Ensomhet tar liv, men hva kan gjøres?

En norsk handlingsplan mot ensomhet er på vei. Forsker Thomas Hansen har noen bestemte ønsker for den.

Noen studier har sammenlignet helserisikoen ved alvorlig ensomhet med å røyke opptil 15 sigaretter daglig. Samtidig understreker forskerne at slike sammenlikninger er forenklinger. (Foto: Monkey Business Images/Shutterstock/NTB) .

Ensomhet er et av de største helseproblemene i verden, ifølge Verdens helseorganisasjon. Hver time dør rundt 100 mennesker av sykdommer der ensomhet spiller en rolle, ifølge en rapport fra 2025. 

Forskere har de siste årene koblet ensomhet til økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2.

– Ensomhet påvirker også kognitiv helse blant eldre og bidrar til økt belastning på offentlige tjenester. Det koster samfunnet mye penger. Derfor kalles ensomhet ofte «den nye røyken», sier Thomas Hansen, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Faglige råd på vei 

Forskerne vet mye om hva ensomhet er. De vet mye om hva som kan føre til ensomhet og hvilke helseeffekter det har. Men de vet mindre om hvilke tiltak som faktisk virker, mener Hansen.

Dette vil norske helsemyndigheter gjøre noe med. 

Veldig snart leverer en gruppe fagpersoner fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet faglige anbefalinger til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Rådene skal vise hvordan det offentlige kan forebygge og redusere ensomhet. 

De inngår i forberedelsene til en handlingsplan mot ensomhet som myndighetene nå skal begynne å jobbe med. 

Det er for tidlig å si noe om tidsaspektet for det videre arbeidet, skriver departementet i en e-post til forskning.no.

Bør være konkret

Thomas Hansen har selv gitt faglige råd til helsemyndighetene. 

Han forteller at flere land allerede har en nasjonal strategi eller en handlingsplan mot ensomhet. Ofte er tiltakene ganske generelle og overordnede. 

En handlingsplan bør være nokså konkret og basert på kunnskap, synes han. 

Planen bør se til forskning og til lovende tiltak fra andre land. Den bør foreslå konkrete tiltak innenfor blant annet arbeidsliv, skole, lokalsamfunn og frivillighet, mener Hansen. 

Sosial resept

Effektene av de vanligste tiltakene er små og usikre. Og vi vet lite om langtidseffekter av forebyggende tiltak eller hva som er mest kostnadseffektivt, mener Hansen.

Et tiltak som han selv er særlig opptatt av, er en såkalt sosial resept mot ensomhet. Dette har vært prøvd ut i 30 land, og det forskes en del på effektene, forteller han. 

Kort forklart handler sosial resept om at fastlegen og andre som jobber med helse, i større grad ser pasientens sosiale situasjon som en del av helsa.

I stedet for – eller i tillegg til – medisiner og helsehjelp, kan pasienten få hjelp til å søke seg til sosial aktivitet og fellesskap.

Dette skjer gjennom et mellomledd, for eksempel en frivillighetskoordinator i kommunen eller en person i den kommunale helsetjenesten med oversikt over lokale tilbud og møteplasser.

– Denne personen jobber sammen med pasienten for å finne aktiviteter som passer, alt fra kor og møteplasser for seniorer til frivillige tilbud. 

Det handler ikke bare om å gi informasjon, men også om å støtte personen i faktisk å møte opp. Kanskje til og med bli med de første gangene, sier forskeren. 

Thomas Hansen har gitt helsemyndighetene faglige råd om tiltak mot ensomhet. (Foto: OsloMet)

Kan hente lærdom fra andre

Folkehelseinstituttet har levert to kunnskapsoppsummeringer om effekten av tiltak mot ensomhet til Helsedepartementet.

– En generell lærdom er at effektene varierer med type ensomhet og årsak til den og med den enkeltes bakgrunn og interesser, sier Hansen.

– Erfaringene fra sosial resept vil inngå i de faglige anbefalingene som et eksempel på et tiltak det kan være relevant å hente lærdom fra. Samtidig må man vurdere hvor overførbart dette er til norske forhold.

Tallene varierer voldsomt 

Så hvor mange ensomme er det egentlig her i landet?

Tallene spriker enormt. Det kommer an på hvordan spørsmålene stilles, hvordan ensomhet defineres og hvor grensen settes, sier Hansen.

– Avhengig av målemetode, kan man få alt fra 5 til 50 prosent ensomme i Norge. 

Det har vært en tydelig økning i rapportert ensomhet blant unge de siste 15 årene. 

Samtidig spør forskerne seg om det skyldes en reell økning eller om det også handler om økt åpenhet. 

– Ensomhet har blitt et mer tilgjengelig begrep, og flere kjenner seg igjen i det og rapporterer det i spørreskjemaer, sier Hansen. 

Forskerne har begrensede muligheter til å skille dette helt klart. 

– Ensomhet kan ikke måles objektivt – det finnes ingen «elektrode» vi kan bruke for å sjekke om noen faktisk er ensomme.

Likevel ser forskerne denne utviklingen i mange land, særlig i Vesten.

– Blant unge har ensomheten økt parallelt med utbredelsen av smarttelefoner og sosiale medier, og man antar at det er en sammenheng der, sier forskeren. 

Ensomheten går ned blant eldre

Blant eldre har faktisk andelen ensomme gått ned de siste tiårene. 

I 1995 rapporterte 42 prosent av de over 70 år at de var ensomme. I 2019 var det 26 prosent. Det viser en ny studie fra Nasjonalt senter for aldring og helse og Folkehelseinstituttet. 

Men utviklingen gjelder ikke de aller eldste, de over 85 år. Blant dem har ensomheten vært nokså stabil, forteller Hansen. 

– Det tyder på at det er sider ved den siste fasen av livet som er krevende og isolerende, også i dag. 

En dobling av ensomme eldre?

At ensomhet går ned blant eldre, er gode nyheter. Men framskrivinger av ensomhet blant personer over 70 år viser likevel at ensomheten kan fordobles mot 2050. 

Så selv om færre føler seg ensomme prosentvis, vil antallet eldre øke kraftig fordi vi lever lenger og det blir flere eldre. 

– Når det er et politisk mål at flest mulig skal bo hjemme lengst mulig – ofte uten familie i nærheten – kan det bidra til økt ensomhet. Det er en utvikling vi bør være oppmerksom på, sier Hansen. 

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev