Estetisk sykepleier reagerer på «svarteliste»

For noen måneder siden fikk Monica Håland en e-post som gjorde henne overrasket.

Hun er sjef og eneste ansatt ved Bryne medisinske hudpleie. Der tilbyr hun blant annet filler- og rynkebehandlinger.

Bransjen hennes kan ikke reklamere for hva som helst. Som å markedsføre reseptpliktige legemidler, vise før- og etterbilder eller bruke «verdiladede begreper» som sinnarynke.

Håland sier hun tar regelverket svært seriøst og alltid oppdaterer seg på endringer.

Det var derfor hun ikke skjønte stort da Direktorat for medisinske produkter (DMP) i den nevnte e-posten skrev at de hadde fått tips om ulovlig reklame fra klinikken hennes.

Hun forsto oppriktig ikke hva hun hadde gjort galt, sier hun, og ville gjerne finne ut av det for eventuelt å kunne gjøre nødvendige endringer i henhold til lovverket. Svar på dette fikk hun ikke:

– Med det trodde jeg at jeg var sjekket ut av saken. Det var jeg åpenbart ikke.

Hvem som helst kan sende tips

I fjor kjørte Helsetilsynet, DMP og Forbrukertilsynet «Aksjon injeksjon» mot kosmetiske klinikker landet over for å kontrollere markedsføringen deres.

DMP skrev i en oppsummering på egne nettsider at «nesten 50 klinikker får brev om lovbrudd»:

NRK skrev om aksjonen, og søkte innsyn i listen over klinikkene som hadde fått brev om lovbrudd.

Inkludert i listen var de klinikkene som hadde fått brev med veiledning på grunn av tips om ulovlig markedsføring. Som Hålands klinikk.

Listen ble publisert i NRK-artikkelen, men så fjernet. Dette fordi det kan virke stigmatiserende at listen er offentlig for de klinikkene som ikke er sjekket for faktisk lovbrudd.

Håland kaller listen en svarteliste.

– Hvis tilsynsmyndighetene skal gi ut en slik liste, må de først ta jobben med å sjekke hvorvidt loven faktisk er brutt. Hvem som helst kan sende tips om meg. For eksempel konkurrenter som ikke liker meg, sier hun hypotetisk.

Tilsynsmyndighetene har anonymisert noen av aktørene i listen før de ga innsyn. Nemlig de som fortsatt var under behandling for mulige lovbrudd. Også det reagerer Håland på:

– Disse blir altså anonymisert – mens de ikke har noen problemer med å gå ut med navn på klinikkene de ikke engang har ettergått.

Dét tror hun ikke ville skjedd med andre bransjer.

– Vår bransje sliter med dårlig omdømme, stigmatisering og fordommer.

• Hver sjette norske kvinne har gjort en kosmetisk operasjon:

Skal gjøre nødvendige forbedringer

DMP er klar: De opererer ikke med svartelister.

– Vi presiserte i veiledningsbrevet at vi ikke hadde vurdert noen form for lovbrudd. Tvert imot ønsket vi å øke bevisstheten generelt i bransjen og opplyse om hvilket regelverk de skal forholde seg til. Vi vil gjennomgå våre rutiner for veiledningsbrev og gjøre nødvendige forbedringer, skriver Tove Jahr fra DMP i en e-post til NRK.

Jahr sier at DMP er klar over at det kan være ulike intensjoner bak tipsene om ulovlig markedsføring fra kosmetiske klinikker, men påpeker at tipsene kan gi dem viktig informasjon.

– Vi vurderer all informasjon vi mottar og følger opp slik det er mest hensiktsmessig.

• Gutter på Tinder skal ha sagt til Ingrid (21) at leppene hennes var for tynne og puppene for små:

Noen ganger mener de det mest riktige er å sende brev med veiledning, slik Håland fikk. Hensikten med veiledningsbrevet er ikke å vurdere lovbrudd, men å hjelpe aktørene til å forstå et komplisert regelverk, forklarer Jahr:

– Vi ser et omfattende omfang av ulovlig markedsføring av kosmetiske inngrep. Flere aktører har ikke kunnskap om regelverket og det er et stort informasjonsbehov i bransjen.

Vil bidra til at hele bransjen blir mer seriøs

De var ikke fornøyde etter «Aksjon injeksjon», blant annet fordi noen klinikker fortsatte med ulovlig markedsføring selv etter advarsler.

• Fått med deg saken om det å dra utenlands for å opereres?

Monica Håland er helt enig i at bransjen må ettergås. Hun forteller at hun stadig ser eksempler på klinikker som bryter reglene.

– Jeg vil være en seriøs aktør som bidrar til at bransjen innretter seg etter lover og regler.

Et av poengene med retningslinjene for reklamer, er å sikre at unge ikke utsettes for utseendepress.

– Det fremstilles ofte som at det er veldig mange unge som benytter seg av kosmetisk medisin, men det er ikke min erfaring. Godt voksne er hovedtyngden. Noen kjøper en rådyr bil og smykker seg med den. Andre vil ta vare på ansiktet sitt.

– Hva tenker du om utseendepress blant voksne?

– Voksne er nok ikke upåvirket. Det er reklame overalt som forteller hvordan man skal kle seg, at man bør være veltrent og vellykket. Men man er nødt til å forholde seg til at bransjen vår finnes.

• Bransjen melder at det stadig er flere menn som fikser på utseendet: