Er du veldig kresen? Da kan du ha en spise­forstyrrelse

En leser, som vil være anonym, leste om kresne barn på forskning.no. 

Selv er hun 72 år, men skriver: «Jeg er utrolig kresen, i den forstand at det er veldig mye jeg rett og slett ikke liker. Det er jo et ganske stort problem for et voksent menneske. Det begynte nok veldig tidlig i livet, men hvorfor? Det har jeg alltid lurt på.»

Vi sjekket med forskere. 

Det er helt normalt at barn er kresne.

– Barn blir mer skeptiske til nye matvarer når de begynner å kunne skille mellom det som er kjent og det som er ukjent. Det er en naturlig del av barns utvikling, forklarer Christine Helle. Hun er førsteamanuensis på Institutt for ernæring og folkehelse ved Universitetet i Agder.

Barn er mest kresne i sjuårsalderen, ifølge en britisk studie, så blir de stadig mindre kresne inn i tenårene.

Men noen forblir kresne hele livet. 

Slitsomt å være sosial

Det kan være slitsomt å være kresen.

Kanskje sjekker du menyen før du møter familie eller venner på restaurant? Lar du være å dra hvis du ikke finner noe du vil spise. Tar du med deg egen mat på hyttetur? 

– For mange byr det sosiale rundt mat og måltider på store utfordringer, som når de blir bedt i et selskap og ikke vet hva som blir servert, sier Helle.

Kresenhet kan ha mange og sammensatte årsaker. 

Noen har kanskje tidligere i livet opplevd press eller tvang knyttet til mat og spising. Det kan ha gitt dem negative følelser til måltider, ifølge Helle.

Mange arver et kresent forhold til mat. 

Kresne gener

– Vi vet vi at genetikk har stor betydning for kresenhet hos barn, forteller Helle. Hun viser til en stor britisk studie fra 2024.

Forskerne sammenliknet spisevaner hos mer enn to tusen eneggede og toeggede tvillingpar fra de var 16 måneder til de ble 13 år. Alle vokste opp i samme familie og matmiljø. 

Eneggede tvillinger har 100 prosent like gener, mens toeggede deler omtrent halvparten. På den måten kunne forskerne se hvor mye av barns spisevaner som skyldes gener, ifølge Helle.

Resultatene viste større samsvar mellom hva de eneggede tvillingene likte og ikke likte enn det var hos de toeggede. I aldersspennet 3-13 år kunne genene forklare opptil 84 prosent av kresenheten.

– Å vite at kresenhet er noe man ikke kan styre selv, kan gjøre det lettere å senke skuldrene litt og være mer åpen om vanskene, tror Helle.

Selv om genetikk er en viktig årsak, har miljøfaktorer likevel en betydning for om vi blir kresne. Derfor er det viktig at barn får prøve ny og ukjent mat, mener Christine Helle. (Foto: Universitetet i Agder)

Skjult spiseforstyrrelse

Kresne voksne kvier seg for sosiale lag. De kan få problemer med å holde vekta, eller de kan bli overvektige. Noen blir kvalme av å presse seg på matfronten.

Men kresenheten i voksen alder kan også skjule en spiseforstyrrelse.

I 2022 ble diagnosen «unnvikende restriktiv næringsinntaksforstyrrelse» lagt til i ICD-11. Dette er diagnoseverktøyet til Verdens helseorganisasjon, som vi også bruker i Norge.

Diagnosen er så ny at den ikke har fått en norsk forkortelse. Derfor kalles den ARFID, som er kort for «avoidant restrictive food intake disorder.» Tidligere ble dette kalt selektive spisevansker.

– Dette er en spiseforstyrrelse der man ikke ønsker å endre på vekta eller utseende sitt. Den rammer folk i alle aldre, forteller Gry Anette Sælid. 

Hun har doktorgrad i psykologi og holder kurs for foreldre til barn og unge med ARFID.

Kresen eller noe mer?

Fire ting avgjør om du er vanlig kresen eller om du har spiseforstyrrelsen. 

1. Vekttap - eller hos barn: at de ikke øker i vekt. 

2.  Om du har for lite av viktige næringsstoffer. 

3. Om du spiser så smalt at du må ta næringstilskudd eller få næring i sonde. 

4. Om du klarer å delta i sosiale settinger.

– Det er alvorlighetsgraden som skiller kresenhet fra spiseforstyrrelsen, særlig om det går utover det sosiale, sier Sælid.

Men om du nå lurer på om du har ARFID, nytter det ikke å gå til legen.

– Diagnosen er så ny at den ikke har kommet inn i systemene til leger og sykehus. Men de kan sette diagnosen uspesifikk spiseforstyrrelse, sier Sælid.

Kan være allergi, alder eller intens smak

Kresenhet kan også skyldes andre årsaker:

Folk som er kresne, bør sjekke seg for matintoleranser.

– Noen ganger kan folk framstå som kresne eller som de har ARFID, men så er det allergier som ligger bak. Derfor anbefaler vi at de tester seg. Om de har allergi, trenger de kanskje hjelp til å lære seg at mat er trygt, sier Sælid.

Hos eldre kan appetitten avta med årene.

– Hvis de da har et lite variert kosthold i utgangspunktet, kan de få for lite av viktige næringsstoffer. Noen eldre kan ha behov for medisinsk oppfølging, forklarer Christine Helle.

Også supersmakere kan få problemer. Det er folk som opplever mat mer intenst enn andre.  Det gjelder særlig mat med mye bitterhet, som kaffe, brokkoli, grønnkål, ruccola, oliven og mørk sjokolade.

– Hvis dette er mat du reagerer på, kan du være en supersmaker heller enn at du er kresen, sier Sælid.

– Fem prosent har ARFID

Om du unngår mat på grunn av smak, lukt, form eller farge, kan det være unnvikende restriktiv næringsinntaksforstyrrelse. Også om du har lav interesse for mat, så du kjenner deg mett. 

– Det er i hvor stor grad dette hemmer deg, som avgjør om det er kresenhet eller spiseforstyrrelse, sier Sælid. 

– Vi er ikke født like. Så det gjelder å drive litt detektivarbeid på seg selv, sier Sælid.

Det er vanskelig å anslå antallet som er rammet av en grad av denne spiseforstyrrelsen.

– Diagnosen er ny, og studiene på feltet spriker, men jeg vil anslå fem prosent, sier Sælid.

Av de som var kresne som barn, viste en studie fra USA at nær en tredjedel fortsatt var kresne som 23-åringer. 

Gry Anette Sælid kurser barnefamilier, fastleger og ansatte på sykehus, skoler, barnehager og i kommunene om kresenhet og spisevansker. (Foto: Mat og sånn)

Brun mat er enklest

Om du vil gjøre noe med kresenheten din, anbefaler Sælid at du bruker god tid.

– Du må finne motivasjon og ta små steg.

Det nytter ikke å starte med noe du absolutt ikke liker.

– Begynn med noe som er lett for deg. Da er det lett å øve. Så kan du bygge på etter hvert, sier Sælid.

Kresne voksne og barn har mye til felles i hva de ikke liker. Fisk og grønnsaker er ofte på lista. Mange vil ikke ha frukt. Mat i sterke farger er et problem for mange.

– Da kan man begynne med andre ting. Brun mat er enklere, sier Sælid.

Det er greit å prøve ting som er litt ubehagelige, men ikke så ille at du får avsmak eller slutter å øve deg videre.

Hun synes det er flott at forskning.nos leser tar opp spørsmålet om voksen kresenhet.

– Det er mye skam og vonde følelser rundt dette. Mange flere voksne sliter med dette enn vi vet om eller regner med. Det styrer mye i livet deres, sier Sælid.

Ikke bare å ta seg sammen

Og det har ikke blitt lettere nå som så mange har allergier eller er på ulike dietter og kosthold, ifølge Sælid.

– Det er fortsatt tabu. Kresne folk blir oppfattet som vanskelige. Mat er noe de fleste får til, og andre skjønner ikke at det ikke bare er å ta seg sammen og prøve.

Det er viktig å starte tidlig, mener Christine Helle. 

Barn bør få trene på å like mat i en trygg setting uten press eller krav om å spise.

– Dette er særlig viktig dersom de har en genetisk sårbarhet for kresenhet, sier Helle.

Hun minner om at måltider handler om mye mer enn ernæring.

– Måltider handler om fellesskap, glede og kultur. Det å være kresen bør ikke stå i veien for det å være en del av et fellesskap.

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev