Et ubehagelig rentehint

LIKER IKKE PRISENE: Sentralbanksjef Ida Wolden Bache holder pressekonferanse i Norges Bank torsdag. Foto: Heiko Junge / NTB

De norske prisene løper fremdeles for raskt. Det gir Norges Bank et problem.

Dette er en kommentar

Vi lever i forrykte tider. Vi lever i Donald Trumps verden.

Den amerikanske presidentens angrep på samhold, verdier, Grønland og egen sentralbank ryster oss, gang på gang.

Det amerikanske presidentvalget i 2024 påvirker nok også vår virkelighet mer enn vårt eget stortingsvalg.

Men litt kan da også vesle Norge påvirke vanlige folks liv.

Og er du norsk gjeldsslave eller boligbygger, kan Bankplassen 2 i Oslo være viktigere enn Det hvite hus.

Det er ganske så mange rentesensitive blant oss. Et stort flertall har boliglån, og hundretusener har gjeld nesten opp til pipa. For låntagerne er nye rentekutt fra Norges Bank helt riktig resept for lommeboken nå.

Også for mange hardt pressede bedrifter som lever av at folk skal bo, kjøpe og forbruke, er nye rentekutt den aller beste medisinen.

HEISEKRANER: Jo lavere rente, jo flere heisekraner kan det bli. Her Bjørvika i Oslo. Foto: Skjalg Bøhmer Vold / E24

Ingen slik håndsrekning kom fra Norges Bank torsdag. Styringsrenten ble naturligvis holdt i ro. Dette er en såkalt transportetappe på veien mot en ny rapport i mars.

Men ordene Norges Bank kom med i dag, skal vi likevel merke oss.

For de kan gi et hint om hvordan både boligeieren på Snåsa og arkitektkontoret i Ålesund vil oppleve nettbankene fremover i tid.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie påpeker i en fersk episode av E24-podden at rentesetterne denne gang vektlegger den standhaftige prisveksten. Det er et godt poeng.

I sentralbanksjefens høyt hevede skriftlige uttalelse i dagens pressemelding påpeker Bache at Norges Bank «ikke har hastverk» med å sette renten videre ned.

«Prisveksten er fortsatt for høy. Holder vi energipriser utenom, har prisveksten ligget nær 3 prosent siden høsten 2024», sier hun.

Norges Bank betoner også prisveksten i de offentliggjorte vurderingene til rentekomiteen. I uthevet skrift heter det at «komiteen var opptatt av at prisveksten er over målet og at den underliggende prisveksten har ligget nær 3 prosent en god stund».

Det er ord å merke seg.

Den nesten løpske prisveksten under dyrtiden er over. I snitt vokser igjen lønnene mer enn inflasjonen.

Men prisene vokser fremdeles mer enn sentralbanken ventet. Inflasjonen er seigere enn rentesetterne liker.

Som fryktet. Det siste «fettet» på veien ned mot inflasjonsmålet sitter hardt i. Veien fra 3 til 2 prosent er langt mer krevende enn veien var fra 5 til 4 prosent.

Som kommentert før, ble trenden med stadig avdempende norsk kjerneinflasjonkjerneinflasjonDen underliggende prisveksten, uten strøm og avgifter. Denne såkalte kjerneinflasjonen er den viktigste for Norges Bank. Målet er å bringe tallet langsiktig nær 2 prosent. brutt alt høsten 2024. Og helt siden mai i fjor har Norge svevet på 3,0 prosent eller høyere. Det siste tallet er 3,1 prosent.

Det er fremdeles ubehagelig mye høyere enn det langsiktige målet på 2,0 prosent.

Høy lønnsvekst, en (inntil nylig) stadig svekket krone og en stor offentlig pengebruk er blant det som mater prisveksten.

Ikke minst er det noe med inflasjonens natur som kan bli vanskelig å overvinne.

Selve forventningen om at prisene skal stige mer enn før, kan i seg selv bidra til å holde liv i en ubehagelig prisvekst.

Norges Banks tidligere signaler tilsier minst ett nytt rentekutt i år. Men at sentralbanken legger trykk på prisveksten torsdag, er ikke godt nytt for alle de som håper på et snarlig rentekutt.

Sannsynligheten for et mars-kutt fra Norges Bank synes nå liten.

Et kutt i juni eller senere i år skal heller overhodet ikke legges inn i en fastspikret kalender.

Økonomien endres hele tiden. Ethvert rentekutt kan renne ut i sanden om øyeblikksbildet endrer seg. Selvsagt kan det også slå andre veien. Men ikke ta det for gitt.

Og hold et øye med prisene fremover.

De antyder ikke bare noe om hva sluttsummen hos Rema eller Kiwi blir. De gir også et hint om hvor stort lånetrekk som venter oss i nettbankene senere i år.

Selv om vi lever i Donald Trumps verden.