Et skjebnevalg

Statsminister Jonas Gahr Støre i duell med Erna Solberg og Sylvi Listhaug på Samfundet i Trondheim. Foto: Gøran Bohlin / VG Foto: Gøran Bohlin / VG / NTB

Ikke bare for Kyst-Norge, men for fundamentet under velferdsstaten.

Dette er en kronikk

Den 8. september har alle med stemmerett anledning til å påvirke hvem som skal styre Norge de neste fire årene. Det er ingen overdrivelse å si at det er et viktig valg, jeg mener det er et skjebnevalg, ikke bare for Kyst-Norge, men for fundamentet under vår velferdsstat slik vi kjenner den.

Regjeringen har de siste fire årene praktisert en næringsfiendtlig politikk som svekker privat næringsliv, særlig det næringslivet som er tuftet på norsk privat risikokapital.

Kyst-Norge er, kanskje i motsetning til hovedstadsområdet, totalt avhengig av et vitalt privat næringsliv. Regjeringens dobling av den resultatuavhengige eierskatten er et godt virkemiddel for å kvele næringsaktivitet tuftet på norsk privat eierskap.

Virksomheter kontrollert av private norske eiere årelates, eksempelvis, med en skattesats mellom 60 % og 65 % om verdsettelse av selskapet skjer med P/E-multippelP/E-multippelP/E multippel er å en måte å måle hva et selskap er verdt i forhold til selskapets inntjening. mellom 10 og 18. Dette er før særskatter. Ja, det er virksomhetene som årelates, hvor skal ellers eierne hente likviditet til skatten?

For Kyst-Norge er eierskatten, sammenholdt med regjeringens kunnskapsløse innføring av særskatt på havbruksnæringen, ødeleggende for innovasjon, omstilling og verdiskaping, noe velferdsstaten vil ha behov for i tiårene foran oss. De neste tiårene vil kreve store omstillinger bort fra fossil energi, men forstår regjeringen og dets partnere (R, SV, MDG og SP) konsekvensene? Jeg tror ikke det. Forutsetningen for at Norge skal ha livskraftige lokalsamfunn som fortsatt bidrar til velferdsstaten er at næringslivet får levelige rammevilkår. Dagens skatteregime og andre reguleringspåfunn vil, over tid, kvele næringslivet som kan muliggjøre den omstillingen samfunnet må gjennom.

Jeg har skrevet det før, men gjentar, det er oppsiktsvekkende at ikke flere eiere forlater Norge.

De som arbeider i Aker-konsernet kan foreløpig trekke et lettelsens sukk etter at hovedaksjonæren, av hensyn til konsernet, flyttet fra landet. Det er trist at driftige eiere tvinges til å flytte ut av Norge. Regjeringens næringsfiendtlige politikk har, på kort sikt, fått marginale konsekvenser for sysselsetting i privat virksomhet, men har dessverre svært negative langsiktige konsekvenser. Det er forståelig at mange har vansker med å forutse hvilke negative konsekvenser regjeringens politikk vil medføre for den enkelte, men for de som arbeider med fremtidig verdiskaping, og tar investeringsbeslutninger, blinker det «røde varsellys», daglig. Jeg er urimelig mot de som allerede har mistet levebrødet sitt, når jeg skriver at regjeringens politikk ikke har fått konsekvenser, beklager til de det gjelder. Kampen mot «de rike» svekker velferdsstaten og undergraver velferden for de med minst flaks, på sikt.

Jeg glemmer ikke sjokket da lederen i Senterpartiet, daværende finansminister, Vedum, med et flir, høsten 2022 kunngjorde at havbruksnæringen skulle ilegges en særskatt på 40 %. Partiledelsen i SP sin fremferd mot eget partiprogram vil trolig huskes som det største sviket etter 1945, ikke bare mot kystens folk, men mot nasjonens fremtidige velferdsmodell. Staten hadde da solgt seg ut av havbrukssektoren fordi ekspertene, byråkratiet i departementene og ledelsen i statlige virksomheter ikke har forstått havbruksnæringen, og dermed enda mer alvorlig, heller ikke forstår hva den betyr for Norge og finansieringen av vår felles fremtidige velferd. Det er ikke mange nasjoner som har råd til å ha en regjering som motarbeider det som skal være med og bære fremtidige generasjoners velferd. Det har ikke Norge heller, på sikt.

Vi har en statsminister som er ansvarlig for at det er innført særskatter med hensikt å bare ramme de største aktørene, som er hjørnestensbedrifter med titusenvis ansatte. Bedriftene statsministeren vil ramme er bærebjelken i Kyst-Norge sitt bidrag til velferdsstaten. Det er om lag fem tusen ansatte i Norge, bare i de få virksomhetene hvor jeg har et ansvar. Regjeringens næringsfiendtlige politikk ødelegger Kyst-Norge sine muligheter til å innfri sitt nødvendige fremtidige bidrag til det norske velferdssamfunnet. Konsekvensene av politikken er at Kyst-Norge tvinges fra å bidra, til å bli en belastning for velferdsstaten. Det lover dårlig, ikke bare for kystens folk, men hele nasjonen.

Valget den 8. september 2025 handler om å sikre at Norge får en regjering som forstår at vår felles velferd er tuftet på at flest mulig av oss bidrar til velferdsstaten gjennom vårt daglige virke og verdiskaping.

Vi må få en ny regjering som forstår hvor viktig skattepolitikken, næringspolitikken og samferdselspolitikken er for nasjonens fremtidige velferd.

Samferdselspolitikken må kjennetegnes ved kontinuitet, og fellesskapets midler må prioriteres etter hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt, herunder prioritere trafikksikkerhet. Bygging av fremtidsrettet infrastruktur i nord-sør aksen, langs kysten, må sluttføres. Dagens regjering, med samferdselsminister Nygård, prioriterer å bygge Inter-city jernbane, parallelt med eksisterende fire felts motorvei til ministerens hjemby. Regjeringen gjør dette fremfor å sluttføre påbegynt E39 fra Stavanger, via Haugesund, til Bergen og nordover langs kysten. Regjeringens prioriteringer, og behandling av Nasjonal Transportplan, er respektløs bruk av våre felles midler.

Til alle med stemmerett, stem på ett av partiene som sikrer regjeringsskifte. Bærekraftig finansiering av fremtidig velferd er avhengig av at det føres en politikk som fremmer innovasjon og muliggjør investeringer som realiserer nødvendige bidrag fra privat næringsaktivitet gjennom verdiskaping og spennende arbeidsplasser. Din stemme kan avgjøre.

Tenk på naboen, særlig de unge og kommende generasjoner, Godt valg!