Er det bra for villreinen om denne DNT-hytta blir fjernet? Forskerne ser hva som skjer

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.

Villreinen bruker ikke lenger kalvingsområdene rundt DNT-hytta Pyttbua. Skal DNT oppgradere hytta? Bør turismen i området begrenses? Forskere har simulert konsekvensene.

Oversikt over de mest sannsynlige korridorene for å forbinde alle kalvingsområdene i Reinheimen. (Illustrasjon: NINA)

Hele Reinheimen har vært brukt av villrein. Områdene rundt DNT-hytta Pyttbua i Puttbudalen var et kalvingsområde på 1980-tallet. 

Men økt menneskelig aktivitet har gjort at villreinen i dag ikke lenger nytter området. Villrein er både folkesky og en nær truet art. 

Forstyrrelser langs de historiske vandringsrutene hindrer dessuten kontakt mellom de ulike villreinflokkene i Reinheimen.

DNT ville oppgradere hytta

Da DNT søkte om å oppgradere Pyttbua ønsket nasjonalparkstyret i Reinheimen mer kunnskap før de behandlet søknaden. 

Styret ba derfor Norsk institutt for naturforskning (NINA) om en vurdering. 

NINA-forsker Manuela Panzacchi og kolleger har kartlagt den samlede belastningen av menneskelige aktiviteter i alle villreinområder. 

Over flere år har de også sett på hva som fortsatt er gode og tilgjengelige leveområder og vandringskorridorer for villrein. 

Dette har de gjort for å kunne simulere effekten av mulige tiltak. Det betyr at forskerne tester hvordan tiltak kan virke ved å bruke datamodeller og beregninger i stedet for å prøve dem i virkeligheten.

Datakart gir svar

De har simulert effekten av tiltakene vurdert av Nasjonalparkstyret for ulike årstider. Ulike kart gir et bilde av konsekvensene.

Her er to scenarier:

• Hva skjer ved stenging av DNT-hytta Pyttbua med tilhørende stier og skiløyper?
• Hva skjer ved stenging av Pyttbua med sti- og løypenettverk pluss stenging av veien og etablering av en parkeringsplass på stedet «Kabben»?

– Kartene gir for første gang et fugleperspektiv av hele det økologiske nettverket for villrein i Reinheimen, med kjerneområder for villrein, barrierer og korridorer innimellom. Dette er viktig også fordi det ikke finnes GPS-data for villrein i Reinheimen, sier Panzacchi.

Modellberegningene ser ut til å stemme godt med lokalkunnskap. De stemmer også med en database over viltobservasjoner og beliggenheten til gamle fangstgroper.

Modellene bygger på analyser av GPS data fra de 10 største villreinbestandene i Norge.

– Det viser at modellene kan fungere godt også i områder hvor vi ikke har GPS-data, sier hun.

Øker sannsynligheten for å gjenopprette forbindelsen innenfor villreinområdet

Resultatene viser at scenario 2, der alle de foreslåtte tiltakene gjennomføres, er det mest effektive med god margin.  Størrelsen på egnet leveområde for villrein vil øke.

– Dette scenariet øker også sannsynligheten for å gjenopprette forbindelsen til det nordlige området gjennom hele året, men spesielt under kalvings- og migrasjonsperioden, sier forskeren.

Graden av forbindelse innenfor området forventes å øke 6 prosent i kalvingsperioden. Dette tilsvarer en økning av gode og sammenhengende beiteområder på 19 kvadratkilometer. Det tilsvarer hele 2619 fotballbaner.

– Velplanlagte og målrettede avbøtende tiltak kan ha stor betydning for bestandens fremtid, selv om det tilbakeførte arealet prosentvis kan ser ganske lite ut, sier Panzacchi.

Hva skjer ved fjerning av Pyttbua, stier og skiløyper, samt plassering av en bom ved Kabben? (Illustrasjon: NINA)

Om scenario 2 skjer: Villrein får flere nye korridorer og 4 prosent mer bevegelsesmuligheter. Det tilsvarer 2616 kvadratkilometer. (Illustrasjon: NINA)

Kunnskap til nytte for villrein

Panzacchi understreker at modeller først og fremst gir et kunnskapsgrunnlag. De viser eksisterende og mulige forbindelser mellom kritiske områder. De gir en oversikt over samlet belastning i Reinheimen. 

Denne nye kunnskapen kan bli brukt av beslutningstagere som jobber for å forbedre tilstanden til villreinen, slik målene er i stortingsmeldingen «Ein forbetra tilstand for villrein».

Dyrene må føle seg trygge i området. Først da vil villrein skal gjenoppta bruken av tapte kalvingsområder og migrasjonsruter. 

Samene bruker begrepet «beitero». Derfor anbefaler forskerne å være ambisiøs når det gjelder avbøtende tiltak. 

– Scenario 2 er et viktig tiltak rettet mot en kritisk flaskehals. Det er viktig å huske at målet er å holde forstyrrelser i nærområdet på et minimum, særlig i kalvingsperioden og tidlig på sommeren, sier Panzacchi.

Han foreslår at flere tiltak kan vurderes i en helhetlig sammenheng. 

– Vi håper at kartene og resultatene som viser den samlede belastningen fra ulike menneskelige aktiviteter kan understøtte en god dialog med flere aktører. Målet er å finne de mest effektive løsningene for å sikre bestandens levedyktighet, sier Manuela Panzacchi. 

Referanse:

Manuela Panzacchi mfl.: Scenarioanalyser: evaluering av effekten av avbøtende tiltak for villreinen i Reinheimen-Breheimen. NINA Rapport, 2024.