Et dobbelt halmstrå

En drøm om et mirakel møter siste sjanse til å unngå havari. Gjør klar for kontrastenes teater.

Foto: Scott Wilson / PA / NTB

Tirsdag 6. mai kl. 22:00

Uansett hva returkampene serverer oss, vil denne utgaven av Europaligaen bli en fortelling for evigheten. Askeladd-beretningen om Bodø/Glimt har allerede bergtatt Fotball-Europa. Selv om Tottenham skulle bli for sterke til slutt, har det arktiske eventyret satt varige spor. 

Det er knapt mulig å forestille seg hvor mye det vil ta av rundt Bodø/Glimt dersom det skulle lykkes å snu tomålstapet i London, til å vinne sammenlagt.

Foto: Lee Smith / Reuters / NTB

Hvis klubben langt nord tar seg til en europeisk finale, er det fullt mulig å argumentere med at Bodø/Glimt faktisk overgår Rosenborg i det helt store bildet.

Men det er ikke bare her i Norge det er neglebiting knyttet til hvordan historien om Europaligaen 2024/25 til slutt skal skrives. 

Sett med engelske briller kunne det ikke vært et mer annerledes fortegn enn det norske perspektivet. Her er Manchester United og Tottenham langt på vei i samme båt.

For begge de engelske storklubbene er denne turneringen det eneste som kan berge dem fra en fullstendig fiaskosesong.

Ruben Amorim har ikke vært noen quick fix etter at Erik ten Hag ble sendt på dør. Manchester United ligger utrolig nok som nummer 15 i Premier League, med bare tre kamper igjen å spille. 16 seriekamper er tapt, målforskjellen er negativ og det som skal være en storklubb har hatt en begredelig sesong i serien.

Derfor er det nærmest en desperat trang etter å redde den stumpen som reddes kan. Alt handler nå om å kapre trofeet i Europaligaen. Dette er desperasjon.

Nøyaktig det samme kan sies om Tottenham. I ligaen er Spurs enda en plass lengre ned enn Manchester United. Bare West Ham og de tre fortapte lagene i bunnen har klart seg dårligere denne sesongen. 

At Tottenham og Manchester United er 15 poeng bak henholdsvis Brentford og Bournemouth, er et betegnende bilde. Det er uvirkelig svakt.

Derfor blir det også et dobbelt halmstrå å håpe på at europeisk suksess kan lindre noe.

Aller mest nøden på suksess er Tottenham-sjefen Ange Postecoglou. Han har lavere saldo på kontoen for tid og tålmodighet enn den forholdsvis nyansatte Amorim. Det er stadig spekulasjoner om fremtiden til australieren, etter en marerittsesong med svake prestasjoner. Riktignok har det vært betydelige skadeproblemer, men ingen unnskyldninger kan forklare at klubben fra nord i hovedstaden har endt i dette sjiktet på Premier League-tabellen. 

Det har vært sagt og skrevet mye om Tottenhams lange trofétørke, og derfor vil det naturligvis være ekstra næring i om «Big Ange» skulle klare å sikre Tottenham klubbens første pokal siden 2008. Men selv om det skulle lykkes, vil managerens posisjon fort bli et diskusjonstema etter sesongen.

Både Bodø/Glimt og Tottenham har enormt å spille for på Aspmyra torsdag.

Men der én av klubbene kan gå på banen med alt å vinne, har den andre grunn til å ha høye skuldre i møtet med plastunderlaget på 67 grader nord.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.