Enorme summer ut av landet. Her er vindkraftens norske tapere

– Jeg føler sorg. Naturen blir jo ødelagt. Jeg har vært her siden jeg var liten. Foreldrene mine har vært her. Men nå er heia, som jeg vil kalle vår Nordmark, gjort til et industriområde, sier hytteeier Annbjørg Rusdal.

Fire kilometer innover fjellet med snøskuter, til et fjellvann. Her har familien til Annbjørg og Tom Leif Rusdal funnet roen siden 60-tallet. Hytta ligger naturskjønt til i Agder-kommunen Sirdal.

Men i 2019 ble et hytteliv i sus og dus til et hytteliv med sus og dur. Da ble de ufrivillig nabo med et av Norges største vindkraftverk. Lyden det lager minner om et fly som skal ta av.

– Vi hører ikke fuglekvitter og sus fra bekken lenger. Når det bråker som verst, reiser vi hjem. Da får vi ro og fred igjen, forteller Annbjørg Rusdal.

Den nærmeste av de 51 vindturbinene i Tonstad Vindpark er 850 meter fra solveggen på hytta.

Vingespennet er 140 meter, like langt som én og én halv fotballbane. Vindturbinene strekker seg 200 meter i været. På toppen blinker røde lys om natta.

– De er monstre. Det er helt forferdelig. Lyd og lys og larm hele tiden, sier hun.

– Naturen og lokalsamfunnet betaler

Mens Rusdal sørger over tapt natur, tjente fondet Susi Partners store penger på vindkraftverket.

Etter at Tonstad Vindpark åpnet i 2019, tok det ikke lang tid før norske strømkunder fikk tidenes høyeste strømpriser.

Staten punget ut med milliarder i krisepakker. Og kraftprodusentene håvet inn.

Fra 2019 til 2023 ble det tatt ut 471 millioner kroner i utbytte fra vindkraftverket på Tonstad.

– Naturen og lokalsamfunnet betaler jo prisen, mens det er private aktører som får pengene, sier Annbjørg Rusdal om tallene.

Bidro Susi i det minste med skatt på de enorme utbyttene fra bruk av norsk natur?

Det nekter fondet å si noe om. NRK har bedt om innsyn fra Skatteetaten. Også de nekter å opplyse hva fondet betalte i skatt på disse utbyttene.

Susi holder til i skatteparadisene Luxemburg og Sveits. Norge har regler for å hindre at penger sendes gjennom lavskattland for å unngå skatt på utbytter.

Men skattesystemet gjør det mulig for utenlandsk eide selskaper å unngå skatt på utbytter fra Norge. Det gjelder disse landene.

Det er kanskje ikke så rart at norsk vindkraft de siste årene har vært veldig populært blant utenlandske investorer.

Utenlandske dominerer

NRK kan nå avdekke at utenlandske eiere kontrollerer hele 70 prosent av norsk vindkraft.

Det viser NRKs kartlegging av eierne av norsk vindkraft. Tallene er per 1. januar 2024.

Flere av vindkraftselskapene har eiere i land som Luxemburg, Sveits, Nederland og Cayman Island. Felles for disse landene er at de regnes som skatteparadis.

Fra 2019 til 2023 betalte de utenlandskeide vindparkene i Norge 795 millioner kroner i utbytte.

Det viser en gjennomgang av vindkraftselskapenes regnskaper.

Skulle få 50.000 kroner

Mens vindkraftanleggene ga store utbytter, fikk hytteeierne småpenger.

Da vindkraftverket på Tonstad ble bygd ut, fikk Rusdal tilbud om inntil 50.000 kroner fra utbyggeren.

– Det skulle dekke utskifting av tre vinduer og én dør i hytta, sier hun.

Rusdal ba selv om et pristilbud på å støyisolere hytta.

– For tre år siden var kalkylen fra snekkerfirmaet 700.000 kroner for å lydisolere hytta for at vi kunne få det noe i nærheten av sånn det var før, i alle fall inne i hytta, sier hun.

På et møte med utbyggeren fikk hytteeierne foreslått at de kunne installere støyisolerende luftventiler, ifølge Rusdal.

– Men det finnes ikke noe sånt.

– Hvordan vet du det?

– Jeg har jobba 32 år på Nordan vindusfabrikk, så jeg kan litt om vinduer.

Det var konsulentselskapet Multiconsult som bisto utbyggerne med konsesjonssøknaden, byggingen av vindparken og i dialogen med hytteeierne.

NRK har stilt dem spørsmål om summen på 50.000 kroner, forslaget om støyisolerende ventiler og motstanden fra hytteeierne.

– Multiconsult har utført det ovennevnte arbeidet som rådgiver for eierne, og henviser til eierne for spørsmål knyttet til inngåtte avtaler, sier senior kommunikasjonsrådgiver Cato A. Mørk.

Vant i retten

Hytteeierne nektet å godta 50.000 kroner i kompensasjon. Da ble tilbudet økt til inntil 150.000 kroner.

Hvis de godtok avtalen, måtte de «aksepterer å tåle enhver ulempe som dette måtte innebære for eiendommen og hytten, herunder knyttet til støy og skyggekast», står det i det ene avtaledokumentet.

Annbjørg og Tom Leif Rusdal nektet å skrive under.

– Hvis vi skrev under, hadde vi ikke lov til å klage på noen ting om vindkraftverket og utbyggingen.

De og noen andre hytteeiere tok saken til retten. Etter to runder endte Rusdal opp med 200.000 kroner som kompensasjon for støy og verdifallet på hytta.

Men familien Rusdal sier at de mistet ikke bare freden på hytta. De mistet også turområdene de har brukt i tiår. Store deler av året er disse områdene farlige, på grunn av faren for iskast. Det vil si is som blir slengt fra rotorbladene på vindturbinene.

I retten mente Annbjørg og Tom Leif Rusdal at dette burde kompenseres.

– Siden hytta var utenfor iskastsonen, mente retten at det ikke var relevant, sier Tom Leif Rusdal.

Sluttet å bruke hytta

En annen av hytteeierne som tok saken til retten, var Jon Inge Øksendal. Hans hytte er 455 meter fra nærmeste vindturbin.

– Søsteren min og jeg er nærmest oppvokst på den hytta, det er som et barndomshjem nummer to. Men etter utbyggingen, har vi egentlig sluttet å bruke hytta.

– Hva gjør det vanskelig å bruke hytta?

– Det er spesielt lyden. En venninne beskrev det veldig godt: Det høres ut som en blandemaskin som står og durer hele tiden, forteller Øksendal.

– Hva gjør dere fremover?

– Nå er konsesjonstiden på 25 år, men jeg regner med den blir utvidet. Hytta bare står der, men vi gjør noe vedlikehold. Vi har ikke lyst til å la den falle i ruiner, svarer hytteeieren.

Foto: Lars Thomas Nordby / NRK

Foto: Lars Thomas Nordby / NRK

Vil bygge ut mer

I fjor sommer solgte Susi Partners vindkraftverket til Hafslund for en ukjent sum.

Gevinster fra slike salg er skattefri.

Hafslund ønsker å fortette og utvide kraftverket på Tonstad.

– Hvis det skjer, mister vi de siste turområdene vi har igjen her, sier Annbjørg Rusdal.

Vi har forståelse for at det er motstand mot mer vindkraft på Tonstad, sier Kristin Lian, som er administrerende direktør i Hafslund Kraft.

– Men vi har et eksisterende kraftverk der. Vi har muligheten til å fortette og utvide det uten store naturinngrep. Vi kan bruke eksisterende veier. Det betyr at vi får mye kraft veldig skånsomt.

– Hvordan opplever dere generelt mottakelsen i Sirdal?

– Det vi vet og det vi hører, er at mange i kommunen er glad for at kraftverket nå er norsk, offentlig eid. Og vi forsøker så godt vi kan å ha god dialog med Sirdal kommune og lokalsamfunnet, svarer Lian.

– Hvilke verdier gir dere lokalt?

– Kraften fra Tonstad sikrer norske industriarbeidsplasser. I tillegg gir Tonstad cirka 35 millioner kroner i årlige inntekter til kommunen, svarer Lian.

Kommunene styrer over hvem som får lov til å bygge vindkraft hos dem. Sirdal-ordfører Jonny Liland (Ap) har ikke svart på NRKs henvendelser.

Kommunen har ikke svart hvor mye de har fått i skatt fra vindkraftverket.

– Knapper og glansbilder

Kommunene får lite igjen for vindkraft, mener Øivind Anti Nilsen, som er økonomiprofessor på Norges Handelshøyskole.

– Det kommunene sitter igjen med er nesten litt knapper og glansbilder, sånn som det har vært. Jeg har full og hel forståelse for at en kommune ikke har lyst til å gi så mange konsesjoner, for det er store områder som båndlegges her.

Vindkraftverkene gir få arbeidsplasser, sier Nilsen, som har forsket på vindkraft.

– Dette er jo høyteknologiske installasjoner som ikke skaper arbeidsplasser. Vedlikehold og overvåkning skjer fra andre steder.

Han er derimot ikke kritisk til de utbyttene som går ut av landet. At utenlandske eiere sitter igjen med store utbytter fra investeringer i norsk vindkraft, kan sammenlignes med investeringene oljefondet gjør i utlandet, mener Nilsen.

– Moralsk så har jeg derfor problemer med å se at dette skal forferde nordmenn.

– Tar naturen ifra oss

Vindkraft er en fornybar ressurs.

Rusdal mener likevel at vindkraftverket de er hyttenabo med er lite miljøvennlig. Hun forteller om moltemyrer som er gravd vekk, gode fiskevann er fylt med stein og turområder er blokkert.

– Det er behov for grønn energi. Hvilke tanker gjør du deg om dette?

– De har sprengt vekk fjelltoppene, lagd det flatt som fotballbaner, for så å plassere turbinene oppå. Veiene som går mellom turbinene her er mye bredere enn E39. Alle snakker jo om at vi skal bevare naturen, men her er det stikk motsatt. De tar naturen ifra oss.