Er skolen klar for de autistiske barna til høsten?

kronikk | hagen og kalandadze

Barn som sanser intenst, trenger forutsigbarhet eller lærer i et annet tempo enn flertallet, får sjelden støtte tidlig nok, skriver kronikkforfatterne. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)

KRONIKK: Flere barn får i dag en autismediagnose – ikke fordi det er blitt flere autistiske barn, men fordi vi endelig har begynt å se dem. Men å se dem er ikke nok.

Skal vi lykkes med reell inkludering, må vi snu spørsmålet. I stedet for å spørre om barna er klare for skolen, må vi spørre om skolen er klar for barna. For mange barn faller fortsatt mellom to stoler – ikke fordi de er for krevende, men fordi læringsmiljøene er for trange.

De har alltid vært der

Ved Ahus har antallet barn med autismediagnose doblet seg på få år. Tall fra Folkehelseinstituttet viser samme tendens, særlig blant yngre gutter – men også blant jenter. 

Det betyr ikke at flere barn blir autistiske, men at flere endelig blir sett. De har alltid vært der, men systemene rundt dem har ofte vært for lite fleksible.

Til tross for en positiv utvikling i å fange opp flere barn, er ventetidene for å få autismediagnose fortsatt lange. Jenter får ofte diagnose senere enn gutter, fordi deres utfordringer lettere blir oversett eller misforstått. 

Mange går lenge uten nødvendig hjelp

Mange lærer seg å «maskere» vanskene sine for å fremstå så «normale» som mulig, noe som kan forsinke både anerkjennelse og støtte. Forskning viser at særlig autistiske jenter ofte utvikler strategier for å tilpasse seg sosialt, som gjør det vanskeligere å identifisere deres behov i tide. Resultatet er at mange barn går lenge uten nødvendig hjelp.

Samtidig vokser bekymringene i barnehager og skoler. Barnegruppene blir større, kravene høyere, og forventningene om skoleforberedthet starter tidligere.

Utdanningsforbundet uttrykte i april 2025 sterk uro for seksåringenes skolehverdag. De pekte på økende læringstrykk, mindre plass til lek og manglende tilpasning til barns utviklingsbehov. Evalueringer viser at den lekpregede skolestarten mange håpet på, er blitt erstattet av et strukturert og voksenstyrt klasserom.

Barrierer i miljøet

Resultatet er at barn som skiller seg ut, ofte defineres som et problem – i stedet for at vi spør om det er rammene rundt barnet som er for snevre. Dette samsvarer med nyere forskning som viser at mange barns utfordringer skyldes et misforhold mellom barnet og omgivelsene – ikke en «feil» ved barnet. 

Dermed er det viktig å rette blikket mot miljøfaktorer som skaper barrierer, samt å forstå barns vansker på tvers av diagnosekategorier.

Barn som sanser intenst, trenger forutsigbarhet eller lærer i et annet tempo enn flertallet, får sjelden støtte tidlig nok. Selv enkle tiltak – visuell støtte, pauserom og fleksibel aktivitet – kommer ofte for sent. Mange barn, med eller uten diagnose, strever. Ofte fordi vi fortsatt bygger læringsmiljøer etter en snever idé om hva som er «normalt».

Fleksibelt miljø

«Inkludering» betyr i praksis ofte at barna må tilpasse seg fellesskapet – ikke omvendt. Å være fysisk til stede er ikke det samme som å oppleve trygghet og tilhørighet.

Vi trenger et system som tar høyde for at det er miljøet, ikke barnet, som må være fleksibelt. Et system som gir ansatte tid, kompetanse og støtte til å tilrettelegge tidlig – før barnet får en diagnose, før det faller utenfor.

Forskning viser stadig tydeligere at løsningen ikke er å endre barnet – men å endre omgivelsene. Før vi spør om barna er klare for skolen, bør vi spørre: Er skolen klar for barna?

Kilder:

• Astle, D. E., Johnson, M. H., & Akarca, D. (2025). Fix the child or change the learning environment? Developmental Science, 28(1), e13567.
• Hull, L., Mandy, W., Lai, M. C., et al. (2020). Gender differences in self-reported camouflaging in autistic and non-autistic adults. Autism, 24(2), 352–363.
• Ahus (2024). Antall barn med autismediagnose doblet på fire år. https://www.ahus.no
• Folkehelseinstituttet (2024). Forekomst av autismespekterforstyrrelser hos barn i Norge. https://www.fhi.no
• Utdanningsforbundet (2025). Klasserommets praksisformer 20 år etter – en evaluering av seksårsreformen. https://www.utdanningsforbundet.no/var-politikk/publikasjoner/2025/klasserommets-praksisformer-20-ar-etter--en-evaluering-av-seksarsreformen/