Norske styrker har nettopp gått på vakt i Polen. Men denne gangen kan vakta bli helt annerledes enn hva de har prøvd tidligere.
Ingrid Lindgaard Stranden / NRK
Et missil henger klart på en flyvinge.
Ingrid Lindgaard Stranden / NRK
Flyet tilhører Norge - og står på en flyplass i Polen.
– Det at vi flyr over landsbygda i Polen og skal bruke skarpe våpen, det setter et veldig alvor på hele situasjonen.
Det sier Morten Hanche.
Han har jobbet som pilot for Forsvaret i over 25 år.
Aldri tidligere har han vært på et oppdrag hvor han kan komme til å bli nødt til å skyte med skarp ammunisjon over Europa.
Hendelsen som endret tankesettet
10. september kom nyheten ut til verden om at russiske droner var skutt ned over Polen.
En krenkelse av Polen sitt luftrom, er også en krenkelse av Nato sitt luftrom.
CNN, Euronews, NRK – alle meldte om dronene som ble oppdaget, og om droner som ble skutt ned.
Polen grenser til Ukraina.
Totalt skal det ha vært 19 droner som kom over på feil side av grensa.
Natta før hadde nederlandske styrker jobbet på spreng for å stanse dronene.
Ingrid Lindgaard Stranden / NRK
– Det var en ganske spesiell natt.
Ingrid Lindgaard Stranden / NRK
– Folk i staben jobbet her hvor vi står nå, med å bevæpne flyene med missiler. De tanket opp flyene.
– Og etter noen minutter var kampflyene i lufta igjen. Dette pågikk fortløpende nesten hele natta.
Ingrid Lindgaard Stranden / NRK
– Det er ganske imponerende hva vi fikk gjort. Men for tankesettet i seg selv, så var dette et stort vendepunkt.
Trent – men ikke trent
Forsvaret trener så de skal være forberedt på enhver situasjon. Men det har vært fred lenge.
– Vi er på vakt og er klare til å gå opp i lufta, når det trengs, sier Hanche.
Å sette seg i et bevæpnet, norsk fly, for å kanskje skulle fyre av skarpe missiler mot mål over Europa, det har ikke skjedd siden andre verdenskrig.
Ørland kampflybase i Trøndelag er hovedsete for de nye kampflyene F-35. Det er her opptrening av de nye pilotene foregår i Norge.
Det øves med simulator, det øves i lufta. Og det øves med allierte land.
Flere andre land i Europa er i ferd med å kjøpe inn F-35 kampfly. Men det er Norge som har hatt dem lengst i denne delen av verden. Nederland fikk sitt første i 2019.
Det betyr at Nederland og Norge har et tett samarbeid, og at Norge sitter på en stor kompetanse. Den deles med andre land i Nato.
Norsk og nederlandsk personell samarbeider om arbeidet på F-35-kampflyene i Polen.
Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRKAkkurat nå overlapper de norske styrkene med de nederlandske i Polen.
150 personer fra Ørlandet er på plass ved militærbasen Krzesiny ved Poznan.
Om kort tid skal Norge ha beredskapen på oppdrag for Nato i Polen alene.
At Nederland måtte rykke ut og skyte ned droner, gjør også noe med det norske mannskapet.
– For vår del så må jeg innrømme at det setter det på et litt nytt nivå på en måte. Det blir et litt annet alvor over oppdraget, sier Hanche
Pilot og sjef for de norske styrkene i Potznan i Polen, Morten Hanche, sier situasjonen er spesiell. Her sammen med nestkommanderende for de nederlandske styrkene.
Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRKGlade for hjelp
På flybasen ved Potznan tar det av og lander polske F-16 i en jevn strøm.
Det norske mannskapet sier de opplever stor takknemlighet fra polsk befolkning for at Nato støtter Polen ved å være til stede.
Da nederlenderne rykket ut til dronene over Polen var både de, polske F-16 og andre flytyper med for å håndtere det som skjedde.
Både Nederland og Norge har rykket ut til såkalte QRA – oppdrag mange ganger før.
Men ikke med såpass stort alvor som nederlenderne måtte da dronene kom.
– Det var mye av det samme som vi har vært borti tidligere og som vi har øvd på. Men med en pågående skarp situasjon slik gjennom hele natta, det var nytt for oss, og det er en tankevekkende hendelse, sier Dennis i det nederlandske luftforsvaret.
Det ble arrangert ei ekstraordinært møte i den polske regjeringa etter hendelsen med dronene.
Foto: HANDOUT / AFP / NTBDet ble arrangert et ekstraordinært møte i den polske regjeringa etter hendelsen med dronene, og landet ba om aktivering av Natos artikkel 4, som går ut på at Nato-landene skal rådslå om veien videre.
– Det er spesielt å jobbe i et resultat av storpolitikk. Det føles viktig og riktig å være her og bidra, sier Hanche.