Ernas nye grep

13 hours ago 2

Erna Solberg vil ikke bruke ordet "krise" om Høyres lave oppslutning.
Hun mener Norge står ved et veiskille og vil reformere økonomien for å sikre fremtidig velferd.
Solberg kritiserer Støre-regjeringens skattepolitikk og mener Høyres strategi med skattekutt for å stimulere vekst er rette vei å gå.

– Norge står ved et veiskille. Jeg vil bli statsminister for å redde velferden, sier Høyre-leder Erna Solberg.

Hun tar imot VG i Bergen i sol og 30 grader.

– Jeg har aldri opplevd før at det har vært 30 grader i Bergen i så mange dager. Det er varmt, men det er fantastisk, sier hun.

Hennes Høyre er i dyp krise, med halvert oppslutning, men som Jonas Gahr Støre da hans Ap lå nede i høst, nekter hun å bruke ordet krise.

Mer om det lenger nede i saken.

Hun trekker opp et fundamentalt skille mellom høyresiden/Høyre og venstresiden/Ap, om det hun mener er det viktigste veivalget Norge står foran de neste årene – de neste tiårene:

Hvordan velferdsstaten - din velferd - skal finansieres.

– Tiden har kommet for at vi er nødt til å bygge en annen økonomi i Norge, sier hun og lister opp tre utviklingstrekk:

Ekstremt mange flere eldre og pleietrengende og færre i arbeid til å finansiere velferden.

– I fjor var det 3,39 millioner i arbeidsfør alder mellom 20 og 66 år. I 2060 øker det bare med 64.000. I fjor var det 915.000 over 67 år. I 2060 øker det med 645.000. Det betyr at veksten i pensjonister vil bli ti ganger større enn veksten i arbeidsstyrken, sier hun og viser til SSBs befolkningsfremskrivninger.

Olje- og gassinntektene avtar kraftig.

– Inntektene fra olje- og gassnæringen begynner å falle allerede de neste fire årene og vil falle kraftig de neste tiårene. Det gir færre direkte inntekter og i tillegg redusert virksomhet på sokkelen og på land.

Samlet betyr dette kraftig svekkelse av statsfinansene:

– Utgiftene til det vi må prioritere – forsvar, pensjon og helse – vil vokse raskt, og inntektene vil falle. Vi må sørge for nye inntekter for å sikre den velferdsstaten vi er vant til, sier hun.

Solberg sier at «dette er ikke bare tall og statistikk».

– Dette handler om hvilket samfunn våre barn og barnebarn skal arve. Jeg frykter at dagens barn knapt vil oppleve velstandsvekst hvis vi fortsetter i samme spor.

– Sier du at du frykter for dagens barn, med Aps politikk?

– Ja, knyttet til velferdsstatens fremtid, basert på de fire årene vi har bak oss med Støre-regjeringen. Venstresidens svar har vært å øke skattene massivt. Men det er som å sette plaster på et beinbrudd.

Finansminister Jens Stoltenberg svarer lenger nede i saken at Høyre har et troverdighetsproblem.

Hun mener velgerne må velge mellom to fremtidsmodeller.

Vi vil bruke skattelette for å skape vekst som vil bidra til finansieringen av fremtidens velferdsstat.
Regjeringen har aktivt brukt økte skatter og økte offentlige utgifter. Vi mener at det bare kveler privat initiativ og verdiskaping, som gjør at det til slutt ikke vil være noe igjen å skattlegge.

Hun hamrer løs.

– Løsningen er ikke å kjeppjage alle som skaper verdier og bidrar med store skatteinntekter, slik Røkke gjorde til sin kommune for eksempel. Det handler også om man ønsker å ha sjefer og bedriftseiere i Norge som snakker norsk, ikke kinesisk.

– Er det ikke nettopp dagens barn Støre vil hjelpe, ved gjennom sin politikk å sikre finansiering av fremtidens velferdsstat?

– Det viktigste for å sikre velferdsstaten er at vi klarer å skape nye lønnsomme bedrifter når oljeinntektene går ned. Støre snakker bare om at de ikke skal gi skattelette som kommer rike til del. Men de rike han snakker om, kan bidra til økt aktivitet og økte skatteinntekter, hvis de får forutsigbare og gode rammevilkår:

– Investorer må få tilbake tilliten til Norge.

– Det fremstår som litt ulogisk – ihvertfall på kort sikt – å anklage Ap for å svekke statsfinansene når dere gjør det til gagns ved å kutte 21 milliarder i inntekter gjennom kutt i formuesskatten?

– Det er fordi skattekutt over tid vil løfte verdiskapningen. Tidligere var også Ap enig i at det går an å bake kaken større.

Litt mer utdypning her:

Hun sier at regjeringen via økte skatter «samler inn stadig mer penger fra folk og bedrifter, for så å dele ut til de som roper høyest»:

Støre-regjeringen har tatt inn 130 milliarder kroner mer i skatt, sammenlignet med om Solberg-regjeringens skattenivå var blitt videreført, sier hun og legger til:
Offentlige utgifter utgjør nå 65,6 prosent av fastlandsøkonomien. I 2022 utgjorde utgiftene 59,5 prosent.

Solberg sier at det bare vil fortsette hvis Støre fortsatt får regjere.

– Ap har i sitt program valgløfter som vil øke statens utgifter med minst 41 milliarder kroner i neste periode. Og ingen spør hvor de skal hente pengene fra:

– Den utviklingen må stanses. Vi må prioritere de viktigste oppgavene som er helse, eldreomsorg, skole og politi, før vi finner på helt nye statlige oppgaver. For Høyre er det viktigere at en alvorlig psykisk syk 25-åring får hjelp raskt, enn at en 25-åring med friske tenner får nesten gratis tannlege.

– Tror du det vil gi økt oppslutning om Høyre å kutte skattene til de 1000 rikeste med i snitt 7,1 millioner kroner hver?

– Nei, ikke hvis man tror det er hele poenget. Men hvis du spør folk om norskeide bedrifter bør få beholde mer av pengene de tjener til å utvikle seg, skape nye jobber og bidra til livskraftige lokalsamfunn i hele landet, så tror jeg mange vil være enig i at det er god politikk.

– Vi har falt

Høyre-lederen har opplevd at partiet hennes har blitt halvert, fra rundt 30 prosent oppslutning på målinger høsten 2023 til under og rundt 15 prosent i sommer.

– Hvorfor har dere falt fra 30 til 15 prosent?

– Når vi var på 30 prosent lå vi nok noe høyere den reelle oppslutningen; det er slike nivåer et opposisjonsparti kan få når de rir på en bølge. Men ja, vi har falt, primært fordi Frp har tatt en del av velgerne våre. Det skal vi gjøre noe med de neste 50 dagene.

Mens Solbergs Høyre har krisekrympet, har Sylvi Listhaugs Frp blitt det desidert største borgerlige partiet.

Og i vinter skjedde det et under i Ap-land, da Sp forlot regjeringen og statsminister Jonas Gahr Støre hentet Jens Stoltenberg som finansminister.

Etter å ha vært hakkekylling og forsøkt presset ut som både partileder og statsminister, er kriselivet snudd til suksess på kort tid for Støre, som plutselig leder Norges største parti.

Da Ap var nede i rundt 15 prosent oppslutning nektet han å ta ordet krise i sin munn.

– Nå er ditt Høyre der. Er det krise for ditt parti å være nesten halvparten så stort som Ap og mindre enn Frp?

– Jeg har tenkt å gjøre noe med det. Vi får snakkes dagen etter valget.

– Du vil ikke ta ordet krise i din munn?

– Jeg skal jobbe med å snu dette. Vi har et kjempepotensial med veldig mange velgere som sitter på gjerdet, og nå er usikre på hva de skal stemme. Nå er det vi som er i den situasjonen som må mobilisere de velgerne.

– Du er i skyggen mellom en offensiv Støre – og Listhaugs Frp, som overbyr det meste av forslagene til Høyre, enten det er skatt, skole eller bekjempelse av kriminalitet?

– På de områdene mener jeg vi har løsninger som er annerledes enn Frp – og Ap, hvor vi tydelig prioriterer, og vi lover ikke alt til alle, samtidig.

– Blant eksperter og i mediene er du i stor grad blitt syndebukken; du står i veien for eget parti?

– Det er naturlig at det blir fokus på ledelsen i slike situasjoner. Det er et ansvar som jeg som person må ta. Og jeg vil gjøre noe med det. Folk som dømmer tidlig, har av og til måtte bite det i seg.

– Det fremstår som om du nå er i den situasjonen som Støre var i i høst. Han fikk et tungt ansvar for at Ap slet på målingene: Bru, Asheim, Frølich og Søreide forsøker å hjelpe deg, men du har ingen Stoltenberg å ringe til for å hente partiet ditt ut av krisen?

– Nei, men det er politikken vår som skal vise det. Høyre er limet på borgerlig side og vi må bli stort nok for å bygge en ny borgerlig regjering. Det er viktig med et stort Høyre for å sikre en borgerlig valgseier.

Litt mer om mulige årsaker til Høyres krise her, om Sindre Finnes og Linda Hofstad Helleland:

– Din mann, Sindre Finnes’, aksjehandling bak din rygg da du var statsminister og Linda Hofstads Hellelands betalte styreverv mens hun har vært stortingsrepresentant blir også trukket frem som årsaker til at Høyre sliter?

– Det kan være at noen har fått mindre tillit til meg på grunn av aksjehandelene til Sindre. Det er jeg oppriktig lei meg for. Det har vi beklaget og sagt at ikke skulle skjedd. Det Linda har gjort er ikke ulovlig, men hun har drevet med for mye aktivitet utover å være stortingsrepresentant, som jeg har sagt tydelig hva jeg mener om. Hun tar ikke gjenvalg til Stortinget.

– Du har kastet deg ut i mye i sommer, blant annet som DJ på Palmesus-festivalen i Kristiansand. Litt for krampaktig?

– Nei, det er bare gøy. De spurte og jeg sa; hvorfor ikke.

– Hvis Høyre får 17 og Frp får 23 prosent oppslutning og det blir borgerlig flertall, er det nærliggende at Frp får statsministeren?

– Jeg er statsministerkandidat for tre partier – Venstre og KrF har også pekt på meg. Det synes jeg er veldig hyggelig.

Litt mer om Frp og borgerlig trøst under her:

Trøst?

Det finnes borgerlig statistisk trøst: Ifølge Poll of Polls hentet de borgerlige partiene, anført av Høyre, ti mandater fra juni til stortingsvalget i 2017, som gjorde at Solberg fortsatte som statsminister.

– Er det en trøst som gir håp?

– Det er i hvert fall slik at de som har lavest mobiliseringsgrad blant egne velgere har størst mulighet til å mobilisere mange gjennom en valgkamp. For tiden er det oss.

– Hvis det blir rødgrønt flertall og Støre fortsetter som statsminister, går du av og blir stortingsrepresentant i fire år eller er du åpen for en jobb i utlandet?

– Jeg har stilt til valg for Høyre fra Hordaland valgkrets og det har jeg tenkt å gjøre de neste fire årene, hvis vi ikke vinner valget.

– Du rømmer ikke landet?

– Nei, jeg har ikke tenkt det. Det var kjekt å bli spurt noen ganger om å ta slike internasjonale verv, men jeg har ikke tenkt at det er min politiske vei fremover. Jeg er veldig glad i Norge, og trives best her.

Stoltenberg: - Går ikke opp

Finansminister Jens Stoltenberg svarer på vegne av regjeringen.

– Erna Solberg og Høyre har et troverdighetsproblem når de vil kutte skattene med nær 60 milliarder kroner og samtidig sier de skal prioritere store utgiftsøkninger til forsvar, pensjon og helse. Det regnestykket går rett og slett ikke opp, og vil fort være oppskriften på uansvarlig oljepengebruk, er hans klare motsvar.

Litt utdypning her:

– Trygg økonomisk styring handler om å gjøre tydelige valg. Store skattekutt med usosial fordelingsprofil i kombinasjon med kostbare valgløfter på utgiftssiden, som Høyre foreslår, er det motsatte.

Han sier at Arbeiderpartiets skatteløfte for neste stortingsperiode står ved lag og er tydelig: «Vi skal ha et uendret skatte- og avgiftsnivå for folk og bedrifter samlet.»

Han fortsetter:

– Rundt en prosent av de mest formuende vil få om lag 17,1 milliarder kroner mindre skatt, altså 80 prosent av skattekuttet, om man fjerner formuesskatten på aksjer og driftsmidler slik Høyre foreslår.

Men han sier at de gjerne «vil diskutere hvordan vi kan gi næringslivet økt forutsigbarhet og øke produktiviteten.»

– Dette er en av grunnene til at regjeringen inviterte til en tverrpolitisk skattekommisjon for å oppnå et bredt forlik som kan stå seg over tid. I arbeidet med et slik forlik åpner vi for å se på alle skatter, også formuesskatten, men det må gjøres som del av en helhet.

Read Entire Article