– Et komplisert sirkus

Fredag slo USAs høyesterett fast at president Donald Trumps «nødtiltakstoll» er ulovlig. Trump svarte umiddelbart med å innføre en ny global toll på ti prosent. Lørdag øker han tollsatsen igjen – til 15 prosent.

Frem til nå har presidenten innført en rekke tollsatser under kriselovgivningen IEEPAInternational Emergency Economic Powers Act , som forutsetter at landet må befinne seg i en nasjonal krise.

Les også

Dette er veien videre for Trump-tollene

At landets høyeste domstol nå har erklært tollene illegale, kan føre til at den amerikanske staten må punge ut milliarder av dollar i refusjoner til selskapene som allerede har betalt tollen. Avgjørelsen vil også svekke Trumps makt ved forhandlingsbordet, mener eksperter E24 har snakket med.

IEEPA-regelverket var blant Trumps foretrukne forhandlingsverktøy fordi det var raskt og effektivt, sier Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Carnegie.

– For å kalle en spade en spade – det var et utpressingsmiddel i forhandlinger. Over natten kunne han true med den ene tollsatsen etter den andre dersom han ikke fikk det som han ville, og han kunne også innføre dem ganske raskt gjennom IEEPA-regelverket, sier hun.

Kjersti Haugland

Sjeføkonom i DNB Carnegie

Nå må Trump bruke mer omstendelige prosesser som blant annet krever grundige granskninger av andre lands handelspraksis.

– Trumps forhandlingsmakt er rett og slett svekket, fastslår sjeføkonomen.

– Radikal endring

NUPI-forsker Arne Melchior sier avgjørelsen er en milepæl i Trumps handelspolitikk. Også han mener dette vil svekke USA-presidentens makt ved forhandlingsbordet.

– Her har Trump fått et skudd for baugen, sier han.

Melchior mener et særlig viktig spørsmål er hvordan avgjørelsen vil påvirke handelsavtalene med USAs handelspartnere. Han trekker frem den nordamerikanske handelsavtelen mellom USA, Mexico og Canada, som skal reforhandles i 2026.

– Vedtaket fra USAs høyesterett vil svekke Trumps forhandlingsmakt og mulighet til å komme med ville forhandlingsutspill, med mindre han finner nye kreative lovhjemler og kjører nye runder i rettssystemet, sier han.

Arne Melchior

NUPI-forsker

– Et argument for å opprettholde disse handelsavtalene var at de ga unntak fra andre tollvedtak fra Trump-administrasjonen. Dette motivet kan fortsatt gjelde. Men nå er potensielle trusler om generell toll på 50 og 100 prosent juridisk avskrevet og uten samme troverdighet. Det endrer forhandlingsbildet radikalt, sier han videre.

Han minner om at høyesteretts avgjørelse kun gjelder «nødttiltaktollen», og ikke tollen for metaller, biler, tømmer og noen legemidler og kjemikalier, der det fortsatt vil være høy toll. Tollen for Kina vil også fortsette.

Enorme beløp

Et av de viktigste spørsmålene som står ubesvart for de mange selskapene som betalte den ulovlige tollen, er utsiktene for å få tilbake pengene sine.

Høyesterett ikke har tatt stilling til hvorvidt USA må tilbakebetale den illegale tollen. Det som derimot er helt sikkert, er at det er tale om enorme beløp.

Ifølge estimater utarbeidet av økonomer fra University of Pennsylvania på forespørsel av Reuters, kan det dreie seg om så mye som mer enn 175 milliarder dollar som må tilbakebetales. Ifølge Bloomberg dreier det seg om over 170 milliarder.

– Det er litt forskjellige tall i omløp her, men det ser ut som det er rundt 160 milliarder dollar som er samlet inn så langt på IEEPA International Emergency Economic Powers Act -tollsatsene, sier Kjersti Haugland i DNB Carnegie.

– Et komplisert sirkus

Til tross for at spørsmålet om refusjon fremdeles er i det blå, skal tusenvis av amerikanske selskaper allerede rasle med sablene mot amerikanske myndigheter.

Mer enn 1.500 selskaper har ifølge en Bloomberg-analyse allerede tatt ut søksmål og stilt seg i kø for å få utbetalt mulige tollrefusjoner – blant dem varehuskjeden Costco og aluminiumsprodusenten Alcoa, ifølge Bloomberg.

Også detaljhandelskjeder, kles- og sportsmerker, industrikonsern, samt en lang rekke små og mellomstore importører er på listen, i tillegg til amerikanske datterselskaper av utenlandske konsern.

– Det blir interessant å se hvilke svar som kommer fra Trump-administrasjonen. En mulighet er at Trump rett og slett gir blaffen, så å si, og unnlater å gi bedriftene sine rettmessige refusjoner, sier NUPI-forsker Melchior.

USAs finansminister Scott Bessent har uttalt at den amerikanske staten har tilstrekkelige midler til å tilbakebetale beløpet dersom domstolene pålegger det, skriver Bloomberg.

– Uansett hvordan dette løses så vil det bli snakk om betydelige omfordelinger og korreksjoner – et slags komplisert sirkus, sier Melchior.

Sjeføkonom Kjersti Haugland tror ikke kjennelsen vil få store økonomiske utslag på kort sikt, siden Trump vil finne andre måter å opprettholde tollsatsene på samme nivå.

– Vi kan ikke forvente oss at tollbarrierene til verdens største økonomi nå bygges ned, sier hun.