Er disse knoklene fra en truet art?

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

DNA-tester er det beste når forskere vil finne ut hvilken art en prøve kommer fra. Proteinprøver går raskere, men er ikke presise nok. Ennå. Men kanskje snart.

Dette er knoklene til en nordkaper, en av verdens mest truede hvalarter. Men det kan ikke den mest brukte proteinprøven finne ut ennå. Skjelettet er i Università di Pisa Museo di Storia Naturale. (Foto: Wikimedia Commons)

DNA-tester er det beste når du for eksempel har en beinbit eller celleprøve og lurer på hva slags levende vesen dette kommer fra. Men sånne tester er ofte både kostbare og tar tid.

– Et raskt og billig alternativ er å analysere proteiner, sier professor James H. Barrett fra Institutt for arkeologi og kulturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Alle levende vesener inneholder proteiner. Disse er såpass ulike fra art til art at analysen kan gi et slags svar, og det i løpet av sekunder. 

Men disse prøvene er ikke alltid presise nok. Det vil Barrett og kolleger gjøre noe med.

Proteiner fungerer dårlig på blandinger og noen arter

– Proteinanalyse kan fungere godt når vi har en organisk prøve. Men den mest brukte metoden, kalt ZooMS, eller zooarchaeology by mass spectrometry, kan ikke skille mellom alle arter. De er heller ikke gode nok når prøven kommer fra en blanding av ulike arter, sier Barrett.

Hans forskergruppe har sett mye på hvaler. Her kan ikke proteinanalyse skille mellom nærstående arter. Den klarer for eksempel ikke å vise skille mellom den sterkt truede nordkaperen og den langt mer utbredte grønlandshvalen.

Da blir nytten begrenset om du har en vevsprøve fra et dyr og ikke aner om det er den sjeldne eller den mer trygge arten denne prøven kommer fra.

– Målet er å utvikle en metode for proteinanalyse som er rask, billig, presis og pålitelig, sier forsker James H. Barrett. (Foto: NTNU)

Barrett og kolleger undersøker blant annet hvordan jakt på ulike arter har påvirket disse gjennom historien. Da analyserer de museumsprøver fra store deler av verden.

Gamle prøver kan også være forurenset, for eksempel av lim som ofte ble brukt når prøver ble samlet inn. Dette limet kan være laget av dyr som bidrar med sitt eget protein.

Stort potensial om metodene blir bedre

– I PReciSe-prosjektet vil vi utvikle en metode for proteinanalyse som er rask, billig, presis og pålitelig. Vi må også kunne bruke den på prøver av ulik størrelse, sier Barrett.

Potensialet for proteinanalyse er nemlig mye større om metoden bare blir bedre. 

Da kan proteinprøver bli mer utbredt innenfor både arkeologi, økologi, konserveringsarbeid, rettsmedisin og når vi lurer på hvilke ingredienser som faktisk finnes i maten vår.

Felleskjøpet Fôrutvikling på laget

At vi også vil kunne analysere mat, gjør at Felleskjøpet Fôrutvikling er med på laget.

Målet med prosjektet er dermed tredelt:

1. Utvikle en metode for å identifisere arter, og spesielt hvaler, presist og raskt ved hjelp av proteinanalyse.
2. Å identifisere forurenset materiale, som for eksempel der lim er brukt.
3. Å finne ut hvilke arter som finnes i dyrefôr.

– Vi er mest interessert i å finne presise og enkle måter som i framtiden kan bidra til at vi får sirkulær fôrproduksjon, sier daglig leder Kari Ljøkjel i Felleskjøpet Fôrutvikling.

De trenger metoder for å sikre at det ikke er forurensning av slakteavfall mellom ulike arter, som gris, fjørfe og drøvtyggere. Bruk at kjøttbeinmjøl i fôr krever at de ikke krysser artsbarrierer.

Prosjektet er altså et samarbeid mellom museet og Felleskjøpet, i tillegg til Nasjonallaboratoriene for datering ved museet og Fakultet for medisin og helsevitenskap ved MR Core Facility og Promec.