Et spørsmål om ære

Konklusjonen har vært klar noen dager: Nå skal vi bare konsentrere oss om sport.

Uansett hvor mange politiske spørsmål Israels kaptein Eli Dasa eller Norges fotballpresident Lise Klaveness har fått om politikk de siste dagene.

Bildet vi skal se er av en sport som er helt uavhengig av politikk.

Mens den politiske utviklingen egentlig styrer alt.

Det henger nødvendigvis ikke sammen.

Kampen Norge ikke ønsket skulle bli spilt, går av stabelen i en ramme vi aldri har opplevd maken til her i landet.

De europeiske fotballedere rakk akkurat ikke ta diskusjonen de hadde klart å unngå i to år.

Og pustet på alle måter lettet ut.

Varsel om hva som ventet

Det er lett å tenke at de høye herrer allerede hadde blitt varslet om hva som kom til å skje, da ryktene ble plantet i seriøse britiske medier om et hastemøte med ett tema: Utestengelse av Israel.

Endelig skulle Det europeiske fotballforbundet (Uefa) ta i idrettens mest betente spørsmål.

Samme morgen våknet Europa til nyhetene fra Washington D.C. om en mulig fredsavtale.

Det siste man trengte da, var fotballedere som gikk i en annen retning. Det mulige møtet ble aldri noe av. Kanskje var det heller aldri planen.

Donald Trump hadde talt, og denne gang var det faktisk verdt å lytte.

Det var ikke nok til fredspris for den amerikanske president i denne omgang.

Men det var nok til å redde Uefa fra ytterligere betennelse i troverdighetssårene.

Dagen etter kunne den norske landslagstreneren Ståle Solbakken stå på pressekonferanse og si han var «110 prosent sikker» på at det blir kamp mot Israel på Ullevaal denne lørdagen.

Han hadde rett.

Uefa turte aldri røre Israel. Mens Norge ikke har noe valg.

Torsdagens underskrifter på første fase av fredsavtalen og fredagens våpenhvile endrer mye - men ikke alt.

På den ene siden kommer fotballen seg videre. Uten boikotter eller ytterligere opprivende krangler.

Men uten et svar man kan bruke i fremtidens konflikter – svaret på hvordan man egentlig mener krigførende stater skal behandles i internasjonal idrett.

Grensen som aldri ble satt

Denne gang var det ikke Norges tur. Eller ansvar. Lise Klaveness og generalsekretær Karl-Petter Løken har lenge sagt at de ikke vil gå foran i kampen for eventuelle utestengelse av Israel.

Det har isolert sett fremstått som en riktig beslutning av en liten fotballnasjon, selv om resultatet aldri ble hva det norske forbundet håpet på.

Eller burde ha vært.

For dette var tidspunktet hvor verdens største idrett burde ha markert en grense.

Og satt en standard for hvordan fotballen skal forholde seg til denne type konflikter i fremtiden.

Nå var det i stedet feigheten som seiret.

Russland ble utestengt av internasjonal fotball tre dager etter angrepene på Ukraina startet. I Israels tilfelle skjedde det ikke på to år.

Hadde Uefa faktisk vært prinsipielle, hadde Russland fortsatt vært en del av internasjonal fotball.

Nå er de utestengt på ubestemt tid – og med veldig god grunn. Mens Israel fortsatt er med, etter mer enn to års krigføring på Gaza.

Med er også russernes nærmeste allierte, Belarus. I all stillhet har de fått lov å fortsette som en del av den europeiske fotballen, både på klubbnivå og med landslag.

Og det viser igjen hvor inkonsekvente fotballens ledere er.

Uten publikum og prinsipper

Samme torsdag som verden brukte ettermiddagen til å lære oss uttalen av navnet til den ungarske nobelprisvinneren i litteratur, altså László Krasznahorkai, jobbet det danske fotballandslaget med en annen utfordring i kategorien «ungarsk uttale».

Byen Zalaegerszeg var nemlig vertskap for en dyster fotballforestilling denne kvelden.

Belarus tok imot Danmark i VM-kvalifiseringens gruppe C.

Den manglende sammenhengen i Uefas beslutninger er overtydelige når man bevitner slike bortgjemte kamper. Det hele er begrunnet i en påstått redsel for de juridiske konsekvensene av å stemple Belarus som en krigførende nasjon.

Derfor får Belarus fortsatt heise eget flagg og spille nasjonalsangen før de spiller kvalifikasjonskamper.

Men de får ikke ha publikum på hjemmekampene, som også spilles på nøytral grunn. I praksis i Ungarn, som er eneste EU-land som har opprettholdt en slags normalitet i forholdet til Belarus og for den del Russland.

Kampene gir åpenbare assosiasjoner til to år med pandemi-fotball. Men minner oss mest av alt om alt som ikke er som det skal i de øverste lag av fotballen.

Ut av syne, ut av sinn- en stund

Sportslig var danskene fullstendig overlegne og vant 6–0.

Belarus er generelt så anonyme i internasjonal fotball at de kan neglisjeres og aksepteres.

Dette har også vært ett element som har gjort det lettere å utsette avgjørelsen rundt Israels sportslige situasjon internasjonalt.

De er ikke en stor idrettsnasjon og synes ikke veldig ofte.

Men et landslag på turné rundt i Europa kan ikke i lengden neglisjeres, når bombene fortsatte å falle over Gaza.

Til slutt måtte man utestengt israelske lag av sikkerhetsmessige grunner. Men har altså gjort alt for å unngå en slik beslutning.

Da den amerikanske presidenten fikk til en første endring i krigen på Gaza, reddet han også fotballens tapte ansikt.

Amerikansk UD hadde allerede gått ut og advart om at de kom til å motsette seg sterkt ethvert forsøk på å utestenge Israel.

De visste hva som kom.

Klart for kun kamp

Donald Trump fikk ikke sin fredspris i år. Det gjorde heller ikke Gianni Infantino, selv om han sikkert også føler han har fortjent den.

Og bare få minutter etter at den i stedet ble tildelt Maria Corina Machado, fikk Norges Fotballforbund igjen fokus tilbake til Ullevaal.

Fredag klokken 11.10 startet Alexander Sørloth og Ståle Solbakkens siste pressekonferanse før kampen som kan avgjøre Norges VM-skjebne, med så vel New York Times som Washington Post til stede.

Amerikanerne fikk svarene de ønsket. I en stemning så fredelig at alle håpet den var symbolsk for hva lørdagen skulle bringe i Oslos gater og på Ullevaals gress.

Ståle Solbakken har sagt han kanskje skal snakke om hva han egentlig tenker om å måtte møte Israel med sitt landslag i bakkant av kampen.

I første omgang dreier alt seg om Norges fotballære.

Og snart venter Eurovision.

Kampen mot Israel lørdag kveld har avspark 18.00. Den kan du se på TV 2 eller høre direkte på NRK Sport på radio.