Er Han Helge og Han Håkon «samiske nok» for Sámi Grand Prix?

– Du er ikke samisk nok for meg.

Det var beskjeden Helge Moen fikk da han ble dumpa.

Selv om han er fra Alta i Finnmark og har samisk slekt, så manglet han de «riktige» merkelappene den samiske jenta han deita var ute etter.

For han snakker ikke språket, og han har ikke rein.

I hennes øyne krysset han av for få samiske kriterier.

For Helge føltes det merkelig. Han visste hvem han var, men ble plutselig målt mot en sjekkliste han ikke kunne oppfylle.

Helge Moen utgjør den ene halvdelen av duoen Han Helge og Han Håkon, som nå er aktuelle med sin mest personlige låt hittil i Sámi Grand Prix.

Helge Moen utgjør den ene halvdelen av duoen Han Helge og Han Håkon, som nå er aktuelle med sin mest personlige låt hittil i Sámi Grand Prix.

– Det er en rar grunn, sier kompisen Håkon Guttormsen.

– Det hadde jeg aldri hørt, det hadde jeg aldri tenkt på at det var et scenario, svarer Helge.

Selv om han der og da stusset over grunnen til bruddet, og følte at hans samiske identitet ble betvilt, tok han det ikke bare tungt.

Hendelsen ble inspirasjon til sangen duoen nå tar med til SGP i Kautokeino: «Ingen andre».

Sammen med makkeren Håkon bruker de nettopp musikken til å utforske det litt betente temaet: Hvem bestemmer egentlig hvem som er «samisk nok»?

– Men for meg var det bare sånn: «Jeg er samisk, hva snakker du om?», sier Helge med et smil om munnen.

– Helt ærlig, jeg lo litt av det da også, nettopp fordi det føltes så surrealistisk.

Struktur møter uforutsigbarhet

Duoen har gjort suksess på TikTok med sin selvironiske stil, men bak fargerike skuterjakker og humor ligger det også personlige fortellinger om arv og tapt språk.

Når Han Helge og Han Håkon nå gjør seg klare for Sámi Grand Prix (SGP), er det med et ønske om å vise hvem de er på sine helt egne premisser.

Han Helge og Han Håkon entrer som regel scenen i skuterjakker: – Det er Alta-kulturen vår.

Han Helge og Han Håkon entrer som regel scenen i skuterjakker: – Det er Alta-kulturen vår.

Når intervjuet skal starte, sitter Helge alene i et studio i Oslo. Han er vant til struktur og jobber profesjonelt som låtskriver for alt fra K-pop til norske popartister som Synne Vo.

I tillegg er han småbarnsfar og leverer som regel i barnehage før han starter arbeidsdagen.

Derfor er det Helge som tar ansvar for planlegging. Makkeren Håkon er den i duoen som møter opp der Helge har sagt at han skal møte. Ifølge Helge har Håkon en helt egen «samisk halvtime».

– Jeg ringte ham ti på ti og vekte ham, og da sa han at han seriøst var på vei, forteller Helge og rister oppgitt på hodet.

Han prøver å ringe igjen, men får ikke svar.

DUOEN I ET NØTTESKALL: Helge ringer og etterlyser, før Håkon til slutt kommer sprudlende inn døra.

Det er dette som er dynamikken deres. Helge er den som organiserer. Og Håkon?

– Han ser veldig kul ut, sier Helge.

De har vært kompiser siden de gikk i 6. og 7. klasse, spilt sammen i rockeband og i bandet NorthKid.

Må det være på samisk?

De er forberedt på at det kan vekke reaksjoner at de bruker mye norsk i sangen i en samisk musikkonkurranse.

– Jeg håper ikke vi blir cancelled fordi vi synger på norsk, sier Helge.

– At ikke vi blir de som fornorsker Sámi Grand Prix, utfyller Håkon.

Hun følger duoen på TikTok og liker det de gjør, men hun er tydelig på at SGP-scenen har et helt spesifikt oppdrag, som handler om mer enn bare identitet.

– Samisk Grand Prix er etablert for å fremme samisk musikk, og samisk musikk har samisk språk som sin andre fot. Ord gir følelser, det er ikke bare lyden som gjør det, sier Somby.

– Det finnes andre steder man kan få bekreftet sin samiske identitet.

– Vi må holde stramt på at SGP er viktig for språkløfting.

For Han Helge og Han Håkon er ikke valget om å bruke norsk tekst ment som et forsøk på å «fornorske» konkurransen, men heller et bilde på situasjonen de står i.

De føler på en samisk identitet, men mangler språket som forsvant i generasjonene før dem.

– Hun skjønner bare det vi ikke skjønner

Håkon lærte aldri samisk skikkelig i oppveksten. Han sier at han ikke var så glad i skolen og så på samisktimene som «ekstra timer».

– Jeg trodde nok at jeg ikke trengte samisk da jeg var liten, sier Håkon.

Håkons áhkku - bestemor snakket norsk med han hele barndommen.

– Greia er det at i Masi til og med, vi snakka ikke samisk der heller. Det var norsk det gikk i.

– Og så plutselig så huska hun ikke norsk lenger, og etter en stund så huska hun ikke meg heller.

– Det er litt kjipt, sier han.

Da Håkon var liten, var han veldig glad i besteforeldrene sine i Masi.

– Jeg tror jeg var mer i Masi hos áhkku og áddja (bestefar) enn hos mamma og pappa. Jeg ville sove over og bare henge der og snakke med dem.

Nå må han ha hjelp av søstrene til å oversette og tolke når han er på besøk.

– Det er litt rart, sier han.

– Men man skjønner jo hvor det kommer fra. Det er en greie med fornorskninga, og så er det demens. Så det er jo to faktorer der.

Håkon beskriver seg selv som en «late bloomer» som prøver å ta språket tilbake. For i sangen «Ingen andre» synger de versene på samisk og refrenget på norsk.

– Hun skjønner ikke refrenget. Hun skjønner bare det vi ikke skjønner.

I Helges familie har ikke det samiske alltid vært synlig.

– Jeg føler ikke at det er en spesiell historie. Jeg føler at uendelig mange familier i Finnmark, Troms og Nordland har det akkurat sånn. Og det er samme historie som går gang på gang på gang, forteller Helge.

Historien om generasjoner som ikke har vært åpne om sin samiske identitet.

Historien om at språket og kulturen har blitt gjemt, men ikke glemt.

Helge joika ofte av glede som barn.

Foto: Privat

Helge joika ofte av glede som barn.

Foto: Privat

Helges bestefar begynte å snakke samisk etter han hadde hatt et slag.

– Han passa ikke like mye på det. Plutselig tok kona ham i å hjelpe søskenbarnet mitt med samiskleksene fordi han plutselig kunne flytende samisk, forteller han.

Og historien om etterkommere som tar tilbake den samiske kulturen og språket med stolthet.

Mange samer gjemte sin samiske identitet som en konsekvens av fornorskninga.

Mange samer gjemte sin samiske identitet som en konsekvens av fornorskninga.

– Pappa sa at hver eneste gang jeg var glad da jeg var tre–fire år, så joika jeg.

En viktig fortelling

Det er nettopp historien bak låten som gjorde at SGP valgte å ta den med. Produsent i samisk påskefestival Ol Johan Gaup forteller at de mener sangen tar opp en viktig utfordring i samfunnet.

– Her er jo språket hele historien i sangen. Karakteren som synger den, vil gjerne ta del av det samiske språket. Sangen handler om å ta det tilbake, og forteller om hvordan karakteren sliter med det, sier Gaup.

Gaup har forståelse for poengene til Katri Somby, men mener SGP har et ansvar for å åpne opp.

– Det er et ansvar som vi bærer på alvor. Målet vårt er også å åpne språket, slik at flere kan ta del i det. Det er ikke sånn at til neste år er det masse sanger på forskjellige språk med, men noen fortellinger er så viktige at vi må gjøre unntak, forklarer produsenten.

– Ingen er krenka i kveld

Duoen fra Alta har gjort det til sitt varemerke å ufarliggjøre det samiske. Gjennom TikTok-videoer med selvironi prøver de å nå et publikum som kanskje er redd for å tråkke feil i den samiske debatten.

– Folk er veldig redde for det samiske og redde for å trå over grenser. Det er så mange søringer som er veldig forsiktige når de snakker om det samiske. Som så vidt tør å si ordet samisk, sier Helge.

Bakgrunnen for denne frykten mener han ligger i gamle fordommer.

– Selvfølgelig er det fordi det har vært mye stereotypier om at alle samer hele tida er krenka for absolutt alt.

For å bidra til å ufarliggjøre det samiske har duoen en strategi de kaller for «sniksamifisering»:
Å lure folk til å høre på samisk musikk ved å blande det med fest og norsk tekst.

– Vi sniksamifiserer den norske befolkninga ved å ha låter med Staysman, Sandra Lyng eller Joddski. Og så plutselig er de med på en samisk låt, så man lurer det norske publikummet til å høre på samisk musikk. Uten at de egentlig tenker over det.

Derfor har ikke Han Helge og Han Håkon noen titler på samisk.

SNIKSAMIFISERING: Bak de selvironiske videoene på TikTok ligger det også planlegging. Duoen spiller ofte ulike karakterer i sketsjene sine, og av og til dukker det også opp kjente fjes, som Staysman og Sandra Lyng.

– Vi prøver jo å nå alle. Det er spiriten vår på konserter: «I kveld er vi alle samer, ingen er krenka i kveld!», forteller Håkon.

De vil at alle skal føle seg komfortable til å være med, uansett bakgrunn.

– Vi er alle samer. Det er fordi vi vil jo at alle skal joike med. All-joik, sier Håkon med et smil.

– Det har vært litt diskusjon om sånn på spesifikke festivaler for noen år siden om at folk som ikke er samiske, får ikke lov å joike. Vi er jo fundamentalt uenige i det, legger Helge til.

Festivalene Helge sikter til er de to samiske festivalene Riddu Riđđu i Kåfjord og Márkomeannu i Evenes kommune som innførte etiske regler for festivaldeltagere i 2023. En av dem var: «Juoiggus (joik) skal ikke etterlignes».

Festivalsjef i Riddu Riđđu, Sajje Solbakk, svarer på vegne av begge festivalene. Hun presiserer at retningslinjene ikke er et forbud mot at ikke-samer joiker, men et nødvendig tiltak for å forhindre mobbing og «tulle-joik».

Solbakk understreker at joiken er en sårbar og personlig tradisjon som må vernes mot hån og latterliggjøring, slik at festivalene forblir trygge og respektfulle møteplasser for alle.

– Men er publikum inkludert, så er de det. Her er alle velkommen til å joike med, sier Håkon.

– Jeg tror ikke vi er så politiske, jeg tror bare det er viktig for oss å vise til folk at stereotypien om at alle samer er krenka for alt hele tida, ikke stemmer, sier Helge.

– Vi kan prøve å ufarliggjøre det, sier Håkon.

Går for andreplassen, eller?

Når Han Helge og Han Håkon står på scenen i Kautokeino under årets Sámi Grand Prix, har de med seg en historikk som er tung på sølv:

– Vi er jo verken de beste i samisk eller å synge, så det er jo en spennende kombo vi har, innrømmer Helge.

Håkon nikker: – Det er en challenge vi har tatt på oss. Men det føles bra.