– Et vilt år i tollpolitikken

– Uroen ser ut til å ha kommet for å bli, sier Norsk Industri-sjef Harald Solberg. En av seks medlemmer oppgir at de rammes av handelshindringer.

Administrerende direktør Harald Solberg i Norsk Industri. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Det kommer frem i en fersk konjunkturrapport fra Norsk Industri som legges frem tirsdag.

En medlemsundersøkelse viser at 17 prosent av bedriftene oppgir at de i stor eller svært stor grad blir påvirket av toll- og handelsbarrierer.

«Dette gjelder både gjennom barrierer for eksport av egne varer, kostnadsøkninger for innsatsvarer og virkninger av at kundene blir påvirket av tollbarrierer», skriver Norsk Industri.

Blant dem som rammes er store selskaper innen prosessindustrien, bedrifter i mekanisk produksjon, verksted og service, elektronikk, metallvarer, møbelindustri, tekstil og design, oppgir Norsk Industri.

– Dramatisk

– Er det flere som rammes av handelshindringer enn du trodde?

– Jeg tror det egentlig er enda flere bedrifter som vil bli rammet av dette over tid. Andrehåndseffektene er ofte større enn det man ser av effekter i første omgang, sier administrerende direktør Harald Solberg i Norsk Industri til E24.

Bedriftene blir truffet både av toll på eksport til USA og av EUs beskyttelsestiltak knyttet til ferrolegeringer, oppgir Norsk Industri.

– Det er svært dramatisk for de det gjelder. Den offentlige debatten har handlet mye om USA-toll, men det er handelen med EU som er aller viktigst for oss. Beskyttelsestiltakene mot ferrolegeringer skaper usikkerhet, tross forsikringer fra EU om at dette er et engangstilfelle. Vi mener vi må vurdere å knytte oss tettere til EUs tollunion, sier Solberg.

– Et godt år

Samtidig er det mange bedrifter som ikke får noen tollsmell, og samlet sett gikk det bra for industrien i Norge i fjor.

– Rapporten viser at 2025 tross alt har vært et godt år for industrien, med økt omsetning, produksjon og eksport. Så viser utsiktene fremover mer usikkerhet, med en mer usikker og uforutsigbar verden, sier Solberg.

To tredjedeler av de spurte bedriftene forventer omsetningsøkning i 2026. En knapp fjerdedel av bedriftene venter nullvekst, mens under ti prosent forventer nedgang i omsetningen, oppgir Norsk Industri.

En bransje som har hatt stor oppgang de siste årene er olje og gass, men det er ventet fallende investeringer de neste årene.

– Vi vet at 2026 blir et år med høy aktivitet i leverandørindustrien for olje og gass, men så blir det mye svakere i 2027. Det er en stor usikkerhetsfaktor, sier industritoppen.

Kostbare tiltak

I noen tilfeller gjør usikkerheten at bedriftene utsetter investeringer eller kutter i produksjonen, oppgir Norsk Industri.

«Flere av bedriftene opplyser at de gjør tilpasninger som følge av handelsbarrierene. En del opplyser at usikkerheten om utviklingen i markedet i seg selv legger begrensninger på virksomheten», skriver organisasjonen.

«Bedriftene er også tydelige på at dette er kostbare tilpasningstiltak», skriver Norsk Industri.

Norge eksporterer blant annet metaller, industrimaskiner og møbler til USA. Disse varene rammes særlig av USAs generelle gjengjeldelsestoll på 15 prosent.

Geir-Henning Wintervoll er sjef for Finnfjord, som opplever økt usikkerhet etter EUs beskyttelsestiltak knyttet til ferrolegeringer. Foto: Kristian Aaser, E24

– Et vilt år i tollpolitikken

2025 har vært krevende for mange bedrifter, påpeker Solberg.

– Usikkerheten er en kostnad i seg seg. 2025 har vært et vilt år i tollpolitikken, med mange endringer over natten. Man vet ikke prisen i eksportmarkedet når man sender varen fra Norge, sier han.

– Verdikjedene er også kompliserte, for eksempel med salg i Norge og delvis produksjon i Europa eller Asia. Det kan være komplisert for bedriftene å forholde seg til dette når tollene endres over natten.

– Er det noe som helst Norge kan gjøre med denne uroen, som et lite land?

– Den internasjonale uroen er det veldig begrenset hva vi kan få gjort med. Vi kan jobbe med handelsavtaler med USA, for eksempel. Men uroen ser ut til å ha kommet for å bli, sier han.

– Da må vi jobbe med konkurransekraften i Norge, og da er forholdet til EU svært viktig. Tilgang på energi og kompetanse her hjemme er også grunnleggende å ta tak i, og vi må ha konkurransedyktige skattevilkår, sier Solberg.

Bekymret for EUs beskyttelsestiltak

EU er det viktigste markedet for industrien. Det har skapt usikkerhet at Norge havnet utenfor EUs beskyttelsestiltak knyttet til ferrolegeringsindustrien.

«Det er uklart både hvordan kvotene Norge har fått tildelt skal fordeles, hvordan bedriftene i praksis skal håndtere eksporten til kunder i EU, og ikke minst hva pris-, kostnads- og etterspørselsvirkningene blir», skriver Norsk Industri.

De påpeker at det så langt ikke har kommet signaler om at Norge vil havne på utsiden av flere beskyttelsestiltak.

«Samtidig kan denne saken skape usikkerhet om markedsadgangen til EU også på andre områder, noe som vil virke negativt inn på beslutninger om investeringer og produksjon i Norge», skriver Norsk Industri.