Ett år med Trump: Slik har han endret verden

Det snør så mye i Nuuk at de hvite delene av det grønlandske flagget i toppen av flaggstangen i gamlebyen knapt kan skimtes, der det ruver over trehusene. Det er som om selve flagget forsvinner, utraderes, til bare det blodrøde står igjen.

Fra sin lille ramme- og kunstbutikk på en bakketopp over gamlebyen ser Singka Mortensen rett ned mot flaggstangen og havgapet. I hvert fall i de få timene det er dagslys; det er mørkt på Grønland for tiden.

– Vi har Nato og Danmark til å beskytte oss. USA ville vært utrolig dumme hvis de prøvde å invadere oss, sier hun.

– Men Trump er så gal, så kanskje han vil prøve. Jeg vet ikke.

Ingen vet og alt er mulig. Snart skal butikken stenge, Singka Mortensen traske hjemover over kuldeknasende snø, uvitende, som resten av verden, om hva som skjer de neste timene, dagene, ukene.

Dette forblåste, snødekte landskapet står plutselig midt i verden. Kanskje kan man si at det er her den nye verdensordenen skrives, at skillet mellom et før og et etter kan komme til å stå.

Forventningene

Ett år etter at Donald Trump ble innsatt som president for andre gang, er det som før var helt utenkelig – at et Nato-land invaderer et annet Nato-land – blitt et fremtidsscenario som verden må forholde seg til.

Det er langt fra den første store verdensnyheten det siste året. Tenk bombingen av iranske atomanlegg, plutselige og uforutsigbare tollbarrierer, bortføringen av Venezuelas president Nicolás Maduro, utskjellingen av Ukrainas president i Det ovale kontor, utmeldingen av internasjonale organisasjoner og konvensjoner.

Overskriftene har kommet tett det siste året. Listen er på ingen måte fullstendig.

Det første halvåret i Trumps andre presidentperiode var preget av konfrontasjoner med en rekke land, inkludert gamle allierte.

Foto: BARRIA/LOEB/REUTERS/AFP

Trodde de det, ekspertene, at mannen som gikk inn i Det hvite hus for andre gang for akkurat ett år siden, skulle klare å endre verden så raskt?

– Han har vært enda mer normbrytende enn jeg forventet. Han ønsker å skape uforutsigbarhet. For så å omsette usikkerheten som er skapt, til å lage et momentum der motparten kan påtvinges amerikanske interesser, sier Tormod Heier, professor ved Forsvarets høyskole.

– Det viktigste er at han har gått løs på ikke bare den liberale verdensordenen, men orden som sådan, sier Iver B. Neumann, direktør ved Fridtjof Nansens Institutt

– Jeg har i ti år advart mot å feiltolke Trumps versjon av America First som «isolasjonisme» og advart mot å tro på at Trump ikke ønsker å bruke militærmakt eller intervenere. Nå ser vi under Trump II hvordan en rendyrket Maga-regjering ser ut: aggressiv, unilateral og høyreradikal, sier Hilde Restad, førsteamanuensis ved Oslo Nye Høyskole.

«Min egen moral»

Washington D.C. i forrige uke:

Journalister fra The New York Times intervjuer Trump i Det ovale kontor. Presidenten sitter bak pulten med presidentemblemet, den såkalte Resolute Desk, laget av eik fra et britisk skip og et symbol på lang diplomatisk historie og vennskap mellom USA og Storbritannia.

Det er en uke siden USA bortførte den venezuelanske presidenten, truslene bak pulten øker ikke bare mot Grønland, men også mot det iranske regimet, og Trump blir spurt om han ser noen globale begrensninger på makten han har.

– Min egen moral. Mitt eget sinn. Det er det eneste som kan stanse meg, svarer han.

– Jeg trenger ikke folkeretten. Jeg er ikke ute etter å skade mennesker.

Trump har enn så lenge ikke fått fredsprisen for forsøket på å få en slutt på krigen i Ukraina. Han fikk derimot Fifas fredspris.

FOTO: HARNIK/ERNST/AFP/AP

400 år tilbake

Dette reagerer Iver B. Neumann på.

– Så Trump vil altså tilbake til enevoldstiden, sier han.

– Og da snakker vi ganske mange århundre bakover, tilbake til 1600- og 1700-tallet. Han vil altså rett og slett være en eneveldig konge, og det gjør det ekstremt vanskelig for alle andre å forholde seg til ham, for det betyr at han kan skifte mening når som helst, og idet man inngår en avtale, så har man ingen avtale, for han kan også da endre mening. Dette er jo det motsatte av den forutsigbarheten som man har forsøkt å tufte internasjonal orden på i 400 år. Det er et angrep på sivilisasjonen, rett og slett.

– Det er en måte å drive politikk på som er vanskelig for stormakter, for den kan føre til krig, men den er jo helt ødeleggende for mindre makter, fordi det betyr at man ikke aner hva som kommer. Det er null forutsigbarhet.

USAID-kutt

Det sies at en sommerfugl som slår med vingene, kan skape en tornado på andre siden av verden.

På den andre siden av kloden fra Washington D.C. står Allan Chikuhwa i et lite mursteinsbygg og viser frem et pillebeger. Utenfor er bakken støvete og brun.

Noen steinkast unna ligger Harares største gravplass for biler.

– Dette er PrEP, som er prevensjon mot å bli smittet av hiv, sier han.

– Vi pleide å motta disse til utdeling, men nå er det full stans etter at Trump bestemte seg for å kutte.

Chikuhwa er daglig leder for Chisungo Trust, en organisasjon som driver en klinikk for mannlige sexarbeidere i Zimbabwes hovedstad. De deler ut kondomer, glidemiddel og hiv-tester til menn som selger kroppen sin av økonomisk nødvendighet og til stor risiko.

Det er langt herfra til gulldekorasjonene i Det ovale kontor, men slik er den amerikanske presidentens makt, et pennestrøk fra ham kan skape en tornado i Harare.

Da Trump ble president, frøs han raskt utenlandsk bistand. Bistandsorganisasjonen USAID ble i praksis demontert, og over 80 prosent av USAID-programmer er blitt avsluttet eller kansellert. Selv om Trump-regjeringen sa de skulle verne livreddende medisin fra kutt, førte andre kutt til avbrudd i hiv‑behandling, testing og forebyggingsprogrammer flere steder i verden.

– Situasjonen forverrer seg, fordi vi får ikke behandling. Flere folk blir utsatt for viruset, og vi ser at hiv har spredd seg, sier Chikuhwa, som selv er sexarbeider på siden.

Hiv-raten har vært fallende over tid i Zimbabwe. På 1990-tallet var over 20 prosent av den voksne befolkningen smittet, nå er tallet under 10 prosent (tallene er, paradoksalt nok, fra USAID). Nå er Chikuhwa redd for at trenden skal snu.

Patrick Masvaba er også sexarbeider og jobber ved senteret.

– Mange av dem som pleide å få hjelp fra oss, blir nå henvist til offentlige helsetilbud. Der er det stor mangel på medisiner. Man pleide å få medisiner for et halvt år av gangen, men nå får man bare for to uker, sier Masvaba.

Det anerkjente tidsskriftet The Lancet anslo i en studie at USAID-kuttet vil føre til 14 millioner ekstra dødsfall innen 2030. Blant disse er 4,5 millioner barn under fem år.

Studien peker også på at USAID-programmer i perioden 2001–2021 bidro til å hindre rundt 91 millioner dødsfall, inkludert fra sykdommer som hiv/aids, malaria og neglisjerte tropiske sykdommer.

– Jeg tror det vil bli en tragedie. Det vil bli som på 90-tallet da mange mennesker døde av aids. Det er min største frykt, sier Masvaba.

Grønland

Donald Trump gjentar stadig budskapet: USA må ha Grønland.

På de offisielle kanalene til Det hvite hus ble det denne uken publisert et manipulert bilde av Donald Trump som ser ut av vinduet, rett på et kart av Grønland.

Kommer han virkelig til å ta verdens største øy?

Antakelig, sier Iver B. Neumann.

Uvisst, sier Tormod Heier.

– Jeg tror de kommer til å ta over Grønland, og det kommer ikke til å bli noen militær motstand, men jeg tror de kommer til å gjøre det, og det baserer jeg nettopp på at det er jo ingen stopp med å bryte nye regler. Dette er uten sammenligning det mest radikale amerikanske presidentskapet vi har hatt på lang tid, sier Neumann.

– Det er en del av strategien. Skaper du frykt gjennom uforutsigbarhet, står du mye sterkere i forhandlingene. For da kan du gi motparten inntrykk av at vedkommende klarte seg godt mens krisen stod på som verst. Det ble tross alt en vinn-vinn-situasjon siden alternativet – en krig de er dømt til å tape – er mye verre. I møte med Trumps overveldende tvangsmakt blir alt annet en liten seier, sier Heier.

Men hvis det skulle skje, er konsekvensene store.

– Da er det slutten for Nato. Det er vanskelig å se hvordan Nato skal kunne overleve, sier Neumann.

«Det er stressende»

Kanskje er det altså i snøen på Grønland at alliansen dør, hvis pessimistene får rett.

På puben Daddy's i Nuuk spiller kameratene Inuuti og Milo (19) biljard. Utenfor er det mørkt, det forteller lite om klokkeslettet på denne tiden av året, men det er fredag kveld, sterk snøstorm, og alle som kommer inn dørene er dekket av snø.

Puben holder quizkveld, tema er populærkultur, og de fleste sitter rundt bordene og drikker øl eller whisky. I Nuuk kaller noen Daddy's for «Den danske ambassaden», for det kommer mange etniske dansker hit.

Det er kvelden før Donald Trump skal gjenta på en pressekonferanse i Det hvite hus at USA «kommer til å gjøre noe» med Grønland.

– Hvis vi ikke gjør det på den enkle måten, kommer vi til å gjøre det på den harde måten, kommer han til å si.

– Alle snakker om det nå. Det er stressende, sier Inuuti.

– Hva ville du gjort hvis Trump truet med å invadere Norge, spør Milo retorisk.

– Akkurat. Vi er forbanna.

Europa på egen hånd

Uansett utfall av striden om Grønland, er det USA som Europa har samarbeidet med, blitt radikalt annerledes under Trump. De siste 80 årene har det transatlantiske samarbeidet vært preget av den såkalte Truman-doktrinen (etter president Harry S. Truman), der tett politisk og militært samarbeid mellom USA og Vest-Europa har stått i sentrum.

Istedenfor har vi fått den såkalte «Donroe-doktrinen»: Donald Trumps vri på doktrinen til president James Monroe på 1880-tallet, som spesifiserte at europeiske makter ikke skulle blande seg inn i eller kolonisere land i Amerika, mens USA skulle holde seg utenfor europeiske konflikter.

USAs nasjonale sikkerhetsstrategi fra 2025 spesifiserer at USA skal være den dominerende makten på den vestlige halvkule. Forholdet til Europa er mindre prioritert – og Europas politiske og sosiale forhold kritiseres – og kontinentet må også ta ansvar for egen sikkerhet og eget forsvar.

– For små og mellomstore land i Europa er dette en fundamental endring, den største endringen siden andre verdenskrig, sier Tormod Heier på telefon fra Boston, der han er gjesteforsker og leder et forskningsprosjekt om sikkerhets- og forsvarssamarbeidet mellom USA og Europa.

Han ser også det positive i det, og sier Trump har klart det presidenter før ham ikke har klart, nemlig å få europeiske ledere til å ruste opp.

– Det Trump har gjort er blant annet å hjelpe europeerne til å hjelpe seg selv. For ved å bygge en mer selvstendig europeisk forsvarsevne kan de lettere ta skjeen i egen hånd. Kanskje vil de også, om åtte-ti år, håndtere kriser og kriger på eget kontinent uten å være helt avhengige av USA i enhver situasjon, sier Heier.

– Sånt sett kan vi snu på flisa og takke Trump for at han hjelper europeerne til å hjelpe seg selv. For dette handler om å være herre i eget hus. Og det er spesielt viktig i perioder der europeiske og amerikanske interesser ikke drar i samme retning.

Våpenhvile

Ifølge Trump selv har han avsluttet åtte kriger. Det er ikke helt riktig. Men noe har han gjort.

Våpenhvilen på Gazastripen der USA spilte en sentral rolle, er på ingen måte perfekt. Den kom også altfor sent, innvender kritikere. Men fravær av bomber er som regel alltid bedre enn bomber, i hvert fall hvis man spør dem som står under bombeflyene.

– Det er i hvert fall bedre enn det var, sier Eirik Løkke, rådgiver i Civita.

Han kan også komme på andre ting som har skjedd det siste året som «isolert sett» er positivt: som Abrahams-avtalene og tilnærmingen mellom Gulf-statene og Israel. Svekkelsen av regimet i Iran.

Likevel: Det overordnede bildet er «mørkt», og en «fundamental endring» fra tidligere.

– Det overordnede problemet er at Donald Trump trives bedre med autoritære enn demokratiske ledere.

– For å sitere Leonard Cohen: «You're not going to like what comes after America.» Og det er vi i ferd med å se nå.

Fremover

Det er tre år igjen med Trump bak pulten i Det ovale kontor. Hvordan vil det gå, hvis det fortsetter slik?

– Trump og Maga-bevegelsen fremskynder USAs stormaktsnedgang. Det at USA skulle forbli den eneste stormakten etter Den kalde krigen var jo alltid urealistisk. Kina har hele tiden vokst og er nå klar til å ta sin plass som en ny stormakt i verden, sier Restad, som skrev doktorgrad om amerikansk utenrikspolitikk.

– Men Trumps angrep på USA og dets liberale demokrati fremskynder USAs svekkelse og er et slags stormaktspolitisk selvmord. Dersom man er opptatt av at USA igjen skal bli et liberalt demokrati, er et mulig håp at Demokratene i hvert fall tar tilbake Representantenes hus i november i år, og presidentembetet i 2028. Men dette er bare plaster på kreft med spredning, og veien til et friskt politisk legeme vil bli lang, fortsetter hun.

De lærde strides om endringene vil være reversible eller ei, etter tre år til med Trump 2.0.

– Jeg tror ikke det er umulig å få et godt forhold til USA igjen. For institusjonene som knytter oss sammen, over Atlanteren og innad i det amerikanske statssystemet, har en tendens til å leve sine egne liv. De er utrolig seiglivede. De tilpasser seg de ulike administrasjonene som kommer og går i Washington DC, og tilpassing er noe annet enn omveltning, sier Tormod Heier.

– Mye av institusjonene vil være ødelagt, sier Iver B. Neumann.

– Og det blir veldig vanskelig å gjenreise internasjonalt tillit etter dette. Det er helt sikkert.

Likevel:

– Det beste Trump kan gjøre er å holde seg i live. Fyren er en ganske vanskelig fyr. For Europa er han veldig vanskelig, for verden er han en katastrofe. Men hvis han dør i morgen, så er det Vance som blir president. Det er verre. Donald er opptatt av to ting: seg selv og penger. Da vet vi i hvert fall det. Han er ikke noe særlig ideologisk interessert, men Vance, han er jo sterkt ideologisk, med en ideologi som vi helst vil tenke minst mulig på, sier Neumann.

Verdens øyne har vært rettet mot Grønland i 2025. Vil Trump til slutt bestemme seg for å ta øya?

Foto: Soelbeck/Benjaminsen/AP/NRK

Ikke til salgs

På et vis er Grønland blitt satt på kartet de siste månedene. Utenlandske journalister har strømmet til Nuuks snødekte gater.

– Plutselig er Grønland blitt kjent verden rundt, sier Singka Mortensen i butikken på høyden over gamlebyen.

Men slikt er ikke gledelig.

– Vi er ikke til salgs. Ingen land er til salgs. Han kan invadere oss, men han kan ikke kjøpe oss. Jeg vil ikke være en del av Amerika. Jeg er grønlender.

Utenfor butikken kan hun ikke lenger se flagget over gamlebyen i mørket.

– Jeg håper jo at vi en dag blir selvstendige. Men det skjer ikke i min levetid. Det må ta tid.