass en klar avtale der, sier Aas-Hansen.

En avtale med Marokko vil likevel ikke nødvendigvis føre til at Rahili stilles for norsk domstol. Det skyldes at han har dobbelt statsborgerskap.

Dette er Zakariya Rahali. Politiet mener han driver et omfattende narkotikanettverk fra utlandet. Foto: Privat

Frykter svensk fenomen i Norge

Bakgrunnen for bekymringen er utviklingen norsk politi nå ser i flere alvorlige voldssaker.

Etter drapet på Økern i Oslo etterforsker politiet om drapet kan ha vært bestilt fra Sverige og utført av tenåringer.

To gutter på 15 og 16 år er siktet i saken.

Kripos har samtidig advart mot fremveksten av det de omtaler som «crime as a service» – der vold og drap bestilles gjennom kriminelle nettverk på tvers av landegrenser.

Fenomenet har de siste årene preget Sverige, hvor unge rekrutteres til å utføre skytinger og drap på oppdrag.

Derfor har svenskene vært opptatte av å ta bakmennene og bestillerne, mange av disse har rømt til utlandet. De har pågrepet mange, og siden har mye kriminalitet avtatt.

• I 2022 var det 62 skyteepisoder med dødelig utfall knyttet til gjengkriminalitet i Sverige, viser tall fra svensk politi.
• I 2025 var tallet 33.

Aas-Hansen beskriver utviklingen i Norge som alvorlig.

– Kyniske bakmenn legger ut voldsoppdrag og rekrutterer barn og ungdommer. Det er svært alvorlig, sier hun.

Hun mener det er avgjørende å ramme personene som bestiller volden, ikke bare de unge som utfører den.

– Vi må også ta bakmennene. Denne satsingen mot kriminelle nettverk handler nettopp om det, sier hun.

Regjeringen har blant annet foreslått å kriminalisere det å involvere mindreårige i kriminalitet.

– Det er et klart signal om at også bakmennene skal holdes strafferettslig ansvarlige, sier Aas-Hansen.

– Norge er ikke Sverige

Samtidig understreker justisministeren at Norge fortsatt er langt unna svenske tilstander.

– Utfordringsbildet i Sverige og Norge er veldig forskjellig, særlig når det gjelder omfanget av kriminelle nettverk, sier hun.

Hun mener norske myndigheter har vært tidligere ute enn svenskene med å mobilisere mot utviklingen.

– Vi har lært av at Sverige lot utviklingen gå for langt før de på alvor tok tak i det, sier Aas-Hansen.