Equinor spiller bort framtidas håpefulle

Foto: Skjermbilde fra spillet

De siste ukene har debatten rast rundt spillet «Energy Town» som Equinor har fått utviklet av PR-byrået We Are Futures.

Dette er et leserinnlegg

I spillet, som er utviklet for britiske skolebarn, skal barna planlegge en by som balanserer energiproduksjon, økonomi, miljø og lykke.

Selv sier Equinor at de ikke underdriver utfordringene vi står ovenfor. I et leserinnlegg i E24 11. juni hevder konserndirektør for kommunikasjon, Jannik Lindbæk, at det i spillet er «et klart premiss at vi må omstille energisystemet».

Vi gjennomførte spillet med glans ved å satse på kull og olje som eneste energikilder, og vi opplevde intet slikt premiss. I spillet kunne vi kompensere for alle utslipp fram til 2050 ved å anlegge to parker. Dessverre vil ikke planting av noen trær være nok til å kompensere for å fortsette vår avhengighet av olje og gass.

Å skulle fortsette å pumpe olje i 2050 er høyrisiko gambling med livsgrunnlaget vårt.

Ukentlig får vi nyheter om naturkatastrofer som rammer mennesker rundt om i verden, hendelser som vi vet forsterkes av klimaendringene. Spillet stopper i 2050. Verden kommer til å fortsette. Til den tid skal de som er barn i dag være en del av arbeidslivet, og da kan vi ikke tillate at de unge har blitt flasket opp til å tro at et “balansert energisystem” med fossile energikilder går sammen med et levelig klima. 

I spillet sidestilles energi, inntekter, sosial velferd og miljø som fire jevnbyrdige verdier. Til slutt får du en samlet poengsum, som summerer hvordan du har gjort det på de fire indikatorene. Problemet er bare at penger og energi ikke er en verdi i seg selv. Levende samfunn med tjenester folk ønsker, som ikke går på bekostning av framtidige liv må være målet, så får pengene og energien vi trenger for å oppnå dette tilpasses deretter. For vi kan ikke kjøpe oss ut av klimaendringene. I tillegg krever energiutbygging store areal og ressurser. Derfor må utgangspunktet være at vi sikrer nok energi, men ikke mer enn nok.

Equinor satser tungt på sponsing av aktiviteter for barn og unge, også i Norge. Selv sier de at de vil inspirere til naturfagsglede. Balansen mellom ‘nøytrale’ fakta og selektiv historiefortelling er hårfin. Selv om «Energy Town» ikke er rettet mot norske unge, reiser det noen spørsmål som er relevante også her til lands. Markedsføringsloven forbyr reklame rettet mot barn, men hva med når formålet ikke er å selge et produkt, men å bygge opp en merkevare og fortelle en historie som skal sikre legitimitet for olje og gass langt inn i fremtiden?

På Vestlandsforsking har vi utviklet og brukt klimaspill i forskningen vår. Vi erfarer at spill bør ha en fasilitator som kan forklare hvilke antagelser som ligger til grunn. Da kan vi få en god diskusjon rundt utfallet av spillet. Spill er gode verktøy med stort læringspotensial, men når vi som forskere utvikler spill, er vi underlagt strenge etiske regler. Da er det provoserende at Equinor kan hente inn et PR-byrå for å utvikle et spill de selv hevder er balansert, når vi vet at kunnskapsgrunnlaget de bygger på, og fremstiller som harde fakta, er bestridt.

Dette handler i bunn og grunn om makt.

Det virker som om Equinor har skjønt at de kan styrke sin egen posisjon i fremtiden hvis de sosialiserer barn og unge til å tenke på olje og gass som en viktig og riktig del av en rettferdig energiomstilling, og at omstillingen vanskelig kan gjennomføres med fornybar energi alene. Et slikt scenario måtte forutsatt en nedgang i etterspørsel av energi, men dette perspektivet var lite synlig i spillet. Det sies at kunnskap er makt, men her fremstår det mer som om makt er kunnskap. Kan vi som samfunn tillate at ressurssterke aktører som Equinor får definere ‘sannheter’ i samfunnet gjennom påvirkning av barn og unge?

Den norske stat eier rundt 70 prosent av aksjene i Equinor. I forrige uke ble næringsminister Cecilie Myrseth utspurt i Stortinget om de som hovedaksjonær vil hindre Equinor i å finansiere spillet framover. Ministeren viser til eierskapsmeldingen som sier at statens mål er “høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer”.

Hva som er bærekraftige rammer virker det til at Equinor og markedet selv skal få definere: “Et selskap vil i utgangspunktet ikke kunne skape avkastning og forbli konkurransedyktig over tid uten at det balanserer økonomiske, sosiale og miljømessige forhold“. Regjeringen går med på at Equinor kan si seg ledende i energiomstillingen, på tross av at 99,6 prosent av selskapets energiproduksjon fortsatt er fossil. Det kan ikke være for mye forlangt at vi som nasjon skal levere på våre internasjonale forpliktelser under Parisavtalen og handle i tråd med klimaforskningen. Også når en konsekvens av dette vil være å stille strengere krav og forventninger til Equinor sitt virke.