– Et stort kompliment når folk tror jeg er homofil

Lågå sámegiellaj.

– Forventningene til menn er jo ikke sunne i det hele tatt, sier Ailo.

Han er ikke interessert i å følge kjønnsnormene i samfunnet.

De er altfor strenge, mener han. I hvert fall for menn.

– Jeg har et litt anstrengt forhold til mannsrollen, innrømmer han.

Men hvorfor har han det, egentlig?

Det skal vi komme tilbake til.

Ailo bor i Trondheim.

Hit har han flyttet for å satse på musikk.

Sammen med kjæresten har han skapt et kreativt rom for kunstnerisk og musikalsk utvikling.

Han vil opp og frem.

Og gjennom musikken vil han nå ut med det han har på hjertet.

12. april/I kveld står han på scenen under musikkonkurransen Sámi Grand Prix.

Konkurransen kan egentlig beskrives som en samisk versjon av Melodi Grand Prix.

Der er Ailo én av tolv finalister.

Direktesendingen vises i Norge, Sverige og Finland.

Ailo sier han vil by på det han beskriver som «et litt sexy sceneshow».

Han er sikker på at det vil komme reaksjoner på det.

– Jeg er egentlig mest spent. Jeg skal jo vise frem en mer ekte side av meg selv.

Men hvem er egentlig Ailo?

Det var BlimE-kampanjen som inspirerte Ailo til å satse fullt på musikk.

Plutselig opplevde han å være et slags forbilde for barn og unge.

– Jeg har aldri villet ta det ansvaret å være et forbilde. Men det har bare skjedd, sier Ailo.

– Da må jeg bare leve opp til det også, legger han til.

Følsom type

Ailo var bare 15 da han begynte med musikk.

Da gikk det i festmusikk.

Men Ailo kjenner seg ikke helt igjen i måten han har fremstilt seg selv på.

Musikken var lett fordøyelig, og kanskje litt overfladisk.

Egentlig er Ailo følsom og glad i å snakke om litt dypere temaer.

Temaer som betyr noe.

Han sier at det å vise følelser er det mest naturlige som finnes.

– Det savnet jeg i musikken min, forteller han.

Men Ailo vokste opp i et samfunn der det å snakke om personlige ting ikke var så vanlig.

Kunne ikke være seg selv

Da han var yngre gjorde han sitt beste for å passe inn i vennegjengen.

Han gjorde det han trodde var forventet av han som gutt.

Han skjulte sine følsomme sider.

– Jeg kunne ikke være meg selv, sier Ailo.

Men sammen med familien kunne han det. En familie bestående av mange kvinner.

Her er han sammen med oldemor Anna og storesøster Isabell.

– Det gjør noe å ha vokst opp rundt kvinner, hvor det er normalt å ha et tett forhold til både egne følelser og andres følelser.

Men selv om han kunne være seg selv hjemme sammen med familien, var det annerledes på skolen og blant venner.

– Jeg måtte kanskje strekke meg litt lenger eller prøve litt hardere for å ikke være så åpen.

«Sexistiske jokes»

Alt forandret seg da han var rundt 16–17 år gammel.

Han deltok på et treff for unge samiske menn.

– Vi ble samlet for å snakke om mannlighet og maskulinitet.

Plutselig innså han at det å være mann ikke betød at han måtte være så tøff hele tiden.

Der fikk han høre andre menn sette ord på nøyaktig de tingene han hadde følt på.

– Det var en sånn eye-opener for meg. Da følte jeg at verden forandret seg.

Den gang gikk han på videregående.

Da han kom tilbake på skolen etter helgen var det med et nytt blikk på mannsrollen.

– Da jeg så guttene i klassen ha sexistiske jokes, kødde rundt og vise hvem som var størst og best – det var da jeg innså at «oi, dette er ikke helt ok».

Han føler at det er verre i samiske områder. At mannsrollen i Sápmi er enda mer snever og begrenset.

– Man skal være en så hardbarka mann og aldri snakke om følelser. Hvis ikke så blir man sett på som en feminin mann, eller at man er gay.

Homofil-stempelet

Ailo er en sånn person som er lett å snakke med.

Han er åpen, morsom og livlig.

Ofte føler han seg som «en av jentene».

– Jeg har endelig kjøpt min egen sminke, sier han.

Så setter han seg ned der lyset er best.

– Det skal se naturlig ut da, legger han til.

Ailo får ofte stempelet «feminin mann» eller «homofil». Selv sier han «normal mann».

Men at folk tror han er homofil tar han bare med et smil.

– Det er vel det største komplimentet man kan få – at noen tror du er gay.

Han opplever at mange forbinder det med gode egenskaper.

– Selvfølgelig så brukes det også som et skjellsord, og det har jo også skjedd. Men da bare snur jeg på det og sier: Takk, så hyggelig!

Men han er likevel kritisk til at samfunnet har lite rom for nyanser og ulikhet innenfor mannsrollen.

Stolt av Ailo

Ingunn Eriksen syns den yngre generasjonen er så fin.

De snakker så mye mer åpent. Tar tak i viktige temaer som tidligere har vært vanskelige å snakke om.

– Jeg blir veldig glad for at en samisk mann tør å prate om følelser, om kjærlighet og de dype samtalene, sier hun.

Hun kan bekrefte at det i samisk samfunn lenge har vært vanskelig å snakke om det som er intimt og personlig.

Men hun legger til at hun har sett en veldig positiv endring de siste tjue årene.

Foto av Ingunn Eriksen: Håkon Mudenia

Ingunn syns det utrolig fint at Ailo anser det som positivt å bli kalt homofil.

– For en mann! Jeg er veldig stolt av Ailo. Jeg kjenner han ikke, men jeg syns han gjør en fantastisk jobb!

– Er det ikke litt rart?

Når folk tror du er homofil kan det ifølge Ailo bety at du er en person som ikke er redd for å være deg selv.

Du tør å uttrykke følelsene dine.

Du er lett å prate med.

Du liker å pynte deg.

Du blir sett på som en empatisk og lyttende person.

Du deltar ikke i objektiviserende og nedsettende prat om kvinner.

– Og fordi sånne egenskaper ikke anses å være mannlig nok i samfunnet, så blir det ansett som at man er homofil istedenfor. Er ikke det litt rart? Spør Ailo.

– Jeg tar det som et stort kompliment når folk tror jeg er homofil.

Ailo Thomassen

Artist

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

Endring gjennom musikken

Ailo har et ønske om at det skal bli lettere for menn å vise hvem de er på innsiden.

Hvem som er bak fasaden.

– Jeg tror og håper at musikken min kan endre litt på akkurat det her. Gjennom å normalisere nyansene ved det å være mann, sier han.

Han holder faktisk på å lage en låt om nettopp mannsrollen, sammen med artisten ÅVLA.

Ailo sier at som mann lærer man at myke eller mer feminine sider er negativt, helt ifra man er baby. Han sier at man kan se det overalt rundt seg. Hvordan samfunnet forventer at du skal være som mann. – Hvis du går litt utfor det, så blir du sett på som annerledes. Og da strever man for å passe inn i samfunnet.

June Grønnvoll Bjørnback/NRK

Men før den er ferdig og klar for slipp, skal han vise en følsom og sensuell side av seg selv for tusenvis av seere under Sámi Grand Prix.

Ailo skal synge om kjæresten sin.

– Det er kanskje ikke helt vanlig i Sápmi å uttrykke følelser så sterkt på en så offentlig måte, sier han.

Og spesielt ikke for menn.

Å bryte med normene

Ailo tror det kan være vanskelig for en del menn å bryte med de forventningene samfunnet har til dem.

– Det er nok ikke alle som tør å utfordre normene. Det er veldig lett å gjøre det som alle rundt deg gjør.

Han håper menn som føler at de ikke hører hjemme under den stereotypiske mannsrollen skal klare å være seg selv.

Og at de skal slippe å møte på fordommer.

– En del av problemet er menn som oppfordrer andre menn til å leve etter disse normene, mener han.

Ailo vil gjerne være med på å vise at det er helt innafor å omfavne mykere sider ved seg selv.

Han vil snakke om følelser og vise at det finnes mange måter å være mann på.

– Det fineste er hvis jeg kan se og høre godt voksne menn som kanskje er veldig maskuline synge med på mine låter og bare nyte.

Ailos kjæreste, Ida Grønmo, jobber i NRK.

Ailo og Ida har ikke bidratt til redaksjonelle vurderinger og journalistisk arbeid i saken.