Er det sant? Ja, Instagram sier det jo!

Previously ... On Love Island!

Neonfarga skilt, trange bikinier og skrikende lyd. Øynene til Silje Røed Olsen fra Hokksund sitter som klistra fast til skjermen.

– Skammer du deg over å se på det?

– Hehe, ja, litt. Det er ikke noe man roper høyt akkurat, sier Silje som i kjent stil sitter i reality-hjørnet.

For Silje er reality TV en «guilty pleasure».

Og det er mange som himler med øynene når hun deler at hun ser på reality TV.

Men spør du sosiale medier, tyder det visst på at du har utrolig høy intelligens.

Svaret på om reality TV-titting virkelig tyder på at du har høy IQ får du nederst i saken.

Og nettopp slike «forskning viser at»-innlegg florerer det av på sosiale medier. Om alle slags ting! Men kan man egentlig stole på disse innleggene?

Psykologen tar en titt

NRK har samlet fire av Instagrams forskningsutsagn, og fått en anerkjent psykologspesialist til å vurdere dem.

– Det viktigste å understreke først er at slik sosialforskning kun gjelder under gitte omstendigheter. Du må alltid lese slikt med en eller to klyper salt, innleder Skuterud.

Og akkurat dette er premisset for alle hans svar i saken: Ta det med en klype salt, og vær kildekritisk! Også til det Skuterud sier.

Dette er hans analyser av de utvalgte forskningsinnleggene fra Instagram:

«Tanter er like viktige som mødre»

Skuterud ler og rister på hodet.

– Dette gjelder virkelig kun under visse omstendigheter.

– Hvis det er betydelig konflikt mellom mor og datter i puberteten, kan kanskje en tante bidra godt. Eller i tilfeller der mor ikke stiller opp. Men i en normalutvikling vil mor alltid være viktigere enn tante. Så dette utsagnet vil jeg si er direkte feil.

Skuterud gir en kraftig 👎.

«Felles hat er fundamentet for gode vennskap»

– Det er klart det er et visst element av sannhet i at felles fiender kan styrke et vennskap. Vi mennesker har en tendens til å skape «dem og oss»-situasjoner.

– Men de virkelig gode vennskapene skyldes mange andre ting, som felles verdier og at man har vært der for hverandre i tunge situasjoner.

Skuterud gir derfor en 👎 for utsagnet.

«Å prompe foran partner tyder på godt forhold»

– Hehe, det kan jo være et tegn på at en har trygghet og ikke noe skammelighet. En form for tillit.

– Men jeg tenker samtidig at hvis man bare slipper alt ut overalt hele tiden, er det mangel på folkeskikk og kanskje respekt. Så, i visse doser.

Skuterud gir en 🥴 (bob-bob) til denne.

«Millenniumsfedre tilbringer mer tid med barna»

– Det kan nok stemme dette, i noen land og i et gitt tidsrom. Men det her er så vagt at det er vanskelig å si verken for eller imot.

Og det er akkurat dette Skuterud mener er den største svakheten til flesteparten av innleggene. Han mener det er tabloide overskrifter og få holdepunkter. De er vanskelige å både ettergå, verifisere eller å fullstendig forstå.

Norge i toppen av falske nyheter

– Mange vil nok tro på disse innleggene fordi de ønsker at det skal være sant, sier Steen Steensen.

Blant Skandinavia har Norge hatt størst økning i å utsettes for falske nyheter, viser Digital Consumer Trends 2024 fra Deloitte sin nye rapport.

Instagram er mest populært blant unge voksne, spesielt i aldersgruppen 16–34 år, ifølge SSB. Denne aldersgruppen er altså både mest på Instagram og mest utsatt for falske nyheter.

Internett består av mye falske nyheter. Steensen forteller at man skiller mellom desinformasjon (falske eller misvisende nyheter spredd med intensjon om å skade) og misinformasjon (falske eller misvisende nyheter spredd uten slik intensjon).

– Hvis man har noen kommersielle interesser av å poste slike ting, da heller man mer mot at det er intensjonelt. Man bruker catchy og tabloide overskrifter til «forskning» man vet lite av konteksten til.

Fordi disse Instagrambrukerne har stor følgerskara og ser ut til å tjene penger på spons i andre innlegg, blir Steensen særlig kritisk.

Steensens tips mot falske nyheter

– Vær kritisk til informasjonen du leser! Særlig når det virker for godt til å være sant. Se om de faktisk refererer til noe forskning eller noe konkret som du kan ettergå.

Selv er han kritisk til det meste han leser. Men om det plutselig skulle dukke opp en Instagrampost om en studie som viser at Manchester United faktisk er verdens beste lag, ville han gjort et unntak.

– Jeg tror det er mange som vil kjenne seg igjen i at man kanskje tror mer på det man ønsker skal være sant. Så forskning som sier at tre glass rødvin om dagen forskningsbevist er sunt, vil jo appellere.

Så, er Silje smart fordi hun ser på reality?

– Nei, jeg vet ikke med det. Jeg liker å observere og analysere situasjonene som skjer der inne, sier Silje Røed Olsen.

Ifølge psykologen Skuterud er det både òg. Han mener alle slags typer folk ser på reality TV. Intelligente og mindre intelligente. Han tror likevel at virkelig intelligente mennesker vil bli fascinert i starten, for så å kjede seg.

Skuterud runder av «sannhet eller løgn» med 👍 og 👎 for Instagrams utsagn.

Men selv gir Silje fullstendig blanke i om det tyder på at man er smart. Egentlig er hun kritisk til påstanden.

– Jeg ser på det fordi jeg synes det er gøy. Det er avkobling, og underholdende. Når jeg ser på det, mimrer jeg tilbake på min egen ungdomstid og hvilke kanskje «dumme» valg jeg gjorde da. Men det er en «guilty pleasure». Enkel underholdning!